Dobbel dose..... Hmm de funkar for mæ!

Fy for ei gørr reklame. Pelle (eller var det proffen?) er ikke den samme lenger. Uansett...
Litt mengde må til. Ferien inneholdt ikke de store treningsmengdene. Innlegg om det er i tura.... Nå er hverdagen igang igjen, og jeg ser at langturpulsen ikke helt står i stil med nivået før ferien. Det er et tegn på at jeg må skjerpe meg. I dag ble det to økter, en slags dagens dobbel. Løping til og fra jobb med andre ord. To ganger elleve kilometer. Mårråøkta går som regel rolig. Jeg bestemte meg for å holde pulsen under 140 noe som er lav sone to for meg. Det gikk greit til Lyngstrand og sånn litt over halvveis, men som vanlig overstyrer kilometertider pulsen og jeg lar meg rive med. Jeg så utover i økta at jeg kunne komme inn til et snitt på fem blank på kilometeren. Men da måtte jeg bryte 140-grensa med kanskje ti slag siste kilometeren. Selvsagt gjorde jeg det og krøp faktisk godt opp i sone 3 siste 500 meter i motbakke. Men så snittet jeg på 4.59 også da..... Hmmm er dette et godt eller dårlig tegn? Jeg blir aldri helt sikker.
Økta etter jobb planla jeg litt annerledes. Med kun en hurtig tur tidligere i uka bestemte jeg meg for litt mer fart. 500 fort og 500 meter rolig. På den måten kom jeg meg fort hjem og fikk litt tilvenning til raskere tempo. Det ble tilsammen åtte 500-metere. Progressive sådan. Tid litt avhengig av terrenget, men de lå mellom 1.35 og 1.51. Det jeg kan ta lærdom av er at jeg må løpe litt mer i overfart fremover. Dvs raskere enn 3.40/km. For intervallene som gikk i 3.40-fart var ikke særlig behagelige. Jeg måtte jobbe som besatt! Pausene gikk i 5.30-fart.
Så det passer bra at Asics-programmet jeg følger akkurat nå går inn i en "fartsperiode" med mer vekt på intervaller. Noe må gjøres for å klare å holde 3.45-fart sammenhengende over flere kilometer.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Seiglivede myter om tredemølla

Bilde
Jeg hører på podcaster når jeg løper mine rolige turer. Podcasten "I det lange løp" av Jann Post oser av god kvalitet, med mange interessante temaer og personer. Selv om både Jann Post og Kristian Ulriksen er ganske ferske løpere, så er de godt oppdaterte på løpefronten, både sosiokulturelt og treningsfysiologisk. Samtidig sørger de for ekstra kvalitet av ypperste klasse med jevnlige innslag av intet mindre enn Sindre Buraas og Sondre Norstad Moen. Det fremkommer mye god treningsprat i den podden, av god kvalitet. Det er godt med erfaringsbasert kunnskap. Jeg kunne alltids ha diskutert mange av de treningsfaglige momentene som kommer frem, men med en ydmykhet rundt hva som er fasit. Men det er en ting som nå har kommet frem i de siste episodene av podcasten som er direkte feil, og som er en seiglivet mye innenfor løpingen. Her vil jeg driste meg til å korrigere litt. Førstemann som tok feilskjæret var Sindre Buraas. Jeg siterer fra podcastepisode 9 "Tredemølle
Les den spennende fortsettelsen her.

Fagsnadder: Høy puls hos uerfarne løpere.

Bilde
Det er tendenser til en ny joggebølge for tiden. Mange som ikke har løpt særlig på mange år, snører for tiden på seg joggeskoa og tar fatt på kilometerlange stier og veier opptil flere ganger i uka. Løping er enkelt. Noe av den enkleste formen for trening som finnes. Kun gåing kan vel sies å være enklere. Men i disse dager så er det ikke bare løpinga i seg selv som fanger folket. Det har kommet så mye annet rundt, litt sånn spinoff-aktig. Det er barfotsko, lavdroppsko med tynn såle, lavdroppsko med tykk såle, terrengsko for alle slags terrengvariasjoner, kompresjonstights, kompresjonsstrømper, pulsklokker, GPS-klokker, høydemålere, endomondo, stravasegmenter, løpeblogger, nettbaserte løpegrupper med mer. I tillegg stilles det store krav til kunnskap (og forvirring) rundt treningsmetoder. Olympiatoppen og NTNU (Oslo vs Trondheim) har nøret opp i forvirringen rundt utholdenhetstrening. 4x4-treningen har gått som en farsott gjennom landet, fra langrennseliten via mosjonisten til hjert
Les den spennende fortsettelsen her.

Trening til ultraløp. En nybegynners erfaring.

Bilde
Her fra et særdeles godt forsøk på kretsrekorden i høyde for menn senior, Oppland. 2.01. Året var vel 2002 eller noe. Jeg legger skylda på vinden. Blåbærmyra stadion på Fagernes.  Det har gått ca fire måneder siden jeg bestemte meg for å trene meg opp til ultraløp sommeren 2015. Min løpshistorikk i korte trekk er at jeg har løpt mer eller mindre de siste 20 årene, de tidlige årene med fokus på mellom- og kort langdistanse (800m-5 km) og de siste to-tre årene mot 10 km og opp til halvmaraton. Ukemengden har variert mellom 30 og 70 km per uke. Men det er først de siste to-tre årene at jeg har ligget jevnt på 50-70 km i uka. De siste årene har det vært lite annen trening enn løping. Men tidligere år har jeg trent variert hvorav flere år har gått med til eksplosive idretter som høydehopp (med et sabla godt forsøk på 2.01) og volleyball (fra 4. div og opp til 1.div). Det er et relativt langt sprang mellom høydehopp og ultraløping opp mot 100 km. Kanskje det er å legge lista litt vel
Les den spennende fortsettelsen her.