Land-distanseløperen

Løping gir meg så mangt. Det er en måte å holde kroppen i form på. Det er en måte å få ut frustrasjon og psykisk stress (kan alltids lure på om det er et slags bokstavelig forsøk på å løpe fra noe riktignok...). Det er et mentalt pusterom hvor jeg er en time eller to helt i min egen tankeverden med en taktfast pusterytme som et meditativt mantra. Løping er sosialt., også når jeg løper alene. Flere av oss Land-distanseløpere er på en måte løftet opp i en høyere felles sfære hvor vi hele tiden er oppdatert på hvordan vi ligger an sånn treningsmessig. Vi vet vi tenker på hverandre der vi er ute og sluker kilometer etter kilometer i de stummende mørke høstkveldene. Vi må ha noen ukesmengder, kilometertider, og intervaller å fortelle om de gangene vi møtes til fellesøkter. Løpinga gir også en solid porsjon mestringsfølelse. Det føles godt å ha tilbakelagt 15 kilometer på ei tid som føles bra i forhold til opplevd anstrengelsesgrad. Det gir mestringsfølelse å klare å bryte seg ut p

Løpssesongen 2013 er historie. Tiden er inne for litt oppsummering. Et løpsår løper (!) for meg fra november til oktober. Når jeg er i det seriøse hjørnet er november en avslutning/oppstartsmåned. Satsingen justeres noe ned og øktene blir litt tilfeldige. Det er ikke nå fokuset skal være på topp. Jeg er ivrig bruker av ei Garmin 310xt GPS-klokke og logger jevnlig treninga på garmins nettbaserte treningsdagbok. Det vil si at jeg har god oversikt over løpte kilometre og timeforbruk, samt hvor jeg har løpt de forskjellige turene. Et kjapp summering av de 12 foregående månedene gir meg disse statistiske opplysningene: Så å si alle treningsøkter som er loggført her er på beina. I tillegg kommer det en del styrkeøkter, i hovedsak på overkropp som ikke er med i denne statistikken. Skråvinklet statistikk.  Det er interessant å se hvor lang distanse jeg har tilbakelagt. Det er 2584 kilometer. Et par kjappe google maps-søk gir meg disse svarene: