Land-distanseløperen

Det er lenge siden jeg har vært så spent på jule- og nyttårsfeiringa. Ikke pga pakkene under treet, men pga en litt "spesiell" timing av vårt tredje barn. På forsommeren slo jordmor fast at terminen skulle være 2. januar. Skulle det bli julefeiring på fødestua? Eller kanskje jeg måtte ta med meg fyrverkeri som en del av håndbagasjen? Selv er jeg født i november og var klassens yngste ( i tillegg til at jeg var sist i alfabetet...). For det første er det ganske gørt å være det de første 20 årene av livet. For det andre sier statistikken en del i forhold til når på året man er født. Barn født tidlig på året opplever i større grad mestring av skole og idrett enn de som er født sent på året. Men terminen kunne vi ikke gjøre noe særlig med. Har man gjort A må man saktens bare forholde seg til det som skjer videre. Når vi ikke hadde noen mulighet til å styre nedkomsten måtte vi til en viss grad helgardere oss på begge sider av årsskiftet. Vi klarte å sanke flere gode a...

Noen uker har gått siden jeg lot meg begeistre av Hadds tilnærming til løping . Jeg har fulgt hans prisnipper på de fleste av øktene de siste ukene. Det vil si at jeg har basert meg på to forskjellige økter. Den ene er rolige langturer på mellom 60 og 120 minutter med puls på mellom 125-135 (OLT's Sone 1-isj). Det er meget rolige økter til meg å være. Den andre økta er litt raskere, men fortsatt relativt moderat intensitet; 45-90 minutter med puls på 145-150 (OLT's sone 2-isj). Dette ligger mer i min sedvanlige langturintensitet. Kun to ganger har jeg falt for fristelsen å løpe med høyere intensitet (pga knapp tid). Og det var to raske 10km på mølle. Begge på rundt 39.30 min, oppvarming inkludert. Pulsen var da oppe i 164-168 de siste km. Hadds filosofi er at man skal løpe rolige til moderate langturer på stabil puls, altså uten såkalt cardiac drift, hvor pulsen øker til tross for stabil fart. Dette er da et tegn på for dårlig aerob kapasitet i muskelfibrene. Å løpe langture...

Innledningen til dette innlegget ble skrevet i forrige innlegg. Jeg anbefaler å lese det først, før du går i gang med dette innlegget. Jeg anbefaler deg også å lese gjennom denne utredningen gjort av "Hadd" da jeg ikke skal bruke mye spalteplass på å gjenta hans møysommelige dog interessante tilnærming. "Hadd" har altså et treningsfysiologisk utgangspunkt i perifere utholdenhetsfaktorer som muskelfibersammensetning, mitokondrietetthet, kapillærtetthet, muskelfiber-fatigue og laktatopphopning. Han begrunner også treningstilnærmingen sin fra et nevrofysiologisk ståsted gjennom rekrutteringshierarki av muskelfibre (motoriske enheter). Han mener at mange av dagens løpere jevnt over løper med for høy intensitet. I overført betydning mener han at dagens løpere stort sett trykker på toppen av tannkremtuba for å få ut tannkrem. Man får god respons en periode, men potensialet er så mye større dersom man begynner lengre ned. Hadd anbefaler derfor alle voksne på e...

Hare eller skilpadde, train hard win easy, hjerte eller mitokondrier, LSD eller VO2, NTNU eller OLT? Fører alle veier til Rom? For ørtende gang er jeg i et treningsfysiologisk villrede. Jeg har jevnlig noen hissige valgdebatter gående rundt omkring i mitt hode. Av og til deler de seg opp i klassiske fløyer ala 4x4 vs Olympiatoppen andre ganger som en litt mer salig blanding av meninger. Jeg har gjennom årene hatt en ganske allround tilnærming til treningslæra. Jeg har variert med rolige, moderate og harde langturer, korte og lange intervaller, terskelintervaller og VO2-maksintervaller. Jeg har derimot aldri vært tilhenger av relativt korte og rolige turer. Jeg har heller aldri hatt særlig tid til de veldig lange og rolige turene. Men de få gangene jeg har løpt over to timer så har jeg stort sett løpt rolig (noe som betyr å gli ut av sone 1 og inn i god sone 2 mot slutten av økta. Jeg har derimot hatt litt mer tro på å kjøre de fleste treningene ganske hardt, da jeg aldri h...

Løping gir meg så mangt. Det er en måte å holde kroppen i form på. Det er en måte å få ut frustrasjon og psykisk stress (kan alltids lure på om det er et slags bokstavelig forsøk på å løpe fra noe riktignok...). Det er et mentalt pusterom hvor jeg er en time eller to helt i min egen tankeverden med en taktfast pusterytme som et meditativt mantra. Løping er sosialt., også når jeg løper alene. Flere av oss Land-distanseløpere er på en måte løftet opp i en høyere felles sfære hvor vi hele tiden er oppdatert på hvordan vi ligger an sånn treningsmessig. Vi vet vi tenker på hverandre der vi er ute og sluker kilometer etter kilometer i de stummende mørke høstkveldene. Vi må ha noen ukesmengder, kilometertider, og intervaller å fortelle om de gangene vi møtes til fellesøkter. Løpinga gir også en solid porsjon mestringsfølelse. Det føles godt å ha tilbakelagt 15 kilometer på ei tid som føles bra i forhold til opplevd anstrengelsesgrad. Det gir mestringsfølelse å klare å bryte seg ut p...

Løpssesongen 2013 er historie. Tiden er inne for litt oppsummering. Et løpsår løper (!) for meg fra november til oktober. Når jeg er i det seriøse hjørnet er november en avslutning/oppstartsmåned. Satsingen justeres noe ned og øktene blir litt tilfeldige. Det er ikke nå fokuset skal være på topp. Jeg er ivrig bruker av ei Garmin 310xt GPS-klokke og logger jevnlig treninga på garmins nettbaserte treningsdagbok. Det vil si at jeg har god oversikt over løpte kilometre og timeforbruk, samt hvor jeg har løpt de forskjellige turene. Et kjapp summering av de 12 foregående månedene gir meg disse statistiske opplysningene: Så å si alle treningsøkter som er loggført her er på beina. I tillegg kommer det en del styrkeøkter, i hovedsak på overkropp som ikke er med i denne statistikken. Skråvinklet statistikk.  Det er interessant å se hvor lang distanse jeg har tilbakelagt. Det er 2584 kilometer. Et par kjappe google maps-søk gir meg disse svarene:

Glade løpere fra Land. Fra venstre Morten, Geir Arild-bror, meg og Liumsbrødrene Oddgeir og Knut.  JAAAAAA! Trening lønner seg. Strevet tilbakebetales med renter. Hytteplanmila er mitt nye favorittløp.  Perfekt fra boller til burritos, fra topp til tå, fra begynnelse til slutt, fra start til mål. Jeg hadde et mål om å komme under 37.30. Og hva viste klokka mi da jeg kom i mål??? Jeg må riktignok korrigere dette litt. Det ble en liten skuffelse når de offisielle tidene ble slått opp. Offisiell tid var 37.01 . Pytt. Dette må ikke vippe meg av pinnen. Jeg klinte til og løp 29 sekunder bedre enn målsettingen. Vel, for en skikkelig gjennomgang av opplevelsen kan det være lurt å gå et par dager tilbake:

Hytteplanmila nærmer seg. Vi er inne i den siste uka med forberedelser. En godt gjennomført Dokkarunde ga meg god motivasjon til fire gode treningsuker før Hytteplanmila. Nå har tre uker gått. De to første ukene var gode uker med henholdsvis 60 og 70 km løping, minimalt med rolige turer. Jeg fikk skviset inne mange økter til tross for høstferie, familieweekend i Oslo, hyttetur på fjellet og folkehelsekonferanse på sashotellet.  Det var fint å løpe i gamle trakter i Oslo. Det ble ei økt opp gjennom Bislett, sagene, Torshov og Akerselva. Ei økt rundt Bygdøy og tilbake den gamle intervallene langs Frognerkilen, og ei lett mårråøkt i Frognerparken (sammen med sikkert ti PT'er som svingte pisken bak pesende smågrupper. ) Forrige uke ble litt mer hektisk, og ukas treningsplan ble såkalt omkalfatret.  Jeg fikk hentet meg litt inn helga. Det ble tre økter hvorav ei hard 500-metersøkt langs riksvegen i bekmørtna.  10x500 med 45 sek pause ble snittet på 1.39. Det var jeg fornøyd...

Det er tendenser til en ny joggebølge for tiden. Mange som ikke har løpt særlig på mange år, snører for tiden på seg joggeskoa og tar fatt på kilometerlange stier og veier opptil flere ganger i uka. Løping er enkelt. Noe av den enkleste formen for trening som finnes. Kun gåing kan vel sies å være enklere. Men i disse dager så er det ikke bare løpinga i seg selv som fanger folket. Det har kommet så mye annet rundt, litt sånn spinoff-aktig. Det er barfotsko, lavdroppsko med tynn såle, lavdroppsko med tykk såle, terrengsko for alle slags terrengvariasjoner, kompresjonstights, kompresjonsstrømper, pulsklokker, GPS-klokker, høydemålere, endomondo, stravasegmenter, løpeblogger, nettbaserte løpegrupper med mer. I tillegg stilles det store krav til kunnskap (og forvirring) rundt treningsmetoder. Olympiatoppen og NTNU (Oslo vs Trondheim) har nøret opp i forvirringen rundt utholdenhetstrening. 4x4-treningen har gått som en farsott gjennom landet, fra langrennseliten via mosjonisten til hjert...

Dokkarunden 2013 er vel overstått. I bakrusen etter Oslo Maraton kunne dette lille løpet skilte med 23 stk startende i konkurranseklassa. Jeg våknet også opp i bakrus, men det av den mer bokstavelige typen. Et 40-årslag på lokalet måtte gjestes på lørdagskvelden. Ei flaske vin, et par velkomstdrinker og natterangling er god oppladning til en 10 kilometer. Barnepassere sørget for at jeg kunne sove lenge på morgenen (07.30!), så bakrusen ga ikke særlige utslag på morgenkvisten. Etter et par morgener med bortimot rim i graset, våknet vi på lørdag opp til fem-seks plussgrader og lettskyet vindstille vær. Det kom altså til å bli ypperlige løpsforhold. Løpet startet klokka 13, så det var god tid til både kaffe, flerfoldige glass vann og noen brødskiver før jeg pakket sekken og ikledde meg shorts med høy splitt, singlet og slarkete tigthts. Før start På Dokka stadion hadde det allerede stimlet sammen både arrangører og løpere halvannen time før løpsstart. Etterhvert dukket det opp flere ...

Førstkommende søndag (22.sept) går årets Dokkarunde av stabelen med start og mål på Dokka stadion. Et godt gjemt perle av et arrangement. Løpet har et premiebord av uante dimensjoner. Jeg tror faktisk det har vært flere premier enn deltagere. Det takket være Bjørn Bjørnengs mangeårige innsats mot handelstanden på Dokka. Selve løpet går i fine omgivelser med variert underlag og passe krevende kupert. At løypa er akkurat 10 kilometer er også fint, selv om det ikke er noen direkte perseløype. Til det er medbakkene litt i bratteste laget og stipartiene mot slutten litt for hastighetsbegrensende.

I går, søndag, skulle Drammen legges under mine føtter (og mange andres føtter). Jeg har gjennom hele sommeren sett frem til noen raske 10 kilometere. Nå var tiden inne for å komprimere sesongens 2500 løpte kilometre til 10 kilometre i flate Drammensgater. Etter to druge timer i bil ankom jeg elvebyen i god tid før start. Jeg rakk å kjøre gjennom store deler av løypa med bil før jeg hentet startnummeret på Joggen Sport. Der ble jeg også nesten påtvingt et par adidas adios 2, men fikk vridd meg unna. Ikke det at jeg har noe imot skoa. De satt som skudd da jeg prøvde de. Men jeg liker ikke å gjøre spontankjøp. Kanskje jeg kjøper den etter noen ukers betenkningstid. I dag skulle jeg uansett løpe med mine særdeles gode asics gel tarther. Været var knall. Tilnærmet vindstille og sol fra en ørlite sløret himmel. Graderstokken dro seg opp mot 20 grader ved løpsstart. Løpere snublet inn fra alle kanter av Bragernes torg.  Men hvor var starten? Jo start og mål var godt gjemt 50 meter in...

Det drar seg mot konkurranse. Til helga er det 10 kilometer i Drammen som gjelder. Jeg håper og tror at den er ganske lettløpt, slik at jeg har muligheter for ei god tid. August ble en god treningsmåned med 280 kilometer fordelt på 20 økter. Mange gode kvalitetsøkter. Denne uka blir en liten formspissingsuke mot søndagen i Drammen. På søndag samlet jeg en liten gjeng for en komfortabel rolig langtur på 20 kilometer i nydelig høstvær. Espen Ringoms begrep ”gratiskilometer” kunne ikke vært mer passende.  I går gjennomførte jeg den første av ukas to hardøkter. Skulle kanskje kun kjørt ei hardøkt før helgens konkurranse, men jeg synes jeg må ha ei intervall-økt og ei vanlig gjennomkjøring for å få ei god treningsuke. Helgas konkurranse er tross alt bare et delmål mot Hytteplanmila.   I går planla jeg som skissert på post-itlappen (ja det må vel være slik det skal skrives. Vi er vel ikke for orddeling, er vi vel?). Pyramideintervall på bane med andre ord. D...

Økta er egentlig hentet tilbake fra vinteren 2002/2003. Da var dette ei økt som vi kjørte jevnlig ca annenhver uke i Ekeberghallen gjennom vinteren. Mot våren ble den strippet ned til 3(7x200). Selv om det nå er sommer og midt i oppkjøringsfasen velger jeg å opprettholde mengden på 30 repetisjoner. Det er tross alt ti kilometer som nå er konkurransedistansen, ikke 1500 meter.  Jeg er av den oppfatning at jeg responderer godt på slike kortintervaller, og er vel av den såkalte "fast-twitch" typen.( Les mer om dette i denne interessante artikkelen om intervalltrening:   http://beta.active.com/running/articles/use-interval-training-to-hit-your-5k-and-10k-potentia l Farten antar jeg kommer til å ligge på ca 3000-konkurransefart. Kanskje 38 sek i snitt er litt vågalt. Jeg får kanskje starte på 40. Det er tross alt god overfart i forhold til 10km-konk. Piggskoa tas på etter første serien.  Etter endt økt:  Oioi. Det ble ei kjempeøkt! Meget fornø...

Ingenting er så artig som formfremgang. Da er alle treningsmetoder artige. Nå har baneløping også blitt artig igjen. Gamle harde intervaller med kamp mot rundetidene.  Den gode formutløsningsøkta 5x1000 med tre minutters pause ble hentet frem på papiret i løpet av en kontorlunsj. Men hva slags tempo skulle jeg begi meg ut på.... 5000 konkurransefart? Ja det tror jeg er ganske vanlig på ei slik økt. Men hva er 5000-farta mi for tiden? Forhåpentligvis ned mot 3.30 på kilometeren. Da satser jeg på det, et snitt på 3.30 vil jeg være fornøyd med. Det gir 84-runder. 42 ved passering 200.  Nå var tiden inne for å gå ned i kjelleren for å tørke støvet av piggskoa. Kanskje seks-sju år siden forrige gang jeg klemte tærne inn i de.  Og det var en digg følelse! Så lett og smooth det føltes. Jeg var riktignok litt spent på reaksjonene i leggene, men jeg tok sjansen. Jeg har jo løpt endel med ds racern siste tiden. Nå skal jeg riktignok ikke løpe noe baneløp i høst,...