Land-distanseløperen

Ja, uten tvil med Asics-sko. Det merket har fulgt meg jevnt i femten år, med noen skuffende unntak. Den lesten passer meg meget godt. Men nå er det ikke snakk om sko, men om standardiserte løpeprogrammer. Det er visst litt "in" for tiden det å kjøpe eller melde seg på et 8-12 ukers opplegg fra en eller annen, et eller annet. Det være seg maratonprogrammet til Marius Bakken, tilpassede programmer på jogg.se, løplabbet.no, garmin.no og sikkert et hundretalls andre. Jeg dumpet mer eller mindre tilfeldig over Asics sitt opplegg (sikkert gjennom reklamemodulen på kondis.no) Jeg har mer enn nok kunnskaper til å skreddersy et program til meg selv, men tenkte det kunne være en fin inspirasjon til nye økter, samt se om jeg klarer farten de foreslår på hardøktene. Jeg har selv plottet inn målet mitt på 10 km i oktober. Jeg følger ikke programmet slavisk, jeg bruker det jeg har lyst til. Dessuten så er programmet veldig forsiktig i de første ukene. Nesten som om jeg aldri har...

Kall det gjerne en kontaktannonse. Jeg ønsker jo tross alt å komme i kontakt med andre gjennom dette innlegget. Begynner jeg å bli desperat, er det en krise som siger innpå eller er det bare en følge av naturlig samfunnsutvikling...? Jeg søker løpsfolk med erfaringer, tips eller råd fra utenlandske løpsarrangementer vel verdt å besøke.

2013 er året  for å stokke om litt på årstidene. Jeg hadde trening i sommervær i vinterferien (Kenya), og har nå vintertrening i sommerferien.  Juli er for friidrettsfolket en måned som fører oss tilbake til grunntreninga, ofte omtalt som vintertrening. "En formtopp kan ikkje vara evig veit du.." Det skal igjen sankes kilometer noen uker før man begynner å spisse formen igjen mot slutten av august og frem til oktober. For min egen del så har jeg blinket meg ut noen raske 10 km i løpet av høsten så treninga blir etterhvert styrt i den retningen. En 10 kilometer i Drammen , Furumomila og Hytteplanmila er de som står på lista enn så lenge, i tillegg til det lokale løpet Dokkarunden som er en fin 10 kilometer i variert og lettkupert terreng.  De siste ukene har blitt preget av litt mindre strukturert løping. Mye lapskaustrening vil kanskje noen hevde. Men etter det jeg har plukket opp av skriblerier rundt det etter hvert så berømte Marius Bakken-programmet, så kan også ...

En av årets store konkurranser er gjennomført. Helt siden jeg brøt med strekkskade i fjorårets birkebeinerløp har jeg vært sugen på revansj mot leggen. Årets formoppkjøringsperiode har egentlig vært bortimot optimal, sett fra mitt perspektiv. Jeg har lagt ned nesten litt mer trening enn det jeg hadde forutsett. Spissingen av formen mot konkurransen synes jeg også har vært god med flere gode nøkkeløkter de siste ukene. Forrige uke bestod stort sett av to lette fartsøkter med moderat intensitet. Så treningsarbeidet står til laud. Men det har vært litt vel hektisk på mange andre områder i mai og juni, så totalbelastningen har ikke vært nevneverdig liten. Med start i pulje 3 var jeg relativt tidlig på plass på Birkebeineren skistadion. Jeg hadde tid til å skravle litt med kjentfolk, suge inn litt god stemning. For det var virkelig god stemning denne fine junidagen. Jeg tror mange var fornøyde med datoendringen fra september til juni. Folk lå lettere henslengt på gresset rundt omkr...

Fjellmaraton et et av de grommeste arrangementer jeg er med på. Det har lenge stått i en særstilling. Fjellmaraton på Beitostølen virker også til å stå i en særstilling blant mange andre Landinger, kanskje særlig Torpinger. Det florerer av Torpinger ved foten av Jotunheimen denne helga.   Siden jeg begynte med denne gampinga som 16 åring har fjellmaraton vært det store. Jeg minnes hissig karbohydratpakking og drikking av enorme mengder vann før halvmaraton som 18-19 åring. Jeg tror jeg har ca 15 starter der oppe de siste 18 årene. De aller fleste på miniton. En artig distanse å løpe for en som liker å løpe med stor fart.  I år er ting litt annerledes. Jeg skal jo løpe Birken, og Birken er flyttet til juni, nærmere bestemt helga etter Fjellmaraton. Miniton har i alle år gitt meg store vassblemmer pga det kjappe tempoet i nedoverbakke, det turte jeg ikke å risikere i år. Halvmaratontraseen er litt i tøffeste laget for låra kun sju dager før Birken. Dermed falt valget...

På tirsdag var det dags for å teste den nye løpesekken, samt teste om beina er kapable til å bære meg de siste kilometrene under Birkebeinerløpet. Det er ikke ofte jeg har gjennomkjøringer som er lengre enn konkurransedistansen, men nå ville jeg prøve meg på det. Men det var iallefall ei gjennomkjøring i god tid før konkurransedagen. Imellom dette løpet og Birken så blir det ei kortere gjennomkjøring med Fjellbukken på Beitostølen nå til helga. Etter en dag som testveileder ved Frisklivssentralen på Totenbadet ladet jeg nysekken med løst og fast og klargjorde meg for langtur hemmat. Langturen har fått forhåndsomtale i det forrige blogginnlegget , og gikk fra Raufoss til Fluberg. En distanse på 29 kilometer langs skogsbilvei, stier og mye bløut myr. Sekken som skulle testes ble også omtalt i et tidligere blogginnlegg, nemlig Salomon XA 10+3 EXP. Turen starter med motbakke fra Totenbadet, langs skogsbilvei og blåmerket sti opp til Eikvelta. På bildet over var første  d...

Jeg bedriver halvparten av mitt yrkesaktive virke på Raufoss, oghar hatt mange ublide møter med "tælahiven" over Trevatn. Det er et godt stykke fra Fluberg til Raufoss over Trevatn, faktisk 41 km og dermed seks km lengre enn over Vardalsåsen. Men det høres liksom så kort og greit ut å kjøre "beinste" over Trevatn istedenfor å kjøre omvegen over Vardalsåsen og nedom Hunndalen. En kort kikk på kartet gir en grei forklaring. Veien over Trevatn går jo i en gedigen bue sørover før den dreier nordover tilbake mot Raufoss etter å ha passert Trevatna. Ved å ta en nærmere kikk på kartet så finner man endel snarveier mellom Fluberg og Raufoss, men ikke veier egnet for bil. Åsløypas venner med god bistand fra både DNT Gjøvik og omegn turlag, Søndre Land, Vestre Toten og Gjøvik kommune  har ryddet og skiltet et fantastisk stisystem over det meste av Vardalsåsen mellom Raufoss, Trevatn og Lausgarda (Eller egentlig til Berntevegen). Blåmerkede DNT-stier. Åsløypas venner er en v...

Jeg har vurdert ny sekk en god stund, jeg vurderer ting stort sett ganske godt før jeg kaster meg ut i det. Perioden fra tanke til handling er den fineste perioden når det gjelder slike ting.  Jeg har derfor vurdert flere sekker ganske nøye. Jeg har saumfart (er det slik det skrives?) nettet og sett etter tester og lignende. Jeg synes det er fint å høre/lese andres beskrivelser av utstyr som jeg vurderer å kjøpe. Derfor noen ord om dette kjøpet. Det er ikke så ofte jeg løper med sekk. Det er de gangene jeg løper til og fra jobb, noe som kanskje skjer en gang i måneden. I tillegg har jeg sekk de gangene jeg legger ut på de laaange turene hvor jeg må ha med meg drikke og noe biteti. Den sekken jeg har brukt de siste årene kjøpte jeg i Montenegro sommeren 2004, og begynner å synge på siste verset. En O'Neill sekk som ikke er noe spesifikk løpssekk, bare en lett og liten ryggsekk uten drikkesystem og løpsvennlig plasserte lommer. Dessuten så har begge reimene foran blitt ødelagt, så ...

Store og små strømmet til Lyngstrand camping denne varme onsdagskvelden i mai. Riktignok vil jeg tro at SRM (Sognsvann rundt medsols, som går hver onsdag) samlet flere, men det har vel noe med befolkningstettheten å gjøre...  Den småkuperte og delvis teknisk krevende løypa sto klar for de noenogtredve løperne med startnummer på brystet. De minste barne startet først og skulle stort sett løpe en runde i åttetallet, noe som tilsvarte en snau kilometer. Barna er klare til dyst og venter på at starteren skal fyre de i gang. 

Det finnes ikke flust av løp med stor deltakelse i Landdistriktet. Faktisk så finnes det ikke et skikkelig løpsarrangement i hele Gjøvikregionen. Vi må gå enda bredere ut og se på hele Oppland fylke før vi finner noen arrangementer som trekker folk langveisfra, nemlig Fjellmaraton på Beitostølen og Birkebeinerløpet på Lillehammer. PÅ Hadeland er de i ferd med å få til noe med Viggaløpet, men jeg må jo si at det ikke er heldig at det faller på samme helga som Sentrumsløpet i Oslo. Kanskje det hadde vært lurt å arrangere Viggaløpet helga før? Den lettløpte 9 kilometeren mellom Gran og Brandbu er jo en ypperlig gjennomkjøring til Sentrumsløpet.  Men det var ikke store arrangementer dette blogginnlegget skulle handle om. Dette innlegget skal handle om Landkarusellen, eller Land løpskarusell for ikke å forvirre barna totalt. (Lokke de med karuseller og lure de med på slitsom løping...noo så dumt!) Landkarusellen har holdt det gående i mange år, på et relativt beskjedent nivå. M...

Sentrumsløpet og nydelig østlandsvær ble byttet ut med lapskaustrening og horisontal nedbør langs dype vestlandsdaler.  Svigerslektningers konfirmasjon bragte oss over Hardangervidda denne helga. Noe av det beste med reiser til mer eller mindre fremmede plasser er å løpe seg lokalkjent. Husedalen i Kinsarvik ble delvis forsert. Det ble litt vel drugt å ta turen helt opp på Hardangervidda denne ettermiddagen. Her fra dammen ovenfor Tveitafossen med Hardangerfjorden i bakgrunnen.  Hardangertun i Kinsarvik ble valgt som helgas overnattingssted, så googlesøket mitt etter mulige løperuter tok utgangspunkt derfra. Søket endte nesten som jeg trodde. På vestlandet har man stort sett tre muligheter: Innover fjorden, utover fjorden eller rett oppigjennom. Det gode med Kinsarvik er at elva Kinso renner langs et ikke altfor bratt og innbydende dalføre, og at noen turivrige har lagt sine sjeler i å etablere en tursti fra fjord til fjell. Hardanger Fossasti hadde utgangspunkt 50m fra...

Prolog:Dette innlegget tok litt av når jeg skrev det. Det har nok blitt satt på spissen, og jeg forsøker først og fremst å belyse et tema med å skildre mine treningsdager og tanker omkring dette. Jeg bruker meg selv litt vel hardt, og jeg blir litt vel ensporet i min allostatiske tilnærming og harselerer litt med begrepet symptombehandling og forguder litt vel mye kognitive egenskaper. Samspillet mellom kropp og sinn er uansett vanskelig å gradere, men jeg mener jo at jeg er inne på noe vesentlig, ikke bare når det gjelder løping og prestasjonspress, men for veldig mye sykdom generelt. Vel. Lykke til med lesingen.  Jeg trener etter lysta. De siste åtte åra har mengden stort sett alltid vært mindre enn lysta. Sulteforing med andre ord. Det er på en måte greit. I denne fasen av livet er det mange ting som skal prioriteres og treninga må puttes inn der det er tid til overs. Uansett, to ukentlige økter mener jeg skal prioriteres på linje med mange andre gjøremål. All løping utov...

Påska har forløpt som normalt; ti dager med ferie og stort sett normale treningsmengder. Været har vært helt fantastisk. Ferien startet med oppkastsjuken på minstejinta. Det er ikke normalt. Turen til hytta under Hallingskarvet ble dermed utsatt et par dager. Det spilte ingen stor rolle, været var like bra hele påska. Resten av gjengen unngikk å bli smittet. Flaks! Jeg fikk meg en god løpetur på formiddagen før avreise fjellet mandag formiddag. 21 kilometer med snittkilometertid på 4.45. En kjempefin runde over Flubergbrua, nordover langs vestsida, over isvegen ved Land sag og tilbake gamlevegen i Odnes og riksvegen om Svingvoll. Pulsen var farlig lav, og holdt seg store deler av tiden på 130-tallet, dette også til tross for kilometertider ned mot 4.30. Jeg trenger en del slike tomilsturer utover våren for å ha nok stayerevne til å holde trøkket oppe siste fem km på halvmaraton til sommern. På Ustaoset var det supert påskevær, men litt kaldt. Vi kom opp i 19-tiden og kastet parg...

Jeg velger meg mars! Utsagnet over er for de fleste assosierbart til Bjørnssons velkjente "Jeg velger mig april". Bjørnson hadde egentlig intet valg. Han fikk beskjed om å skrive et dikt til en kalender som kun hadde igjen april som ledig måned. Dog passet april godt for Bjørnsson. For meg er kalenderen stort sett full, det er alltids plass til litt til, alle måneder passer meg egentlig ganske godt bare jeg velger å innta det positive sinn. Men det er lite krevende å velge meg mars. Tidlig vårløsning Endelig løsner det. Morgenlyset skinner gjennom gardinene idet klokka ringer kvart over seks på morgenene og gir seg ikke før Fantorangen har sunget nattasangen på NRK 3. Vannet er i ferd med å gjeninnta føringen i kampen mot is og snø. For første gang siden tidlig desember er det ikke en horisontal strek foran tallet på graderstokken. Til tross for mange minusgrader på morgenen tar sola skikkelig grep utover dagen og gir oss en tydelig påpekning om at sn...

Sesongens eneste skirenn nærmer seg. Om ei uke går Landåsløpet av stabelen. Jeg har begynt skippertaket. Det kan fort virke litt desperat nå som dagene til forberedelse kan telles på ei hånd. Jeg er et godt stykke unna å kalle meg en skiløper. Vel, alt er relativt, men for at jeg med trygghet og overbevisning skal kalle meg for skiløper så må det til mer enn åtte-ti skiturer i løpet av en vinter. Men det er jo en fin treningsform, og jeg synes det er fint å støtte opp om lokale arrangementer. Landåsløpet er en fin runde med start fra Bergegarda skistadion som ligger klin inntil riksveien mellom Gjøvik og Dokka. Se mer på fluberg skiklubbs nettsider. Runden som skal gåes er på ca 22 kilometer og går over Vestrumsbygda og langsetter Landåsvatnet før den går ned igjen til Hævop og Bergegarda skistadion. Løypeprofilen forteller om en ganske tøff åpning de første 7-8 kilometrene, men forholdsvis grei siste halvdel. Nytt av året er at Fluberg skiklubb har investert i ny sporsetter. En...