Teltliv, manglende realitetsorientering og spissing av høstformen

Sommerferiens trening har gått som forventet. At det har gått som forventet vil ikke si at det har gått som planlagt. Hmmm, det er kanskje et tegn på at planleggingen ikke har vært helt realistisk… Sommerferieøktene har ofte blitt feriepreget …(!). Det vil si litt lapskausaktig. Lite gjennomtenkte økter og lite kvalitetsøkter. Heller ikke veldig mye kilometersanking. Enkelte uker har jeg vært oppe i 70 kilometer, men andre har vært nede i 25. Snaue to ukers campingferie i telt med to unger og ”kjæring” (Beklager uttrykket Anne Mari, men det var egentlig det som passet i denne sammenhengen) gjorde også at det ble igjen lite energi til solide løpeturer. Timesvis med bilkjøring, blodsukkernivåer på berg- og dalbanetur, leting etter gode campingplasser, rigging av 16m2 stort hustelt, oppblåsing av liggeunderlag, ut med alt utstyr, handle mat, fyre opp stormkjøkken, lete etter lekeplasser og sanitæranlegg, desperate forsøk på å roe ned ungene leeenge etter ordinær sengetid, for så ved nærmere midnatt slenge seg utslitt ned i ”godstolen” (les campingstol) og tømme neppå en velfortjent sommerøl før man finner soveposen. Da er det stålvilje som skal til for å sette klokka på ringing en time før de andre våkner neste morgen. For når resten av gjengen er oppe er det frem med kjølebaggene og rigge opp til frokost, deretter starter arbeidet med å rive leiren; stappe soveposer, rulle liggeunderlag, fylle opp igjen både bil og takboks, pakke telt og bestemme neste stoppested.

 Nåja, dette var kanskje å fokusere noe negativt. Vi hadde knallvær nesten hele tiden og på flere av campingplassene lå vi flere netter. Så det ble mange fine opplevelser og mange koselige sysler på både stranda, på volleyballbanen og på lekeplassene. Men at det er litt å gjøre på teltferie, det skal være visst. Morgenøkter på rundt ti kilometer ble gjennomført nesten annenhver dag, men kroppen var trett og beina var tunge. Til tross for det så gjennomførte jeg øktene av to årsaker; som formkonservering og for å få sett meg litt omkring. Jeg ble kjent med både kyststien sør for Stavern, heiene i utkanten av Kristiansand, Haugesund sentrum og Byfjellene i Bergen (nærmere bestemt Stoltzekleiven, Rundemanen, Blåmanen og Fløyen.



Stoltzekleien er for spesielt interesserte. Den passer ikke akkurat inn i mitt løpsopplegg. Så er jo ikke heller Stoltzekleiven opp et løp. Det er jevnt over en marsj. De færreste løper hele greia. Vi startet turen våres i bunn av Stoltzen og jeg dro på jevnt oppigjennom, såkalt submaks. Det førte til ei sluttid på 12.42 min. Lurer på hva jeg kunne oppnådd med et par måneders spesifikk trappetrening, og maks innsats? Kanskje 11.30? Skudd i blinde. 8.15 er i hvert fall uoppnåelig.

Nå er ferien over og hverdagsrytmen ønskes velkommen. Nå må treningen bli mer strukturert igjen. Jeg har blinket meg ut noen 10 kilometerløp til høsten. Blant annet i Drammen, Furumomila, Hytteplanmila og Dokkarunden. Hytteplanmila er vel kanskje den raskeste av de, og jeg har forhåpninger om pers på 10-kilometer. Nå er ikke persen min på 10-kilometer noe spesielt god, jeg er egentlig ikke sikker på hva den er. Jeg har egentlig aldri løpt en kontrollmålt 10-kilometer før. Dokkarunden har jeg løpt noen ganger, men jeg er usikker på om den er kontrollmålt. Den er heller ikke akkurat lettløpt, men jeg mener at jeg har vært rundt 39.30 på den en eller annen gang.

Treningen i vår og på forsommeren var rettet mot terrengløp og Birkebeinerløpet, altså småkupert, kronglete og ujevnt underlag med konkurransevarighet på rundt 90 minutter. Nå må fokuset endres til flate strekk på hard asfalt med konkurransevarighet på under 40 minutter. Det er ikke behov for noen radikale endringer i treningsopplegget, men de viktige nøkkeløktene fortoner seg litt annerledes.

Fyllmasse: Alle ”fyll-øktene” blir de samme. Rolige turer (4.30-5.30-fart) mellom 10 og 20 kilometer med innslag av lystbetont fartslek i form av kjappere drag og koordinasjonsløp. På enkelte av langturene vil jeg kjøre litt hardt siste 4-5 km for å kunne ”stå” bedre på en 10 kilometer.

Nøkkeløktene vil stort sett kunne deles i to:'

Hurtig langtur: Tre-fire km oppvarming. Deretter 6-9 km rundt terskel, dvs 5-10 sekunder tregere kilometertid enn 10-kilometer konkurransefart. Økta kan også kjøres progressivt som nevnt i det forrige blogginnlegget, som for meg vil si trinnvis økning fra 4.15 til 3.50-fart på kilometeren.

Intervaller: Intervalldragene skal ikke være for lange. Jeg ønsker ikke å kjøre typiske terskelintervaller. Det gjorde jeg på våren. Nå blir terskeltreningen kjørt som hurtige langturer. Intervalltreningen blir kortere og mer intens. 5-8 x 1000 meter blir nok de lengste intervallene jeg kommer til å kjøre. Pauser blir på mellom ett og tre minutter avhengig av hvor hardt jeg kjører ”tusingene”. 3.45-tusinger trenger jeg kun 45-60 sek pause på, mens 3.20-3.30-tusinger trenger jeg nok to-tre minutter på. Jeg vil også løpe noen 500-metersintervaller, og kanskje også noen 200-metere på bane. 500-metere er fine å løpe langs riksveiene, da vegvesenets kilometerskilt er ypperlige å bruke. Ei typisk økt er da 12-16x500 med 40 sek pause. Farta er her rundt 1.45 avhengig av kupering. Jeg håper på å få til fire til fem økter i uka. Klarer jeg det i hele august og september tror jeg det ligger godt an til pers på Hytteplanmila i oktober.