Land-distanseløperen

Mitt første ultraløp sitter som klistret på minnet, og det vil det nok gjøre i årevis fremover. Men i fare for å romantisere det hele ettersom tiden går (noe hjernen har en lei tendens til å gjøre) så valgte jeg å melde meg på nyskapningen "min vasaloppsfilm". Et opplegg hvor man blir fanget opp og filmet av utallige kameraer langs traseen som så settes sammen og redigeres av et produksjonsteam. To uker etter løpet dumper den ferdig-redigerte filmen ned i mailboksen, og ligger samtidig tilgjengelig på vimeo for "sharings & likes". Jeg hadde kanskje sett for meg større individuell tilrettelegging. Filmen bærer litt preg av samlebånd-produksjon. Jeg hadde muligheten for å bli intervjuet før og etter målgang, og det hadde nok gitt videoen litt mer særpreg. Men før start var jeg litt for mye fokusert på løpet, og etter målgang var ikke hjernen min i nærheten av å streife borti slike tanker. Uansett. Her er videoen. Jeg kan vel aldri huske å ha gjort en dårligere i...

Årets store mål er unnagjort. Mitt første ultraløp noensinne, som konkurranse vel å merke.  Omtrent et døgn etter strabasene sitter jeg nå i bilen på tur hjem fra Sverige. Jeg er knapt nok kapabel til å bære meg selv, og det å sette seg er forbundet med store smerter. Dette var en utfordring utenom det vanlige. I tiden rett etter målgang var jeg litt i tvil om det var verdt det. Jeg ble kvalm av å tenke på det jeg hadde vært i gjennom. Heldigvis endret dette seg etter å ha fått tilbake litt krefter. Jeg hadde vært igjennom litt av en dag. La meg fortelle...

Nedtelling til Ultravasan. fem dager, fire dager, tre dager, to dager...spenningsnivået stiger. Jeg sklir inn ei boble. Hverdagen drar meg ut igjen. Jeg er tidvis fjern. Tenker løping i tide og utide. Skal tømme oppvaskmaskina, men står heller rett opp og ned og tenker passeringstider helt til jeg kvekker til av barnegråt fra gangen. Minstejenta står og river i trappegrinda i desperasjon for å følge etter storesøster opp på rommet. Jeg får ikke tenkt ut min tanker om passeringstider. Jeg må roe gemyttene. Middagen må serveres. Det er midt i ulvetimen, den noe vanskelige timen av døgnet da alle fem har kommet inn døra omtrent samtidig etter jobb, skole, sfo og barnehage. Slitne og sultne. Maten må fort på bordet slik at roen kan senke seg og humørene stige. Det er mye nytt om dagen. Anne Mari er igang igjen i lærerjobben etter sykdomsfravær og ferie. Jeg har delvis begynt i ny jobb. Eldstegutten begynte på mellomtrinnet. Mellomstejenta har akkurat nådd en milepæl i livet med sk...

Klørne ble aldri kvesset. De ble slipt ned...Jeg begynner å komme over nederlaget. Det var fryktelig skuffende å dra på meg en atypisk lungebetennelse tre dager før UltraBirken. Flere i slekta hadde hatt det noen uker og minstefrøkna hadde hatt noen netter med feber. I forrige blogginnlegg skrøt jeg av at mai måned var tidenes treningsmåned..... En litt sliten trebarnsfar var nok lett mottakelig for alskens virus og bakterier. Jeg ble akkurat så dårlig som menn kan bli når sykdom inntreffer og måtte ty til legevakta søndagen for to uker siden. Nå, en antibiotikakur og to uker senere begynner jeg å komme litt i siget igjen. Fortsatt lett hostende, så jeg har ikke prøvd trene særlig hardt enda. I slutten av forrige uke ble det to rolige halvtimesturer før det gikk til Helvete.

Samling på kulen. Tisleifjorden er tappet ned over 10 meter, noe som gav litt variasjon i skigåinga for oss som skulle teste fiskelykken. Fiskelykke hadde vi, først og fremst takket være Geir Arild-bror (mot normalt meg :-))  Hytta ble brukt som base de fleste dagene, og med det flotte været ble mesteparten av dagene tilbrakt ute i og omkring hytta.  Ferietider. Den ellers så ganske strukturerte tilværelsen blir revet vekk. Det er fri flyt av tid og rom. Den selvstendige dynamikken råder dagene igjennom. Ti dager til rådighet. Ti dager med familie, nær og fjern. For Landistanseløperen er ikke ferier så veldig tilfredsstillende, men for familiefaren byr ferier på veldig mye ålreit. For familiefaren har påskeferien vært helt super. Fire dager på Golsfjellet, nærmere bestemt Langestølen ved Tisleifjorden. Her ble det feriert i solrikt landskap med pilking, skileik, aking og moro, bålkos og småturer med pulk. Aktivitetsnivået var høyt, men lite løpsspesifikt. Det...

Her fra et særdeles godt forsøk på kretsrekorden i høyde for menn senior, Oppland. 2.01. Året var vel 2002 eller noe. Jeg legger skylda på vinden. Blåbærmyra stadion på Fagernes.  Det har gått ca fire måneder siden jeg bestemte meg for å trene meg opp til ultraløp sommeren 2015. Min løpshistorikk i korte trekk er at jeg har løpt mer eller mindre de siste 20 årene, de tidlige årene med fokus på mellom- og kort langdistanse (800m-5 km) og de siste to-tre årene mot 10 km og opp til halvmaraton. Ukemengden har variert mellom 30 og 70 km per uke. Men det er først de siste to-tre årene at jeg har ligget jevnt på 50-70 km i uka. De siste årene har det vært lite annen trening enn løping. Men tidligere år har jeg trent variert hvorav flere år har gått med til eksplosive idretter som høydehopp (med et sabla godt forsøk på 2.01) og volleyball (fra 4. div og opp til 1.div). Det er et relativt langt sprang mellom høydehopp og ultraløping opp mot 100 km. Kanskje det er å legge ...

Det har fristet i flere år. Å tøye grenser. 2015 blir året jeg satser på ultralange distanser. Jeg luftet tanken på slike litt mer eventyraktige opplevelsesløp i et blogginnlegg etter forrige sesong. O pplevelsesrik løping . Med slik opplevelsesrik løping så mener jeg løp hvor fokuset ikke er rettet mot prestasjon og tidskrav, men løp hvor fokuset ligger her og nå, der og da. Ikke på kilometertider, pulssoner, passeringstider og persing. Forrige høst fant jeg ut at 2014 ikke var året for å prøve meg på ultradistansen. Med ei ny lita jente i hus ble denne sesongen litt for vanskelig å planlegge. den måtte bli som den ble. Og det ble jo egentlig ganske bra synes jeg. Nå er 2014-sesongen ferdig, og jeg er akkurat i oppstartsgropa for 2015-sesongen. Nå har jeg bestemt meg. Til sommeren skal det løpes to ultra-konkurranser. Jeg er allerede påmeldt en. 90 km i varierende vasa-terreng. Det blir mitt livs lengste løp. I 2012 gjorde jeg min hittil eneste ultraløps-prestasjon med å løpe p...