Land-distanseløperen

Sommerens tidsmål. Jeg skal se om min tommelfingerregel viser seg å stemme: En dobling av distanse tilsvarer 10 sek økning på kilometertid. 3000m@3.20-fart ,  5km@3.30-fart  , 10km@3.40-fart     Målsettinger er skummelt. I hvertfall for meg. Jeg har sjelden nådd de "store" prestasjonsmålene jeg har satt meg. For en 15 års tid siden var jeg tett ved: 100 kilo i benkpress stoppet på 97,5. 2.00 meter i høyde stoppet på 1.98. Under 2.00 på 800 meter stoppet på 2.03. Under 10-blank på 3000 meter stoppet på 10.02.

Jeg spiser fort. Nistepakka med sine tre-fire skiver er unnagjort på 2-3 minutter. Jeg kan pælme en liter brus eller melk på null komma niks. Det bare sklir ned. Rekker nesten ikke å smake. På den måten klarer jeg å få i meg store mengder mat uten at jeg egentlig har tenkt særlig over det, eller fokusert særlig mye på det. Det gjør at man kan spise både mye og ofte uten å bli matlei. I de neste tre-fire månedene må jeg trene som jeg spiser. Øktene må slukes. Minst mulig fokus og mest mulig kilometer. Øktene må bare gjennomføres. Helst uten å tenke. Knyte på seg skoa, dra på seg refleksvesten, løpe 45-90 minutter, dusje, fortsette som før. I disse vintermånedene er det kvanitet som teller. Kvalitetsøkter, planlegging, fokusering og mellomtidsutregninger skal først komme til overflaten fra mars og utover. Det gjelder å ikke brenne kruttet for tidlig. Den iboende motivasjonen for å gjøre det godt til neste sesong skal kun ligge og gløde, som i en vinterdvale. Først når vårsola begynner