Sommerferie og vintertrening

2013 er året for å stokke om litt på årstidene. Jeg hadde trening i sommervær i vinterferien (Kenya), og har nå vintertrening i sommerferien. 

Juli er for friidrettsfolket en måned som fører oss tilbake til grunntreninga, ofte omtalt som vintertrening. "En formtopp kan ikkje vara evig veit du.." Det skal igjen sankes kilometer noen uker før man begynner å spisse formen igjen mot slutten av august og frem til oktober. For min egen del så har jeg blinket meg ut noen raske 10 km i løpet av høsten så treninga blir etterhvert styrt i den retningen. En 10 kilometer i Drammen, Furumomila og Hytteplanmila er de som står på lista enn så lenge, i tillegg til det lokale løpet Dokkarunden som er en fin 10 kilometer i variert og lettkupert terreng. 

De siste ukene har blitt preget av litt mindre strukturert løping. Mye lapskaustrening vil kanskje noen hevde. Men etter det jeg har plukket opp av skriblerier rundt det etter hvert så berømte Marius Bakken-programmet, så kan også lapskausøkter være ganske så gode. Å blande inn mange forskjellige intensitetssoner i samme økta viser seg å være ganske lurt. Nå kan det sikkert sies at intensitetsvariasjonen i Bakken-øktene er noe mer planlagte enn i slike lapskaus-fartslekøkter uten mål og mening.

Treninga etter Birkebeinerløpet har gått greit. Jeg har fått sanket greit med kilometre, fra 40-70 kilometer i uka. Resten av familien startet sommerferien ved skoleslutt, noe som gjør morgenene litt mindre hektiske. Det gjør at "løpe-til-og-fra-jobb-luka" åpner seg. Det vil si 11 km både før og etter jobb. Det er en genial måte å sanke kilometer på uten at det går ut over så mye annet. 11 km er også en helt grei distanse å cruise gjennom uten å ha behov for frokost. Et glass juice og et eple greier seg, så lenge jeg får kastet innpå en to-tre skiver når jeg ankommer jobb. Siste uka før ferie ble det to dager med til-og-fra-løping. Det var flere måneder siden jeg løp til jobb forrige gang. Nå var det artig å merke at formen er betraktelig bedre og kilometertidene var nesten halvminuttet raskere enn i mars, med samme puls. 4.30-fart er nå nesten oppnåelig uten å komme opp i sone 2. Dette har gjort at jeg nå har definert rolige turer som turer i 4.30-fart. Med unntak av de gangene jeg har hatt slitne bein og løpt for restitusjonens skyld. Men også da har jeg hatt problemer med å holde tempet over 5-blank. Beina vil mæssom ikke gå saktere. 

Løping i Riga

Jeg tok sommerferie i uke 28, og startet den med en tur til Riga. Hele familien vel og merke. Riga blinket seg ut som en god destinasjon. En fin førstereise med fly for barna, kun 1.15 t. Riga byr også på kombinasjonen by- og strandliv. Feriestedet Jurmala ligger rett utenfor Riga med kilometervis med kritthvite strender. Men været langs den delen av Østersjøen er ganske lik det norske, så vi var noe spente på om værmeldinga slo til med godvær. 

Ingen ferietur uten joggesko i bagasjen. Jeg hadde saumfart google maps etter gode løperuter, og funnet meg noen gode mårrå-runder. Løpinga på slike hotellferier må legges tidlig på morgenene, før resten av gjengen er i gang. Løping i slike tettbebygde bystrøk er også best tidlig på morgenen, før hele byen har våknet til liv. Det er alltid litt morsomt å beine rundt mellom bakfull ungdom og vannsprut fra morgentrette restaurant-verter når de spyler vekk nattens oppkast-ruker og annet søppel. 

Riga har et vell av parkanlegg. Det er bare å løpe fra park-til park kun avbrutt av jevnlige røde menn ved vegkryssingene. Langs flere av parkene var det streket opp tre hvite langsgående streker. Noe som visstnok er Adidas-merking av løperuter parklangs gjennom byen. Min første tur gikk fra hotellet rett ved Jernbanestasjonen og nedover langs parkene Vermanes, Esplanade og Kronvalda, før jeg fulgte elva Daugava oppover til den nederste brua.





Jeg krysset brua og løp videre innover i parksystemet på nordvestsiden av byen. Etterhvert fikk jeg øye på en tartanbane. Ah. Perfekt tenkte jeg. Alltid morsom å brenne litt krutt på nye tartanbaner.

Men dessverre stengt. Muligheter for å snike seg inn over et gjerde og en to meter bred bekk. Men det gikk vaktmestere rundt omkring, så jeg lot det være og løp noe bettuttet videre. I en av parkene på tur tilbake gikk det asfalterte sløyfer som slynget seg omkring med jevnlige avstandsmerkinger. 
det viste seg å være en inline-løype i forbindelse med et større inline-mosjonsløp. Fine intervalløyper som også kan benyttes av løpere. Ferden gikk deretter over en annen Daugava-bru før jeg løp langs Pilsetas-kanalen inn til hotellet igjen. 
Tur nummer to i Riga var en oppdagelsesferd. Noen må jo rett og slett ofre seg og lete opp fine lekeplasser for ei jente på tre år. Fattern (les: meg) var tidlig ute med å melde seg frivillig tidlig en morgen. Jeg sporet da opp en kjempefin lekeplass på Lucavsala. Massevis av store nye lekesystemer for alle aldre. Til og med et bar-system ala Tufteparken for voksne og en parkour-system for store og små. Artig å se at Tuftepark-konseptet er i ferd med å bre om seg i landet. 

Ellers så er Riga å anbefale for småbarnsfamilier på et sparsomt feriebudsjett. Ryanair-billetter for fire til under 2000 kroner. Fire overnattinger på firestjerners hotell til 2500 kr. Bortimot bilfri gammelby, kjempestore og fine strender i Jurmala, en liten togtur unna. Sirkus og Akvaparks. For deg som ikke er overbegeistret for østeuropeisk kost så finnes det nok av internasjonale alternativer. Vi spiste knallgod indisk mat i gamlebyen på Indian Raya 

Dessverre så dro jeg på meg en liten sommerforkjølelse på turen, og har nå sett meg nødt til å ta to dager uten løping. I morgen forsøker jeg meg igjen på en rolig tur og håper ikke den setter meg tilbake. 






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Trening til ultraløp. En nybegynners erfaring.

Fagsnadder: Høy puls hos uerfarne løpere.

Anmeldelse: Neoprensokker i bløtt vårterreng