Land-distanseløperen

Vårløpene 2017      200 meter etter start. Baktroppen er i ferd med å etablere seg... :-)  KM Terrengløp Konkurransesesongen ble åpnet med KM terrengløp for Hedmark og Oppland 1. mai. Jeg stilte i den sylkvasse veteranklassa MV40-44, men på startstreken så sto alle fra 18 år og oppover. Fire ganske kuperte og tøffe runder på snuat 800 m på gresset til Mjøsen golfpark var i vente. Det var noen halvgode løpere på startstreken med blant andre Vegard Ølstad og Even Brøndbo Dahl.   Oppvarmingen min ble litt lett løping med Henrik og Helene som gjorde solide løp i henholdsvis klasse J-8 og G-12, før jeg fikk et kvarters tid for meg selv. Selve løpet gikk sånn tålig greit. Vanskelig å vurdere prestasjonen da jeg aldri har løpt der før, og det er ei kupert løype på gress. Men jeg syntes ikke jeg var så skremmende langt bak Bjørn Egil Nordseth og Odd Arnvid Bollingmo. Sistnevnte ble kretsmester i MV 40-44, jeg fulgte opp med sølvmedalje. Løpet fu...

312 kilometer i mai. 33 timer i lett arbeidstrav. Tidenes mestløpte måned til meg og være. Tidligere ville en slik periode vært preget av såre bein, ømme muskler, gnagsår, blodblemmer og træler. Men noe har skjedd. Jeg blir ikke like preget av slike, for meg, store treningsmengder. Det kan kanskje også være et resultat av at jeg løper saktere og mer i terrenget. Det er langt færre harde økter med lettvektssko og intervaller. Foto: SLIL-Friidrett, Sæmund Moshagen Løpssesongen er godt i gang og konkurransene har florert i halvannen måned. For min egen del har jeg ikke løpt en ordentlig konkurranse ennå. Jeg slengte meg med på et løp i Land løpskarusell . En 2.5 km lett kupert løype i Hov sentrum. Merkelig nok hadde jeg fart i beina, og løp den med ei snittkmtid på 3.17. Spørsmålet er om jeg klarer å holde halvparten av farten 25 ganger så langt...

Jeg starter med en unnskyldning. Alle løpere har jo unnskyldninger. Både før og etter løp. Hvor ofte hører vi ikke løpere som klager over dårlige forberedelser eller ei litt skrantende helse? Som oftest kommer slike utsagn under oppvarmingen før konkurransen. Vi legger kanskje et litt stort press på oss selv, vi skryter på oss gode tider på treningsrunder, og intervallrekker som går til himmels. Uansett. Her er min unnskyldning denne gang: Løpebanen på Dokka stadion er ikke en vanlig løpebane. Det var en grunn til at jeg stilte i terrengsko. Underlaget er av litt ujevn grus, tidvis ganske løs, og tidvis innhyllet av ugras. Samtidig viste GPS-klokka mi at jeg hadde løpt 3130 meter når jeg kom i mål etter 7,5 runde. Og selvsagt stoler jeg fullt og helt på GPS-klokka mi i denne sammenheng... Hvorfor trenger jeg denne unnskyldningen? Jo, for jeg har jo i tidligere blogginnlegg sagt at jeg kanskje skal forsøke meg på å komme under 10.00 på 3000 meter i høst. Heldigvis har jeg ymtet frem...

  Landkarusellen har i år reklamert med Landsmesterskap i 5 km landeveisløp. Dette var satt opp som første løpet etter sommeren. Jeg har vært litt giret på å få til ei god 5 km-tid i høst, og tenkte at landkarusellens 5 km var en god anledning. Traseen er lettløpt, og går på asfaltert gangsti og lite trafikkert vei fra Dokka (Sollisvingen) til Odnes skole. Løypa er riktignok 5,3 km, så det blir ikke et ordentlig 5km-løp, men jeg får en pekepinn på hva jeg kan klare på en kontrollmålt 5 km. Før start Denne gangen var det lagt opp til sykling av samme distanse for barna. Henrik og Helene var med, så oppvarmingen ble etter deres premisser fra sykkelsetet. Det blåste litt motvind fra sør, men mindre enn fryktet. Det var få deltakere under oppstart av høstsesongen. Skolen hadde enda ikke begynt, og mange er kanskje ikke helt på nett enda. Det var et litt glissent felt av både løpere og syklister. Heldigvis var det et knippe halvgode løpere som kunne by opp til harde dueller. Kn...

Landkarusellen har i mange år hatt et av løpene sine på Land museum, I år ble det ikke gjort noen unntak. Kuperte grusveier og kronglete stier var det føttene måtte forholde seg til denne gangen også. Nok en gang var det fire runder for de voksne på tilsammen 3200 meter.

Dokka stadion en solfylt sommerdag. Vil det komme tartandekke her noengang mon tro? 1500 meter. På bane.  Jeg kan ikke tenke meg en mer skummel distanse. Dette er distansen som gir meg størst sympatikusaktivering  (eller angst om di vil) I likhet med åttetallet på Lyngstrand forrige onsdag, som vi måtte løpe fire ganger, så er også 1500 meteren kjennetegnet ved en forferdelig tredjerunde. På tredjerunden knekker hofta mi som regel sammen, og assosiasjonen går til søsknene fra Kleiva . På tredjerunden bruker ikke lenger forfoten ta bakken med smidig snert og eleganse, fotisettet er da et stivt klask av hælen som deiser i bakken.

Æhhh! Jeg løper alt jeg er kar om. Men luka frem til andre- og tredjeplassen er for stor til at jeg klarer å tette den før målstreken passeres. Jeg hiver kraftig etter pusten, og angrer samtidig på at jeg ikke starten spurten tidligere. Jeg får aldri helt taket på denne sisterunden. Det er for mye terrengvekslinger. Plutselig er siste motbakken der og jeg er for sent ute. Til tross for tunnelsynet skimter jeg Henrik stå og heie på oppløpssiden. Han er rød i ansiktet etter sin kjappe runde i åttetallet. Dette fine og utfordrende åttetallet som jeg roser hver gang jeg snakker om det. Jeg roser det på førsterunden. På førsterunden er jeg frekk og freidig. Jeg flyr over det ujevne terrenget, subber nesten nedi med hånda i svingene og setter føttene perfekt ned i virvaret av røtter. På andrerunden er jeg litt mer likegyldig, terrengteknikken er ikke like effektiv. På tredjerunden er jeg forbannat over hver minste lille sving og ujevnhet i underlaget. På fjerderunden er jeg overrasket over h...

Store og små strømmet til Lyngstrand camping denne varme onsdagskvelden i mai. Riktignok vil jeg tro at SRM (Sognsvann rundt medsols, som går hver onsdag) samlet flere, men det har vel noe med befolkningstettheten å gjøre...  Den småkuperte og delvis teknisk krevende løypa sto klar for de noenogtredve løperne med startnummer på brystet. De minste barne startet først og skulle stort sett løpe en runde i åttetallet, noe som tilsvarte en snau kilometer. Barna er klare til dyst og venter på at starteren skal fyre de i gang. 

Det finnes ikke flust av løp med stor deltakelse i Landdistriktet. Faktisk så finnes det ikke et skikkelig løpsarrangement i hele Gjøvikregionen. Vi må gå enda bredere ut og se på hele Oppland fylke før vi finner noen arrangementer som trekker folk langveisfra, nemlig Fjellmaraton på Beitostølen og Birkebeinerløpet på Lillehammer. PÅ Hadeland er de i ferd med å få til noe med Viggaløpet, men jeg må jo si at det ikke er heldig at det faller på samme helga som Sentrumsløpet i Oslo. Kanskje det hadde vært lurt å arrangere Viggaløpet helga før? Den lettløpte 9 kilometeren mellom Gran og Brandbu er jo en ypperlig gjennomkjøring til Sentrumsløpet.  Men det var ikke store arrangementer dette blogginnlegget skulle handle om. Dette innlegget skal handle om Landkarusellen, eller Land løpskarusell for ikke å forvirre barna totalt. (Lokke de med karuseller og lure de med på slitsom løping...noo så dumt!) Landkarusellen har holdt det gående i mange år, på et relativt beskjedent nivå. M...