Land-distanseløperen

Glade løpere fra Land. Fra venstre Morten, Geir Arild-bror, meg og Liumsbrødrene Oddgeir og Knut.  JAAAAAA! Trening lønner seg. Strevet tilbakebetales med renter. Hytteplanmila er mitt nye favorittløp.  Perfekt fra boller til burritos, fra topp til tå, fra begynnelse til slutt, fra start til mål. Jeg hadde et mål om å komme under 37.30. Og hva viste klokka mi da jeg kom i mål??? Jeg må riktignok korrigere dette litt. Det ble en liten skuffelse når de offisielle tidene ble slått opp. Offisiell tid var 37.01 . Pytt. Dette må ikke vippe meg av pinnen. Jeg klinte til og løp 29 sekunder bedre enn målsettingen. Vel, for en skikkelig gjennomgang av opplevelsen kan det være lurt å gå et par dager tilbake:

Hytteplanmila nærmer seg. Vi er inne i den siste uka med forberedelser. En godt gjennomført Dokkarunde ga meg god motivasjon til fire gode treningsuker før Hytteplanmila. Nå har tre uker gått. De to første ukene var gode uker med henholdsvis 60 og 70 km løping, minimalt med rolige turer. Jeg fikk skviset inne mange økter til tross for høstferie, familieweekend i Oslo, hyttetur på fjellet og folkehelsekonferanse på sashotellet.  Det var fint å løpe i gamle trakter i Oslo. Det ble ei økt opp gjennom Bislett, sagene, Torshov og Akerselva. Ei økt rundt Bygdøy og tilbake den gamle intervallene langs Frognerkilen, og ei lett mårråøkt i Frognerparken (sammen med sikkert ti PT'er som svingte pisken bak pesende smågrupper. ) Forrige uke ble litt mer hektisk, og ukas treningsplan ble såkalt omkalfatret.  Jeg fikk hentet meg litt inn helga. Det ble tre økter hvorav ei hard 500-metersøkt langs riksvegen i bekmørtna.  10x500 med 45 sek pause ble snittet på 1.39. Det var jeg fornøyd...

Det er tendenser til en ny joggebølge for tiden. Mange som ikke har løpt særlig på mange år, snører for tiden på seg joggeskoa og tar fatt på kilometerlange stier og veier opptil flere ganger i uka. Løping er enkelt. Noe av den enkleste formen for trening som finnes. Kun gåing kan vel sies å være enklere. Men i disse dager så er det ikke bare løpinga i seg selv som fanger folket. Det har kommet så mye annet rundt, litt sånn spinoff-aktig. Det er barfotsko, lavdroppsko med tynn såle, lavdroppsko med tykk såle, terrengsko for alle slags terrengvariasjoner, kompresjonstights, kompresjonsstrømper, pulsklokker, GPS-klokker, høydemålere, endomondo, stravasegmenter, løpeblogger, nettbaserte løpegrupper med mer. I tillegg stilles det store krav til kunnskap (og forvirring) rundt treningsmetoder. Olympiatoppen og NTNU (Oslo vs Trondheim) har nøret opp i forvirringen rundt utholdenhetstrening. 4x4-treningen har gått som en farsott gjennom landet, fra langrennseliten via mosjonisten til hjert...

Dokkarunden 2013 er vel overstått. I bakrusen etter Oslo Maraton kunne dette lille løpet skilte med 23 stk startende i konkurranseklassa. Jeg våknet også opp i bakrus, men det av den mer bokstavelige typen. Et 40-årslag på lokalet måtte gjestes på lørdagskvelden. Ei flaske vin, et par velkomstdrinker og natterangling er god oppladning til en 10 kilometer. Barnepassere sørget for at jeg kunne sove lenge på morgenen (07.30!), så bakrusen ga ikke særlige utslag på morgenkvisten. Etter et par morgener med bortimot rim i graset, våknet vi på lørdag opp til fem-seks plussgrader og lettskyet vindstille vær. Det kom altså til å bli ypperlige løpsforhold. Løpet startet klokka 13, så det var god tid til både kaffe, flerfoldige glass vann og noen brødskiver før jeg pakket sekken og ikledde meg shorts med høy splitt, singlet og slarkete tigthts. Før start På Dokka stadion hadde det allerede stimlet sammen både arrangører og løpere halvannen time før løpsstart. Etterhvert dukket det opp flere ...

Førstkommende søndag (22.sept) går årets Dokkarunde av stabelen med start og mål på Dokka stadion. Et godt gjemt perle av et arrangement. Løpet har et premiebord av uante dimensjoner. Jeg tror faktisk det har vært flere premier enn deltagere. Det takket være Bjørn Bjørnengs mangeårige innsats mot handelstanden på Dokka. Selve løpet går i fine omgivelser med variert underlag og passe krevende kupert. At løypa er akkurat 10 kilometer er også fint, selv om det ikke er noen direkte perseløype. Til det er medbakkene litt i bratteste laget og stipartiene mot slutten litt for hastighetsbegrensende.

I går, søndag, skulle Drammen legges under mine føtter (og mange andres føtter). Jeg har gjennom hele sommeren sett frem til noen raske 10 kilometere. Nå var tiden inne for å komprimere sesongens 2500 løpte kilometre til 10 kilometre i flate Drammensgater. Etter to druge timer i bil ankom jeg elvebyen i god tid før start. Jeg rakk å kjøre gjennom store deler av løypa med bil før jeg hentet startnummeret på Joggen Sport. Der ble jeg også nesten påtvingt et par adidas adios 2, men fikk vridd meg unna. Ikke det at jeg har noe imot skoa. De satt som skudd da jeg prøvde de. Men jeg liker ikke å gjøre spontankjøp. Kanskje jeg kjøper den etter noen ukers betenkningstid. I dag skulle jeg uansett løpe med mine særdeles gode asics gel tarther. Været var knall. Tilnærmet vindstille og sol fra en ørlite sløret himmel. Graderstokken dro seg opp mot 20 grader ved løpsstart. Løpere snublet inn fra alle kanter av Bragernes torg.  Men hvor var starten? Jo start og mål var godt gjemt 50 meter in...

Det drar seg mot konkurranse. Til helga er det 10 kilometer i Drammen som gjelder. Jeg håper og tror at den er ganske lettløpt, slik at jeg har muligheter for ei god tid. August ble en god treningsmåned med 280 kilometer fordelt på 20 økter. Mange gode kvalitetsøkter. Denne uka blir en liten formspissingsuke mot søndagen i Drammen. På søndag samlet jeg en liten gjeng for en komfortabel rolig langtur på 20 kilometer i nydelig høstvær. Espen Ringoms begrep ”gratiskilometer” kunne ikke vært mer passende.  I går gjennomførte jeg den første av ukas to hardøkter. Skulle kanskje kun kjørt ei hardøkt før helgens konkurranse, men jeg synes jeg må ha ei intervall-økt og ei vanlig gjennomkjøring for å få ei god treningsuke. Helgas konkurranse er tross alt bare et delmål mot Hytteplanmila.   I går planla jeg som skissert på post-itlappen (ja det må vel være slik det skal skrives. Vi er vel ikke for orddeling, er vi vel?). Pyramideintervall på bane med andre ord. D...

Økta er egentlig hentet tilbake fra vinteren 2002/2003. Da var dette ei økt som vi kjørte jevnlig ca annenhver uke i Ekeberghallen gjennom vinteren. Mot våren ble den strippet ned til 3(7x200). Selv om det nå er sommer og midt i oppkjøringsfasen velger jeg å opprettholde mengden på 30 repetisjoner. Det er tross alt ti kilometer som nå er konkurransedistansen, ikke 1500 meter.  Jeg er av den oppfatning at jeg responderer godt på slike kortintervaller, og er vel av den såkalte "fast-twitch" typen.( Les mer om dette i denne interessante artikkelen om intervalltrening:   http://beta.active.com/running/articles/use-interval-training-to-hit-your-5k-and-10k-potentia l Farten antar jeg kommer til å ligge på ca 3000-konkurransefart. Kanskje 38 sek i snitt er litt vågalt. Jeg får kanskje starte på 40. Det er tross alt god overfart i forhold til 10km-konk. Piggskoa tas på etter første serien.  Etter endt økt:  Oioi. Det ble ei kjempeøkt! Meget fornø...

Ingenting er så artig som formfremgang. Da er alle treningsmetoder artige. Nå har baneløping også blitt artig igjen. Gamle harde intervaller med kamp mot rundetidene.  Den gode formutløsningsøkta 5x1000 med tre minutters pause ble hentet frem på papiret i løpet av en kontorlunsj. Men hva slags tempo skulle jeg begi meg ut på.... 5000 konkurransefart? Ja det tror jeg er ganske vanlig på ei slik økt. Men hva er 5000-farta mi for tiden? Forhåpentligvis ned mot 3.30 på kilometeren. Da satser jeg på det, et snitt på 3.30 vil jeg være fornøyd med. Det gir 84-runder. 42 ved passering 200.  Nå var tiden inne for å gå ned i kjelleren for å tørke støvet av piggskoa. Kanskje seks-sju år siden forrige gang jeg klemte tærne inn i de.  Og det var en digg følelse! Så lett og smooth det føltes. Jeg var riktignok litt spent på reaksjonene i leggene, men jeg tok sjansen. Jeg har jo løpt endel med ds racern siste tiden. Nå skal jeg riktignok ikke løpe noe baneløp i høst,...

Noen av Landløperne var litt bitt av vm-basillen. Det var riktignok mange likheter mellom Moskva og Land denne onsdagskvelden i august 2013: Temperatur godt over 20 grader og et startfelt på størrelse med et finaleheat på 800 meter. Kanskje det er nettopp på 800 meter at Usain Bolt og Mo Farah kommer side om side over mål. Det var knyttet spenning til denne storslagne duellen ved renseanlegget på Dokka. Duellen mellom de alltid halvtsatsende Vestrumsbrødrene. Mens storebror prøvde Bolts utpsykingstaktikk gikk lillebror for den litt mer harmløse og ikke like fryktinngytende Mobot-poseringen til Mo Farah. Det storebror kanskje glemte var at det skulle løpes 3500 meter, noe som ikke favoriserer en sprinters egenskaper. 

Sommerferiens trening har gått som forventet. At det har gått som forventet vil ikke si at det har gått som planlagt. Hmmm, det er kanskje et tegn på at planleggingen ikke har vært helt realistisk… Sommerferieøktene har ofte blitt feriepreget …(!). Det vil si litt lapskausaktig. Lite gjennomtenkte økter og lite kvalitetsøkter. Heller ikke veldig mye kilometersanking. Enkelte uker har jeg vært oppe i 70 kilometer, men andre har vært nede i 25. Snaue to ukers campingferie i telt med to unger og ”kjæring” (Beklager uttrykket Anne Mari, men det var egentlig det som passet i denne sammenhengen) gjorde også at det ble igjen lite energi til solide løpeturer. Timesvis med bilkjøring, blodsukkernivåer på berg- og dalbanetur, leting etter gode campingplasser, rigging av 16m2 stort hustelt, oppblåsing av liggeunderlag, ut med alt utstyr, handle mat, fyre opp stormkjøkken, lete etter lekeplasser og sanitæranlegg, desperate forsøk på å roe ned ungene leeenge etter ordinær sengetid, for så ved nærme...

Fy for ei gørr reklame. Pelle (eller var det proffen?) er ikke den samme lenger. Uansett... Litt mengde må til. Ferien inneholdt ikke de store treningsmengdene. Innlegg om det er i tura.... Nå er hverdagen igang igjen, og jeg ser at langturpulsen ikke helt står i stil med nivået før ferien. Det er et tegn på at jeg må skjerpe meg. I dag ble det to økter, en slags dagens dobbel. Løping til og fra jobb med andre ord. To ganger elleve kilometer. Mårråøkta går som regel rolig. Jeg bestemte meg for å holde pulsen under 140 noe som er lav sone to for meg. Det gikk greit til Lyngstrand og sånn litt over halvveis, men som vanlig overstyrer kilometertider pulsen og jeg lar meg rive med. Jeg så utover i økta at jeg kunne komme inn til et snitt på fem blank på kilometeren. Men da måtte jeg bryte 140-grensa med kanskje ti slag siste kilometeren. Selvsagt gjorde jeg det og krøp faktisk godt opp i sone 3 siste 500 meter i motbakke. Men så snittet jeg på 4.59 også da..... Hmmm er dette et godt ell...

Ja, uten tvil med Asics-sko. Det merket har fulgt meg jevnt i femten år, med noen skuffende unntak. Den lesten passer meg meget godt. Men nå er det ikke snakk om sko, men om standardiserte løpeprogrammer. Det er visst litt "in" for tiden det å kjøpe eller melde seg på et 8-12 ukers opplegg fra en eller annen, et eller annet. Det være seg maratonprogrammet til Marius Bakken, tilpassede programmer på jogg.se, løplabbet.no, garmin.no og sikkert et hundretalls andre. Jeg dumpet mer eller mindre tilfeldig over Asics sitt opplegg (sikkert gjennom reklamemodulen på kondis.no) Jeg har mer enn nok kunnskaper til å skreddersy et program til meg selv, men tenkte det kunne være en fin inspirasjon til nye økter, samt se om jeg klarer farten de foreslår på hardøktene. Jeg har selv plottet inn målet mitt på 10 km i oktober. Jeg følger ikke programmet slavisk, jeg bruker det jeg har lyst til. Dessuten så er programmet veldig forsiktig i de første ukene. Nesten som om jeg aldri har...

Kall det gjerne en kontaktannonse. Jeg ønsker jo tross alt å komme i kontakt med andre gjennom dette innlegget. Begynner jeg å bli desperat, er det en krise som siger innpå eller er det bare en følge av naturlig samfunnsutvikling...? Jeg søker løpsfolk med erfaringer, tips eller råd fra utenlandske løpsarrangementer vel verdt å besøke.

2013 er året  for å stokke om litt på årstidene. Jeg hadde trening i sommervær i vinterferien (Kenya), og har nå vintertrening i sommerferien.  Juli er for friidrettsfolket en måned som fører oss tilbake til grunntreninga, ofte omtalt som vintertrening. "En formtopp kan ikkje vara evig veit du.." Det skal igjen sankes kilometer noen uker før man begynner å spisse formen igjen mot slutten av august og frem til oktober. For min egen del så har jeg blinket meg ut noen raske 10 km i løpet av høsten så treninga blir etterhvert styrt i den retningen. En 10 kilometer i Drammen , Furumomila og Hytteplanmila er de som står på lista enn så lenge, i tillegg til det lokale løpet Dokkarunden som er en fin 10 kilometer i variert og lettkupert terreng.  De siste ukene har blitt preget av litt mindre strukturert løping. Mye lapskaustrening vil kanskje noen hevde. Men etter det jeg har plukket opp av skriblerier rundt det etter hvert så berømte Marius Bakken-programmet, så kan også ...