Land-distanseløperen

Etter en litt laber høstsesong er jeg giret på å komme i gang med ny grunntreningsperiode. De to siste ukene har vært avkobling, men nå begynner løperdemonene å overta styringen i topplokket. Jeg gleder meg til å planlegge de neste månedene og se på hvordan jeg kan putte inn flest mulig kilometer på den mest smidige måten, mellom jobb, familie, hus og hjem. Jeg har et håp om å få til tett oppunder 70 km i uka, men det fordrer enda bedre logistikk i heimen. Først og fremst i form av løping til og fra jobb uten at det fører til ansvarsfraskrivelse fra "morgenlogistikken" mellom 06.15 og  07.45. Løping til og fra jobb to dager i uka gir i seg selv 46 km. En kveldstur på ukedagene og ei solid økt i helga, samt tre-fire frisklivstreninger som fyllmasse til grunnmuren. Det blir 70 km løping pluss tre-fire timer alternativ rolig trening. Det er neppe en tilfeldighet at jeg blir 40 i november....

Jeg spiser fort. Nistepakka med sine tre-fire skiver er unnagjort på 2-3 minutter. Jeg kan pælme en liter brus eller melk på null komma niks. Det bare sklir ned. Rekker nesten ikke å smake. På den måten klarer jeg å få i meg store mengder mat uten at jeg egentlig har tenkt særlig over det, eller fokusert særlig mye på det. Det gjør at man kan spise både mye og ofte uten å bli matlei. I de neste tre-fire månedene må jeg trene som jeg spiser. Øktene må slukes. Minst mulig fokus og mest mulig kilometer. Øktene må bare gjennomføres. Helst uten å tenke. Knyte på seg skoa, dra på seg refleksvesten, løpe 45-90 minutter, dusje, fortsette som før. I disse vintermånedene er det kvanitet som teller. Kvalitetsøkter, planlegging, fokusering og mellomtidsutregninger skal først komme til overflaten fra mars og utover. Det gjelder å ikke brenne kruttet for tidlig. Den iboende motivasjonen for å gjøre det godt til neste sesong skal kun ligge og gløde, som i en vinterdvale. Først nå...

Noen uker har gått siden jeg lot meg begeistre av Hadds tilnærming til løping . Jeg har fulgt hans prisnipper på de fleste av øktene de siste ukene. Det vil si at jeg har basert meg på to forskjellige økter. Den ene er rolige langturer på mellom 60 og 120 minutter med puls på mellom 125-135 (OLT's Sone 1-isj). Det er meget rolige økter til meg å være. Den andre økta er litt raskere, men fortsatt relativt moderat intensitet; 45-90 minutter med puls på 145-150 (OLT's sone 2-isj). Dette ligger mer i min sedvanlige langturintensitet. Kun to ganger har jeg falt for fristelsen å løpe med høyere intensitet (pga knapp tid). Og det var to raske 10km på mølle. Begge på rundt 39.30 min, oppvarming inkludert. Pulsen var da oppe i 164-168 de siste km. Hadds filosofi er at man skal løpe rolige til moderate langturer på stabil puls, altså uten såkalt cardiac drift, hvor pulsen øker til tross for stabil fart. Dette er da et tegn på for dårlig aerob kapasitet i muskelfibrene. Å løpe langture...