Kommer jeg i form med Asics?

Ja, uten tvil med Asics-sko. Det merket har fulgt meg jevnt i femten år, med noen skuffende unntak. Den lesten passer meg meget godt. Men nå er det ikke snakk om sko, men om standardiserte løpeprogrammer. Det er visst litt "in" for tiden det å kjøpe eller melde seg på et 8-12 ukers opplegg fra en eller annen, et eller annet. Det være seg maratonprogrammet til Marius Bakken, tilpassede programmer på jogg.se, løplabbet.no, garmin.no og sikkert et hundretalls andre.

Jeg dumpet mer eller mindre tilfeldig over Asics sitt opplegg (sikkert gjennom reklamemodulen på kondis.no)
Jeg har mer enn nok kunnskaper til å skreddersy et program til meg selv, men tenkte det kunne være en fin inspirasjon til nye økter, samt se om jeg klarer farten de foreslår på hardøktene. Jeg har selv plottet inn målet mitt på 10 km i oktober.

Jeg følger ikke programmet slavisk, jeg bruker det jeg har lyst til. Dessuten så er programmet veldig forsiktig i de første ukene. Nesten som om jeg aldri har løpt før.

Build up
I dag sto en såkalt "build up-session" på programmet. Det vil si progressiv langkjøring, evt kenyansk langkjøring. Kjært barn har mange navn. Programmet befalte 8 km delt i tre deler, først 4.19-fart, deretter 4.08-fart, deretter 3.57-fart. Altså ei økt som krever relativt flatt underlag for å ha kontroll.

Jeg blinket meg ut en god gammel runde fra Dokka sentrum, Øiomsbrurunden på 15 km. Den går på lettkupert og flatt asfalt vei nord for Dokka. Vestsidevegen utover og gangvei langs rv 33 tilbake.
4 km oppvarming og deretter 3x3km kontinuerlig (lettere å dele opp 9 i tre deler), progressivt som betalingen lød. Da vasset det godt i runden, og jeg fikk en  til to km nedjogging.

Intensitetsbefalingen stemte ganske godt. Jeg snittet med 4.15 på første tre, 4.07 på midterste tre (som jeg etterpå så ble fire kilomter...) og 3.49 på siste tre km. Med siste km på 3.42 var jeg nok i ferd med å krysse terskelen. Alt i alt ei god økt, men den dro ikke skikkelig til før de siste tre kilometrene. Fram til halveis i økta føltes den relativt behagelig, og ligger under sone tre. Mot slutten dro jeg meg godt inn i sone fire. 

Nærmere detaljer om økta finner du her ved å trykke på bildet under. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Seiglivede myter om tredemølla

Bilde
Jeg hører på podcaster når jeg løper mine rolige turer. Podcasten "I det lange løp" av Jann Post oser av god kvalitet, med mange interessante temaer og personer. Selv om både Jann Post og Kristian Ulriksen er ganske ferske løpere, så er de godt oppdaterte på løpefronten, både sosiokulturelt og treningsfysiologisk. Samtidig sørger de for ekstra kvalitet av ypperste klasse med jevnlige innslag av intet mindre enn Sindre Buraas og Sondre Norstad Moen. Det fremkommer mye god treningsprat i den podden, av god kvalitet. Det er godt med erfaringsbasert kunnskap. Jeg kunne alltids ha diskutert mange av de treningsfaglige momentene som kommer frem, men med en ydmykhet rundt hva som er fasit. Men det er en ting som nå har kommet frem i de siste episodene av podcasten som er direkte feil, og som er en seiglivet mye innenfor løpingen. Her vil jeg driste meg til å korrigere litt. Førstemann som tok feilskjæret var Sindre Buraas. Jeg siterer fra podcastepisode 9 "Tredemølle
Les den spennende fortsettelsen her.

Fagsnadder: Høy puls hos uerfarne løpere.

Bilde
Det er tendenser til en ny joggebølge for tiden. Mange som ikke har løpt særlig på mange år, snører for tiden på seg joggeskoa og tar fatt på kilometerlange stier og veier opptil flere ganger i uka. Løping er enkelt. Noe av den enkleste formen for trening som finnes. Kun gåing kan vel sies å være enklere. Men i disse dager så er det ikke bare løpinga i seg selv som fanger folket. Det har kommet så mye annet rundt, litt sånn spinoff-aktig. Det er barfotsko, lavdroppsko med tynn såle, lavdroppsko med tykk såle, terrengsko for alle slags terrengvariasjoner, kompresjonstights, kompresjonsstrømper, pulsklokker, GPS-klokker, høydemålere, endomondo, stravasegmenter, løpeblogger, nettbaserte løpegrupper med mer. I tillegg stilles det store krav til kunnskap (og forvirring) rundt treningsmetoder. Olympiatoppen og NTNU (Oslo vs Trondheim) har nøret opp i forvirringen rundt utholdenhetstrening. 4x4-treningen har gått som en farsott gjennom landet, fra langrennseliten via mosjonisten til hjert
Les den spennende fortsettelsen her.

Trening til ultraløp. En nybegynners erfaring.

Bilde
Her fra et særdeles godt forsøk på kretsrekorden i høyde for menn senior, Oppland. 2.01. Året var vel 2002 eller noe. Jeg legger skylda på vinden. Blåbærmyra stadion på Fagernes.  Det har gått ca fire måneder siden jeg bestemte meg for å trene meg opp til ultraløp sommeren 2015. Min løpshistorikk i korte trekk er at jeg har løpt mer eller mindre de siste 20 årene, de tidlige årene med fokus på mellom- og kort langdistanse (800m-5 km) og de siste to-tre årene mot 10 km og opp til halvmaraton. Ukemengden har variert mellom 30 og 70 km per uke. Men det er først de siste to-tre årene at jeg har ligget jevnt på 50-70 km i uka. De siste årene har det vært lite annen trening enn løping. Men tidligere år har jeg trent variert hvorav flere år har gått med til eksplosive idretter som høydehopp (med et sabla godt forsøk på 2.01) og volleyball (fra 4. div og opp til 1.div). Det er et relativt langt sprang mellom høydehopp og ultraløping opp mot 100 km. Kanskje det er å legge lista litt vel
Les den spennende fortsettelsen her.