Bolt mot Mo Farah? Superduellen i Land

Noen av Landløperne var litt bitt av vm-basillen. Det var riktignok mange likheter mellom Moskva og Land denne onsdagskvelden i august 2013: Temperatur godt over 20 grader og et startfelt på størrelse med et finaleheat på 800 meter. Kanskje det er nettopp på 800 meter at Usain Bolt og Mo Farah kommer side om side over mål.

Det var knyttet spenning til denne storslagne duellen ved renseanlegget på Dokka. Duellen mellom de alltid halvtsatsende Vestrumsbrødrene. Mens storebror prøvde Bolts utpsykingstaktikk gikk lillebror for den litt mer harmløse og ikke like fryktinngytende Mobot-poseringen til Mo Farah. Det storebror kanskje glemte var at det skulle løpes 3500 meter, noe som ikke favoriserer en sprinters egenskaper. 


Landkarusellen er altså i gang igjen etter sommmerferien. Først ut var Dokkastien. En idyllisk løpstrase langs den relativt nypreparerte folkestien vest for Dokka sentrum. Start og mål ved renseanlegget (med de odører det medfører...). Runden går først på god og meget lettkupert grusvei sørover langs elva og vender tilbake langs jernbanelinja på litt smalere og litt mer ujevn sti, men fortsatt lett løpbar. En relativt lettløpt runde til å gå være et stiløp. Jeg vurderte å løpe to runder da en runde er kun 3,5 kilometer. Det hadde passet bedre inn i treningsopplegget. Men flesteparten av de fremmøtte var klare for en runde, så da slang jeg meg med på den.

Først ut var barna. De skulle løpe en fin og oversiktlig runde rundt jordet på 4-500 meter. Like artig hver gang å se de beine ut fra start med nådeløs fart. Mange friske fraspark i grusen ut på runden over jordet.


Kort etterpå ropte den alltid entusiastiske Bjørn Bjørneng de voksne oksene igang. Jøranlin' hiver seg frampå i dødsforakt for å unngå for mye knuffing inn i første sving. 

Jeg legger meg i rygg selv om jeg vet at den mannen ofte går hardt ut. Jeg synes det går lett og jeg hører skrittene fra de bak blir svakere og svakere. Hmmm tenker jeg. Skal brødreduellen allerede avgjøres her, eller er de gamle fortsatt eldst og jeg litt for startkåt? Etter en snau kilometer synes jeg farten dabber noe og jeg bestemmer meg for å gå litt opp for å dra. Hmmm. En uvanlig følelse og ligge i teten i en konkurranse. Men jeg klarer ikke å kvitte meg med han som ligger i ryggen. Vi løper langs jernbanelinja på tilbakeveien. En smal sti som vanskeliggjør forbiløpinger. Jeg har pusten i nakken hele veien og presser på. Jeg er ganske sikker på at jeg vil bli forbiløpt så fort vi kommer inn på bredere sti. Men da vi er ca 500 meter fra mål hører jeg at jeg får ei luke og jeg aner en seier. I halvt bevisstløs tilstand og med magekramper løper jeg inn mot mål og vinner med ei luke på 30-40 meter. 

Jada! Min første seier i Landkarusellen. Alle disse 18 årene har det alltid vært en Arne, Knut, Mons, Vegard Bjørn Tore eller Geir Arild foran meg. 

De 3500 metrene ble unnagjort på 12.10, noe som gir en kilometertid på 3.30. Det er jeg meget fornøyd med. Særlig når underlaget var grus og sti. Jeg er i rute, og en slik liten konkurranse har gitt meg en motivasjonsboost i det videre treningsarbeidet. 

Neste Landkarusell foregår på Dokka stadion onsdag 21. august med 3000 meter for de voksne og tre-kamp for de små (løp-hopp-kast). 





Kommentarer

  1. Svar
    1. Ja, du har sansen for detaljer skjønner jeg. Spesielt kjekt at nummerlappene er brukt ca 150 ganger tidligere uten å ha blitt vasket...(antar jeg).

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Trening til ultraløp. En nybegynners erfaring.

Fagsnadder: Høy puls hos uerfarne løpere.

Anmeldelse: Neoprensokker i bløtt vårterreng