Land-distanseløperen

På tirsdag var det dags for å teste den nye løpesekken, samt teste om beina er kapable til å bære meg de siste kilometrene under Birkebeinerløpet. Det er ikke ofte jeg har gjennomkjøringer som er lengre enn konkurransedistansen, men nå ville jeg prøve meg på det. Men det var iallefall ei gjennomkjøring i god tid før konkurransedagen. Imellom dette løpet og Birken så blir det ei kortere gjennomkjøring med Fjellbukken på Beitostølen nå til helga. Etter en dag som testveileder ved Frisklivssentralen på Totenbadet ladet jeg nysekken med løst og fast og klargjorde meg for langtur hemmat. Langturen har fått forhåndsomtale i det forrige blogginnlegget , og gikk fra Raufoss til Fluberg. En distanse på 29 kilometer langs skogsbilvei, stier og mye bløut myr. Sekken som skulle testes ble også omtalt i et tidligere blogginnlegg, nemlig Salomon XA 10+3 EXP. Turen starter med motbakke fra Totenbadet, langs skogsbilvei og blåmerket sti opp til Eikvelta. På bildet over var første  d...

Jeg bedriver halvparten av mitt yrkesaktive virke på Raufoss, oghar hatt mange ublide møter med "tælahiven" over Trevatn. Det er et godt stykke fra Fluberg til Raufoss over Trevatn, faktisk 41 km og dermed seks km lengre enn over Vardalsåsen. Men det høres liksom så kort og greit ut å kjøre "beinste" over Trevatn istedenfor å kjøre omvegen over Vardalsåsen og nedom Hunndalen. En kort kikk på kartet gir en grei forklaring. Veien over Trevatn går jo i en gedigen bue sørover før den dreier nordover tilbake mot Raufoss etter å ha passert Trevatna. Ved å ta en nærmere kikk på kartet så finner man endel snarveier mellom Fluberg og Raufoss, men ikke veier egnet for bil. Åsløypas venner med god bistand fra både DNT Gjøvik og omegn turlag, Søndre Land, Vestre Toten og Gjøvik kommune  har ryddet og skiltet et fantastisk stisystem over det meste av Vardalsåsen mellom Raufoss, Trevatn og Lausgarda (Eller egentlig til Berntevegen). Blåmerkede DNT-stier. Åsløypas venner er en v...

Jeg har vurdert ny sekk en god stund, jeg vurderer ting stort sett ganske godt før jeg kaster meg ut i det. Perioden fra tanke til handling er den fineste perioden når det gjelder slike ting.  Jeg har derfor vurdert flere sekker ganske nøye. Jeg har saumfart (er det slik det skrives?) nettet og sett etter tester og lignende. Jeg synes det er fint å høre/lese andres beskrivelser av utstyr som jeg vurderer å kjøpe. Derfor noen ord om dette kjøpet. Det er ikke så ofte jeg løper med sekk. Det er de gangene jeg løper til og fra jobb, noe som kanskje skjer en gang i måneden. I tillegg har jeg sekk de gangene jeg legger ut på de laaange turene hvor jeg må ha med meg drikke og noe biteti. Den sekken jeg har brukt de siste årene kjøpte jeg i Montenegro sommeren 2004, og begynner å synge på siste verset. En O'Neill sekk som ikke er noe spesifikk løpssekk, bare en lett og liten ryggsekk uten drikkesystem og løpsvennlig plasserte lommer. Dessuten så har begge reimene foran blitt ødelagt, så ...

Store og små strømmet til Lyngstrand camping denne varme onsdagskvelden i mai. Riktignok vil jeg tro at SRM (Sognsvann rundt medsols, som går hver onsdag) samlet flere, men det har vel noe med befolkningstettheten å gjøre...  Den småkuperte og delvis teknisk krevende løypa sto klar for de noenogtredve løperne med startnummer på brystet. De minste barne startet først og skulle stort sett løpe en runde i åttetallet, noe som tilsvarte en snau kilometer. Barna er klare til dyst og venter på at starteren skal fyre de i gang. 

Det finnes ikke flust av løp med stor deltakelse i Landdistriktet. Faktisk så finnes det ikke et skikkelig løpsarrangement i hele Gjøvikregionen. Vi må gå enda bredere ut og se på hele Oppland fylke før vi finner noen arrangementer som trekker folk langveisfra, nemlig Fjellmaraton på Beitostølen og Birkebeinerløpet på Lillehammer. PÅ Hadeland er de i ferd med å få til noe med Viggaløpet, men jeg må jo si at det ikke er heldig at det faller på samme helga som Sentrumsløpet i Oslo. Kanskje det hadde vært lurt å arrangere Viggaløpet helga før? Den lettløpte 9 kilometeren mellom Gran og Brandbu er jo en ypperlig gjennomkjøring til Sentrumsløpet.  Men det var ikke store arrangementer dette blogginnlegget skulle handle om. Dette innlegget skal handle om Landkarusellen, eller Land løpskarusell for ikke å forvirre barna totalt. (Lokke de med karuseller og lure de med på slitsom løping...noo så dumt!) Landkarusellen har holdt det gående i mange år, på et relativt beskjedent nivå. M...

Sentrumsløpet og nydelig østlandsvær ble byttet ut med lapskaustrening og horisontal nedbør langs dype vestlandsdaler.  Svigerslektningers konfirmasjon bragte oss over Hardangervidda denne helga. Noe av det beste med reiser til mer eller mindre fremmede plasser er å løpe seg lokalkjent. Husedalen i Kinsarvik ble delvis forsert. Det ble litt vel drugt å ta turen helt opp på Hardangervidda denne ettermiddagen. Her fra dammen ovenfor Tveitafossen med Hardangerfjorden i bakgrunnen.  Hardangertun i Kinsarvik ble valgt som helgas overnattingssted, så googlesøket mitt etter mulige løperuter tok utgangspunkt derfra. Søket endte nesten som jeg trodde. På vestlandet har man stort sett tre muligheter: Innover fjorden, utover fjorden eller rett oppigjennom. Det gode med Kinsarvik er at elva Kinso renner langs et ikke altfor bratt og innbydende dalføre, og at noen turivrige har lagt sine sjeler i å etablere en tursti fra fjord til fjell. Hardanger Fossasti hadde utgangspunkt 50m fra...

Prolog:Dette innlegget tok litt av når jeg skrev det. Det har nok blitt satt på spissen, og jeg forsøker først og fremst å belyse et tema med å skildre mine treningsdager og tanker omkring dette. Jeg bruker meg selv litt vel hardt, og jeg blir litt vel ensporet i min allostatiske tilnærming og harselerer litt med begrepet symptombehandling og forguder litt vel mye kognitive egenskaper. Samspillet mellom kropp og sinn er uansett vanskelig å gradere, men jeg mener jo at jeg er inne på noe vesentlig, ikke bare når det gjelder løping og prestasjonspress, men for veldig mye sykdom generelt. Vel. Lykke til med lesingen.  Jeg trener etter lysta. De siste åtte åra har mengden stort sett alltid vært mindre enn lysta. Sulteforing med andre ord. Det er på en måte greit. I denne fasen av livet er det mange ting som skal prioriteres og treninga må puttes inn der det er tid til overs. Uansett, to ukentlige økter mener jeg skal prioriteres på linje med mange andre gjøremål. All løping utov...

Påska har forløpt som normalt; ti dager med ferie og stort sett normale treningsmengder. Været har vært helt fantastisk. Ferien startet med oppkastsjuken på minstejinta. Det er ikke normalt. Turen til hytta under Hallingskarvet ble dermed utsatt et par dager. Det spilte ingen stor rolle, været var like bra hele påska. Resten av gjengen unngikk å bli smittet. Flaks! Jeg fikk meg en god løpetur på formiddagen før avreise fjellet mandag formiddag. 21 kilometer med snittkilometertid på 4.45. En kjempefin runde over Flubergbrua, nordover langs vestsida, over isvegen ved Land sag og tilbake gamlevegen i Odnes og riksvegen om Svingvoll. Pulsen var farlig lav, og holdt seg store deler av tiden på 130-tallet, dette også til tross for kilometertider ned mot 4.30. Jeg trenger en del slike tomilsturer utover våren for å ha nok stayerevne til å holde trøkket oppe siste fem km på halvmaraton til sommern. På Ustaoset var det supert påskevær, men litt kaldt. Vi kom opp i 19-tiden og kastet parg...

Jeg velger meg mars! Utsagnet over er for de fleste assosierbart til Bjørnssons velkjente "Jeg velger mig april". Bjørnson hadde egentlig intet valg. Han fikk beskjed om å skrive et dikt til en kalender som kun hadde igjen april som ledig måned. Dog passet april godt for Bjørnsson. For meg er kalenderen stort sett full, det er alltids plass til litt til, alle måneder passer meg egentlig ganske godt bare jeg velger å innta det positive sinn. Men det er lite krevende å velge meg mars. Tidlig vårløsning Endelig løsner det. Morgenlyset skinner gjennom gardinene idet klokka ringer kvart over seks på morgenene og gir seg ikke før Fantorangen har sunget nattasangen på NRK 3. Vannet er i ferd med å gjeninnta føringen i kampen mot is og snø. For første gang siden tidlig desember er det ikke en horisontal strek foran tallet på graderstokken. Til tross for mange minusgrader på morgenen tar sola skikkelig grep utover dagen og gir oss en tydelig påpekning om at sn...

Sesongens eneste skirenn nærmer seg. Om ei uke går Landåsløpet av stabelen. Jeg har begynt skippertaket. Det kan fort virke litt desperat nå som dagene til forberedelse kan telles på ei hånd. Jeg er et godt stykke unna å kalle meg en skiløper. Vel, alt er relativt, men for at jeg med trygghet og overbevisning skal kalle meg for skiløper så må det til mer enn åtte-ti skiturer i løpet av en vinter. Men det er jo en fin treningsform, og jeg synes det er fint å støtte opp om lokale arrangementer. Landåsløpet er en fin runde med start fra Bergegarda skistadion som ligger klin inntil riksveien mellom Gjøvik og Dokka. Se mer på fluberg skiklubbs nettsider. Runden som skal gåes er på ca 22 kilometer og går over Vestrumsbygda og langsetter Landåsvatnet før den går ned igjen til Hævop og Bergegarda skistadion. Løypeprofilen forteller om en ganske tøff åpning de første 7-8 kilometrene, men forholdsvis grei siste halvdel. Nytt av året er at Fluberg skiklubb har investert i ny sporsetter. En...

Treningsuka i det kenyanske høylandet er over. Det ble 115 kilometer på seks og en halv dag. Ny pers for meg og ca en firedobling av det ukesnittet jeg har hatt de siste årene (ca 30 km i uka). Tar vi med høydetillegget er det nok snakk om en fem- eller seksdobling. Men den tynne lufta gikk nok egentlig i vår disfavør. Det sies vel at man må regne 7-10 dager før man er tilpasset trening i 2400 meters høyde. Vi dro faktisk igjen akkurat da treningen kunne begynt å gi effekt. Lurt... Det var vel aldri høydetreningseffekten vi var ute etter med denne turen heller. Vi var vel begge godt klar over at ei lignende treningsuke hadde hatt større effekt i lavlandet. I lavlandet kunne vi også kjørt med større absolutt intensitet. At jeg i tillegg måtte hvile meg frisk fra en streptokokkhalsbetennelse de siste ni dagene før turen gjorde nok at treningsutbyttet ble ganske så beskjedent. Men vi var alle sagtens enige om at det hadde vært en fin tur! Treningsøktene var jo først og fremst ...

I går ettermiddlag (torsdag) skulle vi som nevnt teste ut løpebanen på Kamenari her i Iten på egenhånd. Vi sæla på med flaskevann og kamera i sekken, og jogget de to og en halv kilometrene ned til stadion. Vi krysset både fingre og tær i håp om å unngå for mange løpere der nede. Vi svingte inn porten og så at det var en gjeng skuleunger og -ungdom som hadde en slags gymtime der. I tillegg dreiv to "toothpickrunners" å kjørte kryssløp over gress-sletta. Sikkert ei slags restitusjonsøkt med jogg på kortsidene og koordinasjonsløp på diagonalen.  Geir Arild står og gruver seg litt... Arne tar det fortsatt med ro i sone 1, og tilvenner seg fortsatt høyden. Han skal jo være her i tre uker til og har god tid på å øke intensiteten. Jeg og Geir Arild derimot må gå "all in" og har vel aldri vært i sone 1 den tiden vi har vært her nede. Arne løper derfor rolige runder rundt stadion, men jeg og Geir Arild spekulerer i hva vi skal finne på. Som tilskuere har vi jo...

Som nevnt i forrige innlegg kom fridagen i går, med en utflukt for å se litt mer av Kenya, nemlig Rift valley og Lake Baringo. Turen til Lake Baringo tok omtrent tre timer. Vi satt i en god gammel matatus, og veien ned til riftdalen startet bra. Det var fin asfalt og relativt lite trafikk. Det er et relativt lite befolket område av Kenya vi er i. Det er en del dyrket mark, folk har noen kuer, høner, geiter og sau samt noen jordlapper som de dyrker sine grønnsaker. Slik sett har de alt de trenger. Kanskje de lager litt kull, eller overproduserer enkelte grønnsaker som de selger. Med jevne mellomrom dukker det opp noen små klynger med hus og en skole. Skoler er det overalt. Men det trengs sikkert, for det kryr av unger. Sjåføren vår, som selv har en unge på tre år, sier at de begynner på skolen det året de fyller fire. Vi bruker ca en time ned til bunnen av Riftdalen, Kerio valley som det her heter. Her krysser vi Kerio river. Allerede her, relativt tidlig på morgenen, kjenner ...

Kenyaeventyret fortsetter. Det føles som vi har vært her en evighet. Inntrykkene er så mange, og så store at tidsregningen blir en helt annen. Vi har faktisk kun vært her i fire døgn. Vi har klart å fortsette med to løpeøkter om dagen. Jeg har hele tiden vurdert alternativ trening, men gitt etter for gruppepresset. Beina går seg til etter  10-15 minutters løping. Vi har kjørt samme type økter alle sju gangene. Moderate til hurtige langturer på mellom 10 og 13 km. I går tidlig skulle jeg og Geir Arild løpe 7-8 kilometer før vi skulle plukke opp kamerasekken og løpe videre ned til Kamenari stadion. Den tidligere nevnte friidrettsbanen med jord. Vi ville få med oss at de lokale kjørte” speedwork and intervals”. Mårråøkta var den verste til nå, sånn smertemessig. Både lår og kneskåler krangler. Vonde bein kan føre til litt tyngre steg…og ikke minst, Mzungos can't run... På tur fra HATC og mot Kamenari stadion måtte vi ned en liten ulendt sti, og jeg klarte å spenne atti ei rot ...

Som sagt var jeg ganske kjei ved ankomstdagen, lørdag. Vi fikk likevel klemt inn ei økt før middag kl 19.00. Jeg var ikke veldig keen på noen lang tur, ei heller en tur med nøye klokking av kilometertider. Men Arne og Geir Arild fikk meg med. Pulsen i det jeg satte på meg klokka var i høyeste laget. Jeg måtte stå rolig ei stund før den gikk under 80. Det er 25 slag over normalt før jeg legger i vei. Arne guidet oss rundt i ei kjent 11-kilometerssløyfe. Starten føltes lett, men det var nok pga nedoverbakke. Ei lita stigning, og pulsen dundret rett opp i sone 3, midt på 150-tallet. Beina var tunge som bly og pusten hørtes på 10-15 meters avstand. Det var en fantastisk runde Arne guidet oss igjennom, men jeg hadde mer enn nok med egne interne prosesser resten av runden. De fire siste kilometrene lå jeg og vaket i grenselandet mellom sone 3 og 4. Jeg og Geirbror bøyde av mot slutten og lot Arne løpe alene den siste ekstrasløyfa. Vi klokket oss inn igjen på HATC på akkurat 55 min og 10 ki...