Land-distanseløperen

På lørdag kommer sesongens første formtest. At jeg i det hele tatt stiller til start i Viggaløpet er ganske så formidabelt. I vinter antok jeg at hele vårsesongen kom til å gå med til gradvis opptrening av akillesen, og at all fartstrening var bannlyst. Men opptreningsperioden har gått som en drøm. Med mine impulsproblemer når det gjelder løpsbeherskelse så trodde jeg at en slik akilleshæl ville sette meg ut av spill for en lang periode. Nettopp fordi jeg ikke ville klare å holde igjen lenge nok. Men en tilbakeføring til normal trening har gått bortimot knirkefritt. Eller ihvertfall nesten normal trening. De siste tre-fire ukene har jeg trent som før, med unntak av harde og korte intervaller med lette sko. Jeg har løpt mange rolige og etterhvert lange turer. Jeg har også løpt 8-10 hurtige langkjøringer på både mølle og asfalt.  

Det drar seg mot konkurranse. Til helga er det 10 kilometer i Drammen som gjelder. Jeg håper og tror at den er ganske lettløpt, slik at jeg har muligheter for ei god tid. August ble en god treningsmåned med 280 kilometer fordelt på 20 økter. Mange gode kvalitetsøkter. Denne uka blir en liten formspissingsuke mot søndagen i Drammen. På søndag samlet jeg en liten gjeng for en komfortabel rolig langtur på 20 kilometer i nydelig høstvær. Espen Ringoms begrep ”gratiskilometer” kunne ikke vært mer passende.  I går gjennomførte jeg den første av ukas to hardøkter. Skulle kanskje kun kjørt ei hardøkt før helgens konkurranse, men jeg synes jeg må ha ei intervall-økt og ei vanlig gjennomkjøring for å få ei god treningsuke. Helgas konkurranse er tross alt bare et delmål mot Hytteplanmila.   I går planla jeg som skissert på post-itlappen (ja det må vel være slik det skal skrives. Vi er vel ikke for orddeling, er vi vel?). Pyramideintervall på bane med andre ord. D...

Fjellmaraton et et av de grommeste arrangementer jeg er med på. Det har lenge stått i en særstilling. Fjellmaraton på Beitostølen virker også til å stå i en særstilling blant mange andre Landinger, kanskje særlig Torpinger. Det florerer av Torpinger ved foten av Jotunheimen denne helga.   Siden jeg begynte med denne gampinga som 16 åring har fjellmaraton vært det store. Jeg minnes hissig karbohydratpakking og drikking av enorme mengder vann før halvmaraton som 18-19 åring. Jeg tror jeg har ca 15 starter der oppe de siste 18 årene. De aller fleste på miniton. En artig distanse å løpe for en som liker å løpe med stor fart.  I år er ting litt annerledes. Jeg skal jo løpe Birken, og Birken er flyttet til juni, nærmere bestemt helga etter Fjellmaraton. Miniton har i alle år gitt meg store vassblemmer pga det kjappe tempoet i nedoverbakke, det turte jeg ikke å risikere i år. Halvmaratontraseen er litt i tøffeste laget for låra kun sju dager før Birken. Dermed falt valget...