Treningsåret 2015
Da var tiden kommet for å oppsummere årets sesong. Annerledes-sesongen. Tidligere årsoppsummeringer kan du lese her (2014) og her (2013).
2015 var året jeg skulle prøve meg på ultraløp, altså løp som er vesentlig lengre enn maraton (42,2 km). Jeg blinket meg tidlig ut Ultra-Birken i juni som ei generalprøve, før årets hovedmålsetting UltraVasan 22.august.
Jeg la om treninga i fjor høst. Jeg ønsket fortsatt å trene etter Hadd-filosofien (som du kan lese mer om fra mine tidligere blogginnlegg her:
1. Terskel eller snakketempo?
2. Hadds approach to distance training.
3. Hadd, er han inne på noe? Egne erfaringer.
Jeg hadde tidligere hatt godt utbytte av å trene etter Hadds prinsipper, men at jeg slet med å klare å trene rolig nok (å løpe sakte nok på langturene) Jeg tenkte da at et år med fokus på ultraløping ville få meg til å stresse ned og klare å legge ned mye trening i lave intensitetssoner. Samtidig var jeg litt lei av alt mas og egenskapt press omkring kilometertider, intervalltider og pushing av nye perser på 10 km og omkringliggende distanser. Jeg ville gi meg et år med avkobling fra kilometertider og knallharde intervaller og all-out økter. Jeg ville roe det ned med lange gode langturer, og ultraløpseventyr hvor fokuset var på opplevelsen underveis, og bare det å fullføre, uavhengig at tid.
Så hvordan gikk det?
Kort oppsummert så sitter jeg igjen med disse erfaringene. Det ble særs vanskelig for meg i min situasjon å få til de lange langturene. Det ble bare to langturer på over fire mil, og fem langturer på mellom tre og fire mil. Det var langt under det som var planlagt. Treningsmengden forøvrig var som tidligere år, med ca 50 km/uke. Jeg slet hele tiden med å ikke fokusere for mye på kilometertider. Den sitter jævla langt inne. Ultra-Birken ble en DNS da jeg ble slått ut med lungebetennelse to dager før konkurransedagen. UltraVasan ble derimot en stor opptur etter å ha fullført den med stil, uten nevneverdige problemer underveis.
Treningsstatistikk siste tre år:
_______________________________________________________
2013
________________________________________________________
2014
__________________________________________________________
Konklusjonen må bli at jeg har hatt treningsmessig måloppnåelse i form av at treningen har foregått med lavere fart. Jeg her trent saktere og lengre. Nå skal det her bemerkes at jeg har løpt mer i terrenget dette året, og at fart vs intensitet dermed ikke her helt sammenlignbart. Tid brukt på løping er omtrent den samme. Da jeg ikke har løpt skikkelige konkurranser over kortere distanser i år så stopper egentlig sammenligningsbehovet fra tidligere år her. Så nå spørs det om all den rolige treninga fra 2015 har fungert som grunnlag til neste sesong.
Hvordan neste sesong er tenkt kommer i neste blogginnlegg.
2015 var året jeg skulle prøve meg på ultraløp, altså løp som er vesentlig lengre enn maraton (42,2 km). Jeg blinket meg tidlig ut Ultra-Birken i juni som ei generalprøve, før årets hovedmålsetting UltraVasan 22.august.
Jeg la om treninga i fjor høst. Jeg ønsket fortsatt å trene etter Hadd-filosofien (som du kan lese mer om fra mine tidligere blogginnlegg her:
1. Terskel eller snakketempo?
2. Hadds approach to distance training.
3. Hadd, er han inne på noe? Egne erfaringer.
Jeg hadde tidligere hatt godt utbytte av å trene etter Hadds prinsipper, men at jeg slet med å klare å trene rolig nok (å løpe sakte nok på langturene) Jeg tenkte da at et år med fokus på ultraløping ville få meg til å stresse ned og klare å legge ned mye trening i lave intensitetssoner. Samtidig var jeg litt lei av alt mas og egenskapt press omkring kilometertider, intervalltider og pushing av nye perser på 10 km og omkringliggende distanser. Jeg ville gi meg et år med avkobling fra kilometertider og knallharde intervaller og all-out økter. Jeg ville roe det ned med lange gode langturer, og ultraløpseventyr hvor fokuset var på opplevelsen underveis, og bare det å fullføre, uavhengig at tid.
Så hvordan gikk det?
Kort oppsummert så sitter jeg igjen med disse erfaringene. Det ble særs vanskelig for meg i min situasjon å få til de lange langturene. Det ble bare to langturer på over fire mil, og fem langturer på mellom tre og fire mil. Det var langt under det som var planlagt. Treningsmengden forøvrig var som tidligere år, med ca 50 km/uke. Jeg slet hele tiden med å ikke fokusere for mye på kilometertider. Den sitter jævla langt inne. Ultra-Birken ble en DNS da jeg ble slått ut med lungebetennelse to dager før konkurransedagen. UltraVasan ble derimot en stor opptur etter å ha fullført den med stil, uten nevneverdige problemer underveis.
Treningsstatistikk siste tre år:
_______________________________________________________
2013
- 2584 km
- 246 timer
- 229 økter
- snittpuls 144
- snitthastighet på 10.4 km/t.
- Snittlengde pr økt 11,3 km
________________________________________________________
2014
- 2699 km
- 265 timer
- 249 økter
- snittpuls 136
- snitthastighet 10,3 km/t
- Snittlengde pr. økt 10,8 km
Det tilsvarer et ukesnitt på 52 km, 5 timer og 5 min, 4,8 økter.
_________________________________________________________
2015
- 2440 km
- 263 t
- 185 økter
- Snittpuls 133
- Snitthastighet 9,4 km/t
- Snittlengde pr økt 13,2 km
__________________________________________________________
Konklusjonen må bli at jeg har hatt treningsmessig måloppnåelse i form av at treningen har foregått med lavere fart. Jeg her trent saktere og lengre. Nå skal det her bemerkes at jeg har løpt mer i terrenget dette året, og at fart vs intensitet dermed ikke her helt sammenlignbart. Tid brukt på løping er omtrent den samme. Da jeg ikke har løpt skikkelige konkurranser over kortere distanser i år så stopper egentlig sammenligningsbehovet fra tidligere år her. Så nå spørs det om all den rolige treninga fra 2015 har fungert som grunnlag til neste sesong.
Hvordan neste sesong er tenkt kommer i neste blogginnlegg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar