Løpsrapport: Dokkarunden 10 km

Dokkarunden 2013 er vel overstått. I bakrusen etter Oslo Maraton kunne dette lille løpet skilte med 23 stk startende i konkurranseklassa. Jeg våknet også opp i bakrus, men det av den mer bokstavelige typen. Et 40-årslag på lokalet måtte gjestes på lørdagskvelden. Ei flaske vin, et par velkomstdrinker og natterangling er god oppladning til en 10 kilometer. Barnepassere sørget for at jeg kunne sove lenge på morgenen (07.30!), så bakrusen ga ikke særlige utslag på morgenkvisten. Etter et par morgener med bortimot rim i graset, våknet vi på lørdag opp til fem-seks plussgrader og lettskyet vindstille vær. Det kom altså til å bli ypperlige løpsforhold.

Løpet startet klokka 13, så det var god tid til både kaffe, flerfoldige glass vann og noen brødskiver før jeg pakket sekken og ikledde meg shorts med høy splitt, singlet og slarkete tigthts.

Før start
På Dokka stadion hadde det allerede stimlet sammen både arrangører og løpere halvannen time før løpsstart. Etterhvert dukket det opp flere potensielle jevnbyrdige konkurrenter. Geir Arild-bror har visstnok lagt seg litt mer i sælan siste ukene, og manet til kamp i dag. Den konkurranseglade Knut Lium dukket opp med ømme legger etter gårsdagens halvmaraton i Oslo. Vegar Jøranli dukket opp som tilskuer i dag, så det ble ikke noen kamp med han. Han hadde en solid prestasjon i Oslo i går med 2.57 på helmaraton. Gratulerer med den! Det var også flere utabygdsfolk som jogget lett rundt på stadion. Blant annet Snertingdølene Rune Hansen og Bjørn Egil Nordseth. Var det noen utabygds som ønsket å feste seg i vandrepokalen? Så langt jeg kunne se var det ingen storkanoner på plass i dag. Så Carlos Silva de Brito kunne roe seg med at løyperekorden antageligvis ikke ville bli slått i dag. Carlos løp forresten halv i Oslo i går på respektfulle 1.12, på plassen bak Hjelmeseth. Til neste år ønsker vi oss Carlos tilbake til Dokkarunden. Arne Mjelde Sæther sitter hjemme i stua med en murring i foten som han ikke er helt fornøyd med. Tore Berglund troppet opp for ørtende året på rad ikledd sin fotballhabit og snakket seg som vanlig ned før start. Den aldrende fotballsparkeren har alltid vist god form på Dokkarunden til tross for lite løpstrening og en bulende snusleppe.

Klikk-klikk-klikk-PANG!
Speakeren utropte "ett minutt til start" og det rykket nervøst i forsamlingen som konsentrerte seg bak startstreken. Starter Brunulf Larsen inntar plassen og rekker startpistolen i været, men klikker både to og tre ganger. De fremste løperne rykker i startblokkene, de bakre løperne ler. Så smeller det og feltet dundrer av gårde. Det er mange garvede løpere på plass, så startfarten er overkommelig.

0-5 km

Tetduoen passerer hengebroa etter 5,5 km.

En kvartett legger seg i front, noen meter bak ligger det en mann før meg. Jeg er som vanlig i ferd med å legge meg i et vakuum, men ombestemmer meg og jobber meg inn i ryggen på han foran. Men jeg hadde jo egentlig tenkt å åpne rolig... jaja, farten virket egentlig ganske overkommelig. Kvartetten i tet løper heller ikke særlig fort, og jeg vurderer litt å ta opp jakten på de men ombestemmer meg. Jeg passerer riktignok femtemann og finner et tempo som føles riktig. Passering to kilometer går på 6.55. Ok, fort men lett, og det er jo lett i starten med et par nedoverbakker. Kvartetten i tet blir til en trio og jeg tar igjen en startkåt løper. Ved tre km ser jeg at Knut må slippe det som nå har blitt en tetduo bestående av Vindløperen Erik Kristoffersen og Bjørn Egil Nordseth. Jeg har nå har en passe fin avstand på 50-60 meter frem til Knut . Men bak meg har jeg Rune Hansen, og noen meter bak der igjen lurer Geir Arild-bror. Pokker tenker jeg, Geir Arild-bror kommer ikke til å gi seg før han er forbi meg. Men jeg skal være i bedre form enn han, og håper han etterhvert får smake melkesyra.

Fem kilometer passeres på 18.35, men den neste halvparten er adskillelig tyngre. Både mer terreng og mer motbakker opp igjen til mål.

Knut har mistet tetduoen, mens jeg jobber meg opp i rygg.

Noen meter bak meg igjen er det flere som er klare for å ta inn ryggen foran.

5-9 km
Knut, jeg, Rune og Geir Arild holder samme avstanden mellom oss helt frem til ca 7 kilometer. Jeg føler fortsatt at jeg løper kontrollert, og merker at jeg etterhvert siger litt innpå Knut. Gjennom campingen og over Dokkabrua har jeg merkelig lette bein og er nå bare 15-20 meter bak. Avstanden til de bak har også blitt littegrann større. Ved passering åtte kilometer er jeg helt oppe i ryggen på Knut og satser på å løpe direkte forbi i den slake og seige motbakken. Jeg kan ikke falle ned i hans fart og risikere at de andre to sluggerne løper seg opp i oss. Jeg hører Knut puster tungt, og får raskt ei luke. Men det har kostet. Pusten min har giret seg opp et par hakk idet jeg svinger inn i skogen langs en kupert og krevende sti. Jeg krummer nakken og prøver å holde trykket i de mange kneikene. Jeg føler jeg får det til, men merker noen skritt bak meg som blir stadig sterkere. Har Knut fått igjen krefter her i det tunge terrenget?

Siste km
Ut av skogen og passering 9 kilometer. Jeg tør ikke lenger se på klokka. Nå må jeg bare holde trykket oppe. Jeg ligger jo tross alt an til en pallplassering! Men hva med de truende skrittene rett bak meg...? Med 500 meter igjen kommer Rune Hansen opp ved siden av meg. Her må jeg bare bite meg fast tenker jeg og utligner farten. Holder jeg ryggen hans inn på stadion så skal jeg ta han. Spurten min er sterk. Vi kommer sammen inn på stadion, Knut er kun få meter bak.

Knallhard kamp om pallplassen inn stadionporten med snaue 400 meter igjen.

Med 350 meter igjen kommer Rune i noen vakksine klyv forbi! ÆÆÆ. Pokker så fort det gikk tenkte jeg. Jeg prøver å øke farten men må se han forsvinne meter for meter. Jeg tar inn igjen litt i siste sving på stadion, men klarer aldri å tette luka. Han kommer i mål ti meter foran meg. Knut, med sine ømme legger og Oslo halvmaraton i beina, noen meter bak. Han ville normalt vært langt foran meg. Geir Arild taper litt mot slutten og kommer i mål halvminuttet bak meg igjen.

Det ble den bitre fjerdeplassen. Og at jeg tapte i spurten da...!!! Men bitter fjerdeplass og spurttap til tross. Jeg er strålende fornøyd med dagens prestasjon. Tiden ble 38.52. Kun 27 sekunder tregere enn i den langt lettere Drammensløypa. Jeg hadde som hovedmål å løpe under 40, og hadde et lite håp om under 39.

Tid: 38.52
Plass: 4 plass totalt av 18 konkurrerende på 10 km.
Karakter: MG (Meget Godt)

Etterpå fulgte ivrig løpsprat og kaffeslabberas i kantina på Dokka videregående. Premiutdelingen sto til 19 i stil som vanlig. Også i år flere premier enn deltakere. Jeg fikk med meg ei fruktkorg fra Rema 1000. Eller rettere sagt et gavekort på fruktkorg fra Rema 1000. Bjørnengen hadde ikke fått hentet den på løprdan, så jeg må til Dokka og hente den så fort som mulig før de pakker den fra hverandre igjen.

Frodebror vurderte lenge om han skulle løpe, men valgte i siste liten å stå over. Da fikk han oppgaven med å være fotograf.

På ettermiddagen var det søskembarnfeiring av fireåringen i heimen, kombinert med utdeling av pokaler fra årets Landkarusell.