Drammensmaraton - Byrunden 10 km
I går, søndag, skulle Drammen legges under mine føtter (og mange andres føtter). Jeg har gjennom hele sommeren sett frem til noen raske 10 kilometere. Nå var tiden inne for å komprimere sesongens 2500 løpte kilometre til 10 kilometre i flate Drammensgater.
Etter to druge timer i bil ankom jeg elvebyen i god tid før start. Jeg rakk å kjøre gjennom store deler av løypa med bil før jeg hentet startnummeret på Joggen Sport. Der ble jeg også nesten påtvingt et par adidas adios 2, men fikk vridd meg unna. Ikke det at jeg har noe imot skoa. De satt som skudd da jeg prøvde de. Men jeg liker ikke å gjøre spontankjøp. Kanskje jeg kjøper den etter noen ukers betenkningstid. I dag skulle jeg uansett løpe med mine særdeles gode asics gel tarther.
Været var knall. Tilnærmet vindstille og sol fra en ørlite sløret himmel. Graderstokken dro seg opp mot 20 grader ved løpsstart. Løpere snublet inn fra alle kanter av Bragernes torg. Men hvor var starten? Jo start og mål var godt gjemt 50 meter inn i ei skyggefull gate på østsiden av torget. Dette synes jeg var litt stusselig. Litt bortgjemt og anonymt. Hvorfor ikke flytte start og mål ut på torget?
Oppvarmingen min ble som vanlig litt hektisk. To-tre kilometer rolig løping med typiske konkurransebein. Det vil si gelefølelse i hele kroppen. Skobytte og singletskift et kvarter før start før jeg kjører et terskeldrag på et par minutter og noen kortere drag i overfart.
Sniker meg så inn i rekke to i feltet halvannet minutt før start.
Jeg skulle løpe uten noen form for sekundering eller pulsstyring. Jeg skulle kun løpe på følelsen. Jeg hadde Garminklokka på armen, for det er fint å kunne se på kilometertidene etter endtløp. Men jeg hadde fått tak i litt elektrikertape fra en funksjonærbil før løpet og taper bort skjermen slik at jeg ikke hadde mulighet til å kikke på klokka da den vibrerte ved autolap hver tusende meter.
0-3 km
Startskuddet smalt og feltet ruser avgårde i kjapt tempo. Det skiller seg kjapt ut en tettrio som kjapt får ei luke til de nest beste. Jeg havner raskt i et vakuum fem meter bak den nest beste pulja. Jeg forsøker å løpe meg opp til denne uten å sløse med for mye krefter, men får det ikke til. Jeg tenker heller at jeg avventer noe på at det feltet vil gli litt ut og snappe opp meg på halen.
Jeg synes selv at jeg åpner relativt komfortabelt men merker at blåsebelgen er godt aktivert når vi nærmer oss to kilometer. Da har jeg fortsatt fem til ti meter til pulja foran meg, og jeg blir tatt igjen av en slow starter i grønt som suser forbi og farer rett igjennom gruppa foran meg. I pulja foran meg er det to, en i gult og en i hvitt, som sakker litt akterut og jeg klarer akkurat å komme meg opp i ryggen på de ved første drikkestasjon hvor en gjeng duskedamer sørger for god stemning. Jeg får også med meg at et par smågutter på sykkel smeller rett inn i en bom foran et parkeringshus. Fin avkobling for meg :-)
3-8 km
Fra tre kilometer og vending tilbake mot byen går det litt tyngre. Jeg må slippe de foran med noen meter, og begynner å tenke på at vi fortsatt ikke er halvveis. Ahhh negative tanker. Jeg har nå også mistet fordelen av å ligge i rygg da det er svak motvind bortover den flate gangstien. Foran meg henter de to karene en løper som har åpnet i hardeste laget. Han får jeg ryggen på i den andre av tre små kneiker langs denne løypa. Vi passerer fem kilometer og vi får en liten nedoverbakke og muligheten til å kvitte oss med litt opparbeidet melkesyre. Det virket som vi hadde litt tunge bein begge to der og da. Den hardtåpnende karen i sort får derimot litt krefter tilbake og vi løper sammen til sju kilometer. Her har de andre to (den gule og den hvite) foran oss økt forspranget med tjue meter til. Jeg må nå slippe karen i sort med noen meter og det kommer en ny person bakfra (også i hvitt) som passerer meg rett før vi skal over broa og passere åtte kilometer.
8-10 km
Jeg er nede i den dypeste avgrunnen av meg selv på dette partiet. Jeg klarer ikke å trykke til opp på broa og mister igjen noen meter. På tur bortover elva får jeg litt positive tanker igjen og plukker en løper i blått som har gått på en skikkelig smell. Jeg ser også at de første løperne er på tur tilbake på motsatt side av veien og i ferd med å løpe mot mål. Jeg holder avstanden til de foran meg (han i sort og han i hvitt) frem og tilbake langs elva og jeg vet av det er igjen ca 200 meter når vi tar til høyre fra gangveien. Jeg har da ti meter frem til de to foran meg. Han i sort får litt pepping av tilskuere (tror han var en lokal kjenning) opp den lille bakken og han har en liten fartsøkning. Jeg begynner å jobbe frem en spurt og tar de begge to akkurat i det vi svinger inn i gågata og oppløpet. Jeg løper som jeg har sett mænn med ljåen og ser ikke noe mer til de. Jeg ramler over mållinja med melkesyreverdier på godt over 15 mmol og må henge over rekkverket ei god stund før jeg klarer å samle meg til å stå på beina. Klokka har jeg ikke klart å stoppe.Jeg hører speakeren rope ut tiden på de neste som kommer i mål og gir meg en pekepinn på tiden.
Tid: 38.25
Plassering: 13. plass totalt av 151. 5. plass i klasse 35-39.
Karakter: G+
Før løpet hadde jeg:
- håp om 37.30.
- burde se 38-tallet
- måtte under 40.
I etterkant ser jeg på klokka at kilometertidene viser ca 3.45-fart frem til fem kilometer. Den femte og sjuende kilometeren derimot var skrekkelig svak med kilometertider over 4-blank. Det er ikke noe nytt at jeg sliter i denne delen av løpet. Det har jeg vane for å gjøre. Jeg lurer meg selv ved å tenke at jeg skal spare litt på kruttet i denne delen av løypa for å kunne gi litt gass på slutten.
Av hardøktene den siste tiden mener jeg at jeg har mer inne. Så nå gjelder det å jobbe videre med formen i en måned til.
Neste konkurranse er Dokkarunden den 22. september. En 10 kilometer på varierende underlag og kupert terreng.
Etter to druge timer i bil ankom jeg elvebyen i god tid før start. Jeg rakk å kjøre gjennom store deler av løypa med bil før jeg hentet startnummeret på Joggen Sport. Der ble jeg også nesten påtvingt et par adidas adios 2, men fikk vridd meg unna. Ikke det at jeg har noe imot skoa. De satt som skudd da jeg prøvde de. Men jeg liker ikke å gjøre spontankjøp. Kanskje jeg kjøper den etter noen ukers betenkningstid. I dag skulle jeg uansett løpe med mine særdeles gode asics gel tarther.
Været var knall. Tilnærmet vindstille og sol fra en ørlite sløret himmel. Graderstokken dro seg opp mot 20 grader ved løpsstart. Løpere snublet inn fra alle kanter av Bragernes torg. Men hvor var starten? Jo start og mål var godt gjemt 50 meter inn i ei skyggefull gate på østsiden av torget. Dette synes jeg var litt stusselig. Litt bortgjemt og anonymt. Hvorfor ikke flytte start og mål ut på torget?
Oppvarmingen min ble som vanlig litt hektisk. To-tre kilometer rolig løping med typiske konkurransebein. Det vil si gelefølelse i hele kroppen. Skobytte og singletskift et kvarter før start før jeg kjører et terskeldrag på et par minutter og noen kortere drag i overfart.
Sniker meg så inn i rekke to i feltet halvannet minutt før start.
Jeg skulle løpe uten noen form for sekundering eller pulsstyring. Jeg skulle kun løpe på følelsen. Jeg hadde Garminklokka på armen, for det er fint å kunne se på kilometertidene etter endtløp. Men jeg hadde fått tak i litt elektrikertape fra en funksjonærbil før løpet og taper bort skjermen slik at jeg ikke hadde mulighet til å kikke på klokka da den vibrerte ved autolap hver tusende meter.
0-3 km
Startskuddet smalt og feltet ruser avgårde i kjapt tempo. Det skiller seg kjapt ut en tettrio som kjapt får ei luke til de nest beste. Jeg havner raskt i et vakuum fem meter bak den nest beste pulja. Jeg forsøker å løpe meg opp til denne uten å sløse med for mye krefter, men får det ikke til. Jeg tenker heller at jeg avventer noe på at det feltet vil gli litt ut og snappe opp meg på halen.
Jeg synes selv at jeg åpner relativt komfortabelt men merker at blåsebelgen er godt aktivert når vi nærmer oss to kilometer. Da har jeg fortsatt fem til ti meter til pulja foran meg, og jeg blir tatt igjen av en slow starter i grønt som suser forbi og farer rett igjennom gruppa foran meg. I pulja foran meg er det to, en i gult og en i hvitt, som sakker litt akterut og jeg klarer akkurat å komme meg opp i ryggen på de ved første drikkestasjon hvor en gjeng duskedamer sørger for god stemning. Jeg får også med meg at et par smågutter på sykkel smeller rett inn i en bom foran et parkeringshus. Fin avkobling for meg :-)
3-8 km
Fra tre kilometer og vending tilbake mot byen går det litt tyngre. Jeg må slippe de foran med noen meter, og begynner å tenke på at vi fortsatt ikke er halvveis. Ahhh negative tanker. Jeg har nå også mistet fordelen av å ligge i rygg da det er svak motvind bortover den flate gangstien. Foran meg henter de to karene en løper som har åpnet i hardeste laget. Han får jeg ryggen på i den andre av tre små kneiker langs denne løypa. Vi passerer fem kilometer og vi får en liten nedoverbakke og muligheten til å kvitte oss med litt opparbeidet melkesyre. Det virket som vi hadde litt tunge bein begge to der og da. Den hardtåpnende karen i sort får derimot litt krefter tilbake og vi løper sammen til sju kilometer. Her har de andre to (den gule og den hvite) foran oss økt forspranget med tjue meter til. Jeg må nå slippe karen i sort med noen meter og det kommer en ny person bakfra (også i hvitt) som passerer meg rett før vi skal over broa og passere åtte kilometer.
8-10 km
Jeg er nede i den dypeste avgrunnen av meg selv på dette partiet. Jeg klarer ikke å trykke til opp på broa og mister igjen noen meter. På tur bortover elva får jeg litt positive tanker igjen og plukker en løper i blått som har gått på en skikkelig smell. Jeg ser også at de første løperne er på tur tilbake på motsatt side av veien og i ferd med å løpe mot mål. Jeg holder avstanden til de foran meg (han i sort og han i hvitt) frem og tilbake langs elva og jeg vet av det er igjen ca 200 meter når vi tar til høyre fra gangveien. Jeg har da ti meter frem til de to foran meg. Han i sort får litt pepping av tilskuere (tror han var en lokal kjenning) opp den lille bakken og han har en liten fartsøkning. Jeg begynner å jobbe frem en spurt og tar de begge to akkurat i det vi svinger inn i gågata og oppløpet. Jeg løper som jeg har sett mænn med ljåen og ser ikke noe mer til de. Jeg ramler over mållinja med melkesyreverdier på godt over 15 mmol og må henge over rekkverket ei god stund før jeg klarer å samle meg til å stå på beina. Klokka har jeg ikke klart å stoppe.Jeg hører speakeren rope ut tiden på de neste som kommer i mål og gir meg en pekepinn på tiden.
Tid: 38.25
Plassering: 13. plass totalt av 151. 5. plass i klasse 35-39.
Karakter: G+
Før løpet hadde jeg:
- håp om 37.30.
- burde se 38-tallet
- måtte under 40.
I etterkant ser jeg på klokka at kilometertidene viser ca 3.45-fart frem til fem kilometer. Den femte og sjuende kilometeren derimot var skrekkelig svak med kilometertider over 4-blank. Det er ikke noe nytt at jeg sliter i denne delen av løpet. Det har jeg vane for å gjøre. Jeg lurer meg selv ved å tenke at jeg skal spare litt på kruttet i denne delen av løypa for å kunne gi litt gass på slutten.
Av hardøktene den siste tiden mener jeg at jeg har mer inne. Så nå gjelder det å jobbe videre med formen i en måned til.
Neste konkurranse er Dokkarunden den 22. september. En 10 kilometer på varierende underlag og kupert terreng.
Hei.
SvarSlettBra oppsumert! Kjente meg godt igjen :)
Jeg regner med jeg var han i hvitt for løp ved siden av bommen da de gutta på sykkel krasjet :)
Løp på 37:59..
Hei. Artig. Da var jeg helt oppe i ryggen på deg ved tre kilometer, men klarte aldri å holde meg der :-( Alltid kjekt å komme inn på xx.59.:-) Jeg håper jeg ikke hadde helt dagen, og at jeg har 37.30 inne til Hytteplanmila.
SlettHm! Kanskje jeg skal kjøre same taktikk med tape over klokka. Har et par ganger løpt uten å se på klokka. Men veldig usikker om jeg tør dette :P Jeg vurderer et testløp 10km på lørdag morgen, kanskje jeg skal gjøre det da =)
SvarSlettSelv slet jeg max I drammen. Trodde jeg var I 1:20 form/sub 1:20 form etter en utrolig oppløftende økt på onsdagen, men NEIDA... 1:27:42..... Men jeg gav helt opp etter 6km.
Å løpe kun på feelingen kan fungere bra. Jeg er selv på en opptur rent formmessig og tenkte at jeg fort kunne bli skremt av for gode kilometertider i starten. Altså at jeg begynner å lure meg selv med at det går for fort og at jeg er for sliten. Samtidig vet jeg også at jeg fort kan få negative tanker rundt halvveis i løpet dersom jeg får noen dårlige kilometertider opp på klokka.
SlettJeg er ikke sikker på hvordan drammensløpet hadde gått dersom jeg hadde brukt klokke underveis. Antageligvis omtrent likeens...
Jeg så dere halvmaratonløpere, og det luktet kanskje ikke svidd av løpinga di ved 15 og 19 km....Du svidde jo av en del de første km slik jeg ser det. Men sånn er det. Vi har alle noen dårlige generalprøver. Det skjerper sansene.
Løper jeg ikke med klokke går det nok enda raskere i starten enn det der =)
SlettDEt luktet vel ikke særlig svidd av løpingen min etter 6km syntes nå jeg. Da var det bare å komme seg til må uten for mye negativitet.
Alle jeg har sjekket på jogg.se hadde raske 2-3 første km. Det var medvind og skygge. Tror ikke det var utslagsgivende. Åpnet RASKERE i fjor og da løp jeg på 1:20.18
Perfekt temp for meg er 5-10 grader.
Bra løpt forresten, men du synes ikke det ble for varmt? Kanskje man merker det mindre på 10km enn 21km...
SvarSlettNei, jeg tenkte ikke nevneverdig over varmen. Jovisst var det god temperatur, men jeg tolket ikke varmen som særlig utslagsgivende for min prestasjon. Jeg kan jo alltids håpe at den var det... :-) Jeg tror også det med å tåle å løpe i varme er ganske individuelt.
SlettBra løpt, og bra løpt. Greit løpt i følge meg selv.
Mycket bra jobbat! Det är inget att skämmas för överhuvudtaget! (:
SvarSlett