Land-distanseløperen

Jeg har sjelden løpt så fort, og jeg har sjelden følt meg i dårligere form. Det er en noe uvanlig kombinasjon. Vi har øynene våre plassert på fremsiden av hodet, noe som gjør at vi har et godt syn fremover.  Jeg er altså på Hytteplanmila og løper alt jeg er kar om.  Jeg åpner hardt og perser nesten på 3000 meter ved passering 3km-flagget. Blikket er festet fremover, og jeg er oppe på høydedraget etter snaue fire km. Jeg har god oversikt videre fremover, og  ser  teten er i ferd med å passere fem km, og etter dem følger det en rekke av løpere. Herregud! Jeg har jo et hav av løpere foran meg! Her er det mye fitte folk! (for å herme etter fitnessbransjens uttrykk) Dette er ikke hverdagskost for en løper fra landet som sjelden ser andre som løper. Vel, fra dårlig spøk til blodig alvor 1 års forberedelser Noen timer tidligere startet vi opp bilen fra Land og styrte med stø kurs mot Steinsletta utenfor Hønefoss.  Det fantastisk flotte arrangementet som alle burde få med seg mot

Det må være 20 år siden jeg sto og vurderte Brooks løpesko forrige gang. Det var den gang G-sport Dokka lå helt nord i Storgata på Dokka. Da var utvalget stort, og jeg kan huske jeg siklet etter toppmodellen med karbonsåle. Jeg antar Brooks trakk seg av en eller flere årsaker ut av det norske markedet, for det er ikke ofte jeg har sett særlig med Brooks-sko i de ordinære sportsbutikkene de siste par tiårene. Nå, 20 år senere, har jeg igjen siklet etter et par Brooks sko. Den engelske nettbutikken sportsshoes.com fristet med et par Brooks konkurransesko av typen T7 til en rimelig penge. Jeg klinte til, og etter ei uke var de klare til avhenting på mitt lokale postkontor. Det er ikke så ofte jeg kliner til med skokjøp på nettet uten å ha testet skoen først, men denne gangen ble fristelsen for stor. Etter litt googling av størrelsesguide for Brooks falt valget på UK9,5, eller 44,5 i vår målestokk. Jeg bruker normalt 45 i asics, så det var med en smule nervøsitet jeg presset foten ned i