Land-distanseløperen

Lørdag 18. juni arrangerer SLIL Ski og SLIL Friidrett motbakkeløpet "Fra Fjord til Helvete". Jeg kan bare understreke at det er et hælvetes motbakkeløp, med et yrende folkeliv gjennom Hov Sentrum og oppover hele åssida.   Du kan lese blogginnlegget fra fjorårets løpsopplevelse her   Informasjon og forhåndspåmelding finner du her

Endelig var dagen her. Fjellmaraton. Vårens vakreste eventyr for mange av oss fra dalstroka innafor. Dagen da alle løpende Landinger stikker til fjells. Dette løpsarrangementet har en spesiell plass i de kondisjonertes hjerter i Vest-Oppland. Særlig nå de siste årene da storebror Birken valgte å flytte sitt arrangement fra høsten og til andre helga i juni. Det finnes to store løpsarrangementer i hele Oppland fylke. Fjellmaraton og Birkebeinerløpet. Da er det passe frekt av storebror Birk og skyve lillebror Beito ut i kulda (slik som vi så med været i fjor). Uansett. Fjellmaraton består med glans, og jeg gledet meg svært til dagen, ikke bare løpet, men hele arrangementet, alle kjensfolkene og møtet med fjellet og snøen. Det rykker alltid litt i kroppen når vi svinger av oppover mot Øystre Slidre etter å ha passert Fagernes. Da kommer Fjellmaratonstemningen. I dag hadde vi full bil. Jeg og Geir Arild-bror okkuperte fremsetene, Espenbror hadde midtsetet bak med onkelungene Henrik og Hal...

Foto: Pim Ras, facebboksidene til NN Marathon Rotterdam Da var det unnagjort. 42 km i Rotterdams paddeflate gater.   Det gikk til hælvete...   For å ta det fra begynnelsen:  

Jeg sitter fastklemt mellom flyseterad 18 og 19 med mine 191 cm og gjentar mitt prerace-mantra om igjen og om igjen: "Tent men ikke spent, tent men ikke spent". Magen min er ikke enig. I går tok et dusin nevrotiske sommerfugler plass rett under mellomgulvet. Jeg sitter på flyet. Det er kun 21 timer til startskuddet går for det 36. Rotterdam Marathon. Min førstereise. Fire måneder med vintertrening, seks maratonspesifikke uker og 13 dager tapering er i ferd med å bli fullendt. Det skal krones med 42195 meter under tre timer. Men jeg er kanskje mer spent enn tent. Den maratonspesifikke perioden fikk noen skudd for baugen. 2. påskedag (13 dager før maratonet) var det tid for en siste lang hardøkt for å få et svar på hva jeg er i stand til å klare på et maraton., samt si noe om hilsen åpningsfart jeg skal gå ut i. 15 km rolig (5.05) +15 km racepace (4.15). Vi var fire stk som var klare for denne harde ø...

Så var tiden inne for en av de siste hardøktene før maratonet om tre uker. Det var tid for den litt Canova-inspirerte langintervall-økta. (Du kan lese mer om Canovas treningsprinsipper her) 5 x 5 km @ maratonfart  Jeg nærmer meg altså datoen for Rotterdam Marathon 10. april. Med tre uker igjen, er det klart for den nest siste harde lange maratonspesifikke økta. Ei økt som skiller klinten fra hveten, og som forteller deg om du er i den treningstilstanden som du ønsker å være før et maraton braker løs. Jeg hadde ei relativt rolig treningsuke i ryggen da jeg snurpet skoene omhyggelig fast rundt føttene denne solskinnsfredagen rett før påske. Jeg hadde avspasert to timer denne dagen, for å forsikre meg om å få til denne viktige lange økta. Jeg satt i døråpningen på bilen, rett nord for Odnesskolen, klar for å løpe frem og tilbake mellom Odnes skole og Dokka (Sollisvingen) seks ganger.  Men en del harde økter de siste ukene hadde resultert i en vond ankel, og en liten murring...

Er det ikke bare å løpe da? 30 dager til maraton. Hvilken oppskrift tar jeg frem den siste måneden? Vil oppskriften bringe meg under 3 timer?   Dette er min første maraton. Jeg har aldri forsøkt dette tidligere. Selv om jeg har løpt og konkurrert i over 20 år er jeg helt newbie i en maratonkonkurranse. Jeg har flere halvmaraton bak meg, samt en ultraløpskonkurranse fra i fjor - Ultravasan 90 km .    Det er jo skrevet et utall bøker om maratonoppkjøring. I tillegg har de fleste med et maratonnavn laget kostbare online treningsprogrammer som man kan kjøpe, og som folk kjøper.  Jeg har ikke gått inn for noe slikt, men baserer mine maratonforberedelser på gammel erfaring og viten, samt at jeg snapper opp litt her og der. Det er vel ikke så forbaska vanskelig, er det vel?   Det er nå litt mindre enn en mnd til jeg står på startstreken i Rotterdam søndag 10. april, klar for å løpe 42,195 paddeflate metere gjennom det som går for å være en av verd...

  3000 meter under ti blank, 5 km under 17.30. Ok, det er innafor. Men maraton under 3 timer?!?!? Det har ikke vært i mine planer det siste halvåret. Jeg har vært klar over at Geir-bror har brygget på noen maratonplaner, men jeg har vært klar på at jeg skal prioritere løp under 10 km til neste sesong.... ...helt til 2. januar.

Sommerens tidsmål. Jeg skal se om min tommelfingerregel viser seg å stemme: En dobling av distanse tilsvarer 10 sek økning på kilometertid. 3000m@3.20-fart ,  5km@3.30-fart  , 10km@3.40-fart     Målsettinger er skummelt. I hvertfall for meg. Jeg har sjelden nådd de "store" prestasjonsmålene jeg har satt meg. For en 15 års tid siden var jeg tett ved: 100 kilo i benkpress stoppet på 97,5. 2.00 meter i høyde stoppet på 1.98. Under 2.00 på 800 meter stoppet på 2.03. Under 10-blank på 3000 meter stoppet på 10.02.

Jeg spiser fort. Nistepakka med sine tre-fire skiver er unnagjort på 2-3 minutter. Jeg kan pælme en liter brus eller melk på null komma niks. Det bare sklir ned. Rekker nesten ikke å smake. På den måten klarer jeg å få i meg store mengder mat uten at jeg egentlig har tenkt særlig over det, eller fokusert særlig mye på det. Det gjør at man kan spise både mye og ofte uten å bli matlei. I de neste tre-fire månedene må jeg trene som jeg spiser. Øktene må slukes. Minst mulig fokus og mest mulig kilometer. Øktene må bare gjennomføres. Helst uten å tenke. Knyte på seg skoa, dra på seg refleksvesten, løpe 45-90 minutter, dusje, fortsette som før. I disse vintermånedene er det kvanitet som teller. Kvalitetsøkter, planlegging, fokusering og mellomtidsutregninger skal først komme til overflaten fra mars og utover. Det gjelder å ikke brenne kruttet for tidlig. Den iboende motivasjonen for å gjøre det godt til neste sesong skal kun ligge og gløde, som i en vinterdvale. Først nå...

Da var tiden kommet for å oppsummere årets sesong. Annerledes-sesongen. Tidligere årsoppsummeringer kan du lese her (2014) og her (2013) . 2015 var året jeg skulle prøve meg på ultraløp, altså løp som er vesentlig lengre enn maraton (42,2 km). Jeg blinket meg tidlig ut Ultra-Birken i juni som ei generalprøve, før årets hovedmålsetting UltraVasan 22.august. Jeg la om treninga i fjor høst. Jeg ønsket fortsatt å trene etter Hadd-filosofien (som du kan lese mer om fra mine tidligere blogginnlegg her: 1. Terskel eller snakketempo? 2. Hadds approach to distance training. 3. Hadd, er han inne på noe? Egne erfaringer. Jeg hadde tidligere hatt godt utbytte av å trene etter Hadds prinsipper, men at jeg slet med å klare å trene rolig nok (å løpe sakte nok på langturene) Jeg tenkte da at et år med fokus på ultraløping ville få meg til å stresse ned og klare å legge ned mye trening i lave intensitetssoner. Samtidig var jeg litt lei av alt mas og egenskapt press omkring ...

Mitt første ultraløp sitter som klistret på minnet, og det vil det nok gjøre i årevis fremover. Men i fare for å romantisere det hele ettersom tiden går (noe hjernen har en lei tendens til å gjøre) så valgte jeg å melde meg på nyskapningen "min vasaloppsfilm". Et opplegg hvor man blir fanget opp og filmet av utallige kameraer langs traseen som så settes sammen og redigeres av et produksjonsteam. To uker etter løpet dumper den ferdig-redigerte filmen ned i mailboksen, og ligger samtidig tilgjengelig på vimeo for "sharings & likes". Jeg hadde kanskje sett for meg større individuell tilrettelegging. Filmen bærer litt preg av samlebånd-produksjon. Jeg hadde muligheten for å bli intervjuet før og etter målgang, og det hadde nok gitt videoen litt mer særpreg. Men før start var jeg litt for mye fokusert på løpet, og etter målgang var ikke hjernen min i nærheten av å streife borti slike tanker. Uansett. Her er videoen. Jeg kan vel aldri huske å ha gjort en dårligere i...

Årets store mål er unnagjort. Mitt første ultraløp noensinne, som konkurranse vel å merke.  Omtrent et døgn etter strabasene sitter jeg nå i bilen på tur hjem fra Sverige. Jeg er knapt nok kapabel til å bære meg selv, og det å sette seg er forbundet med store smerter. Dette var en utfordring utenom det vanlige. I tiden rett etter målgang var jeg litt i tvil om det var verdt det. Jeg ble kvalm av å tenke på det jeg hadde vært i gjennom. Heldigvis endret dette seg etter å ha fått tilbake litt krefter. Jeg hadde vært igjennom litt av en dag. La meg fortelle...

Nedtelling til Ultravasan. fem dager, fire dager, tre dager, to dager...spenningsnivået stiger. Jeg sklir inn ei boble. Hverdagen drar meg ut igjen. Jeg er tidvis fjern. Tenker løping i tide og utide. Skal tømme oppvaskmaskina, men står heller rett opp og ned og tenker passeringstider helt til jeg kvekker til av barnegråt fra gangen. Minstejenta står og river i trappegrinda i desperasjon for å følge etter storesøster opp på rommet. Jeg får ikke tenkt ut min tanker om passeringstider. Jeg må roe gemyttene. Middagen må serveres. Det er midt i ulvetimen, den noe vanskelige timen av døgnet da alle fem har kommet inn døra omtrent samtidig etter jobb, skole, sfo og barnehage. Slitne og sultne. Maten må fort på bordet slik at roen kan senke seg og humørene stige. Det er mye nytt om dagen. Anne Mari er igang igjen i lærerjobben etter sykdomsfravær og ferie. Jeg har delvis begynt i ny jobb. Eldstegutten begynte på mellomtrinnet. Mellomstejenta har akkurat nådd en milepæl i livet med sk...

Liker man å løpe langt, vil man over noen år rekke over mye terreng. Uansett hvor man bor vil man kunne oppleve flotte områder og fine rundturer med oppstart fra hjemmet. Jeg tror de aller fleste løpere har slike favorittrunder de har løpt i mange år. Runder de trives i, og kjenner hver eneste flekk og hump. De har hundrevis av passeringstider i hodet, og bruker ofte løypene som kontrolløkter for å kjenne etter hvordan det står til med formen. Nå har jeg bodd i Fluberg i 10 år, og begynner etterhvert å få slike runder her også. Noen runder er av den litt mer heftige sorten, med forholdsvis god lengde, mye høydemeter, tungt terreng og luftige "traverser". Jeg kaller disse turene for "turer med trøkk" , lett inspirert av Lars Monsen. Alle turene starter i området Fluberg -Dokka. Flere av de starter rett ved Fluberg kirke, men kan fint startes fra andre steder, eller kortes ned til lengder som er mer overkommelig for den gemene hop. Første runden jeg skal presenter...

Klørne ble aldri kvesset. De ble slipt ned...Jeg begynner å komme over nederlaget. Det var fryktelig skuffende å dra på meg en atypisk lungebetennelse tre dager før UltraBirken. Flere i slekta hadde hatt det noen uker og minstefrøkna hadde hatt noen netter med feber. I forrige blogginnlegg skrøt jeg av at mai måned var tidenes treningsmåned..... En litt sliten trebarnsfar var nok lett mottakelig for alskens virus og bakterier. Jeg ble akkurat så dårlig som menn kan bli når sykdom inntreffer og måtte ty til legevakta søndagen for to uker siden. Nå, en antibiotikakur og to uker senere begynner jeg å komme litt i siget igjen. Fortsatt lett hostende, så jeg har ikke prøvd trene særlig hardt enda. I slutten av forrige uke ble det to rolige halvtimesturer før det gikk til Helvete.