Land-distanseløperen

Tidlig vår, isløsning og snøsmelting har gitt terrengløperen i meg noen utfordringer tidligere år. Utfordringer bruker jeg ofte og skygge unna, jeg lider jo av både konfliktskyhet, prestasjonsangst og konkurransevegring :-). Våren har for meg stort sett bestått av lengselsfull løping på tørr og fin asfalt og ulike dekker på friidrettsbaner rundt omkring. Men nå spørs det om ikke også Landdistanseløperen blir å finne løpende i ei bløut og vårkald myr midt inni skaugen i Land. Det er jo ultra-trail som står på menyen dette året, og da må man ut i skaugen så fort det er farbart med joggesko.

Erru godt skodd sa folk.... Jaaaaa sa folk. Å være dårlig skodd er ikke noe godt skussmål. Ikke i disse dager, og ihvertfall ikke i løpsmiljøet. Skofetisjistene vanker ikke lenger bare på Jimmy Choo, Berluti, Nine West og Skin Madden. Nå er det joggeshop, runningwarehouse, wiggle og løplabbet som er skofetisjistenes hellige gral. Lavdrop og nulldrop i alle merkevarianter. Wibrams fem tær, Vivos minimalisme og Hokas maksimalisme. Nike free og Asics 33. Jaggu klarte dom å få utstyrshysteriet inn i den enkleste sporten av dem alle, løpingen.

På tirsdag var det dags for å teste den nye løpesekken, samt teste om beina er kapable til å bære meg de siste kilometrene under Birkebeinerløpet. Det er ikke ofte jeg har gjennomkjøringer som er lengre enn konkurransedistansen, men nå ville jeg prøve meg på det. Men det var iallefall ei gjennomkjøring i god tid før konkurransedagen. Imellom dette løpet og Birken så blir det ei kortere gjennomkjøring med Fjellbukken på Beitostølen nå til helga. Etter en dag som testveileder ved Frisklivssentralen på Totenbadet ladet jeg nysekken med løst og fast og klargjorde meg for langtur hemmat. Langturen har fått forhåndsomtale i det forrige blogginnlegget , og gikk fra Raufoss til Fluberg. En distanse på 29 kilometer langs skogsbilvei, stier og mye bløut myr. Sekken som skulle testes ble også omtalt i et tidligere blogginnlegg, nemlig Salomon XA 10+3 EXP. Turen starter med motbakke fra Totenbadet, langs skogsbilvei og blåmerket sti opp til Eikvelta. På bildet over var første  d...

Jeg bedriver halvparten av mitt yrkesaktive virke på Raufoss, oghar hatt mange ublide møter med "tælahiven" over Trevatn. Det er et godt stykke fra Fluberg til Raufoss over Trevatn, faktisk 41 km og dermed seks km lengre enn over Vardalsåsen. Men det høres liksom så kort og greit ut å kjøre "beinste" over Trevatn istedenfor å kjøre omvegen over Vardalsåsen og nedom Hunndalen. En kort kikk på kartet gir en grei forklaring. Veien over Trevatn går jo i en gedigen bue sørover før den dreier nordover tilbake mot Raufoss etter å ha passert Trevatna. Ved å ta en nærmere kikk på kartet så finner man endel snarveier mellom Fluberg og Raufoss, men ikke veier egnet for bil. Åsløypas venner med god bistand fra både DNT Gjøvik og omegn turlag, Søndre Land, Vestre Toten og Gjøvik kommune  har ryddet og skiltet et fantastisk stisystem over det meste av Vardalsåsen mellom Raufoss, Trevatn og Lausgarda (Eller egentlig til Berntevegen). Blåmerkede DNT-stier. Åsløypas venner er en v...