11 dager til UltraBirken; tid for å kvesse klørne. .
312 kilometer i mai. 33 timer i lett arbeidstrav. Tidenes mestløpte måned til meg og være. Tidligere ville en slik periode vært preget av såre bein, ømme muskler, gnagsår, blodblemmer og træler. Men noe har skjedd. Jeg blir ikke like preget av slike, for meg, store treningsmengder. Det kan kanskje også være et resultat av at jeg løper saktere og mer i terrenget. Det er langt færre harde økter med lettvektssko og intervaller.
Løpssesongen er godt i gang og konkurransene har florert i halvannen måned. For min egen del har jeg ikke løpt en ordentlig konkurranse ennå. Jeg slengte meg med på et løp i Land løpskarusell. En 2.5 km lett kupert løype i Hov sentrum. Merkelig nok hadde jeg fart i beina, og løp den med ei snittkmtid på 3.17. Spørsmålet er om jeg klarer å holde halvparten av farten 25 ganger så langt...
De viktige langturene...
Om snaue to uker står jeg på startstreken på UltraBirken med 60 km foran meg. Jeg må si jeg er svært spent på hvordan det skal gå. Selv om jeg har trent litt mer enn de siste årene så har det ikke blitt haugen med lange langturer. Det er jo to måter å trene til ultra på. Det ene er å løpe skrekkelig mange kilometre, det andre er å ikke gjøre det, men løpe en del laaaange turer. Jeg har egentlig ikke gjort noe av delene. Eller kanskje lagt meg litt midt i mellom. Kort oppsummert har jeg siden nyttår hatt fem økter på mer enn 30 km og/eller tre timer. En 42 km tur på vinterføre i februar som tidligere beskrevet, to halvharde 32 km-turer på asfalt, en rolig firetimerstur i terrenget, og for to uker siden en sekstimerstur i mesteparten terreng. Sekstimersturen gikk overraskende bra og jeg hadde aldri noen særlige nedturer. Farten var snaut ei mil i timen. Jeg ble jo litt trå i beina etterhvert. Det som kanskje var mest utfordrende var at vi var på hvitveistur med de to minste jentene etter avsluttet økt. To timer med bæremeis på ryggen... Da var jeg ikke særlig pigg, men måtte ta det som en mann. Vi hadde jo avtalt det på forhånd. Langturen satte seg ikke særlig i verken kropp eller bein dagen etter, det tar jeg også som et godt tegn.
Med kun 11 dager igjen tør jeg ikke ha noen flere skikkelige lange turer. Nå må jeg lade opp og få litt overskudd i både hode og bein. Dersom hverdagen tillater det skal jeg ha ei dobbeløkt en dag med tilsammen 30-35 kilometer. Ellers blir det lette halvlange turer i terrenget og noen moderate fartsleker etter lyst og følelse.
Jeg er også spent på hvordan føreforholdene blir. Ifølge birkebeiner.no og webkameraer så ligger det igjen bra med snø i fjellet. Arrangørene har sagt at de skal harve opp snøen langs traseen, men jeg må uansett si jeg er litt spent på hva vi har i møte. Seks mil i sørpe kan by på litt ekstra utfordringer... Jeg får ta det som en utfordring!
Tidsestimat
Når det gjelder tidsperspektivet så sier jeg som Grønnskollingen i Pulverheksa-bøkene; "ingen aaaning".
Jeg har sett litt på de siste års slutt-tider og mellomtidspasseringer. Slik det ser ut så går det omtrent like lang tid fra start og til Pellestova, som fra Pellestova til Mesnasaga. Fra Mesnasaga og til mål går det omtrent en time, dersom ikke kreftene har tatt helt slutt.
Jeg regner med at jeg havner en plass mellom 5,5 og 7,5 timer. Det er riktignok et stort tidsspenn. Men jeg er uerfaren med å konkurrere i ultraløp. Det er jo tross alt forskjell på å løpe en ultradistanse på trening og i konkurranse. Jeg har aldri før vært i det området vi skal løpe (med unntak av siste 13 kilometrene), så jeg klarer ikke å danne meg et presist bilde av hverken makro- eller mikroterreng. Terrengunderlaget vil jo styre farten i stor grad. I tillegg tenker jeg jo å bruke UltraBirken som en slags test før UltraVasan i august. Jeg er derfor avhengig av å ikke gå på en skikkelig smell mot slutten. Det vil drepe mye av motivasjonen til UltraVasan.
Med dette har jeg begynt å kvesse formen inn de siste 11 dagene. Jeg regner med at det kommer en liten oppdatering en av de siste dagene før løpet.
 |
Foto: SLIL-Friidrett, Sæmund Moshagen
|
Løpssesongen er godt i gang og konkurransene har florert i halvannen måned. For min egen del har jeg ikke løpt en ordentlig konkurranse ennå. Jeg slengte meg med på et løp i Land løpskarusell. En 2.5 km lett kupert løype i Hov sentrum. Merkelig nok hadde jeg fart i beina, og løp den med ei snittkmtid på 3.17. Spørsmålet er om jeg klarer å holde halvparten av farten 25 ganger så langt...
De viktige langturene...
Om snaue to uker står jeg på startstreken på UltraBirken med 60 km foran meg. Jeg må si jeg er svært spent på hvordan det skal gå. Selv om jeg har trent litt mer enn de siste årene så har det ikke blitt haugen med lange langturer. Det er jo to måter å trene til ultra på. Det ene er å løpe skrekkelig mange kilometre, det andre er å ikke gjøre det, men løpe en del laaaange turer. Jeg har egentlig ikke gjort noe av delene. Eller kanskje lagt meg litt midt i mellom. Kort oppsummert har jeg siden nyttår hatt fem økter på mer enn 30 km og/eller tre timer. En 42 km tur på vinterføre i februar som tidligere beskrevet, to halvharde 32 km-turer på asfalt, en rolig firetimerstur i terrenget, og for to uker siden en sekstimerstur i mesteparten terreng. Sekstimersturen gikk overraskende bra og jeg hadde aldri noen særlige nedturer. Farten var snaut ei mil i timen. Jeg ble jo litt trå i beina etterhvert. Det som kanskje var mest utfordrende var at vi var på hvitveistur med de to minste jentene etter avsluttet økt. To timer med bæremeis på ryggen... Da var jeg ikke særlig pigg, men måtte ta det som en mann. Vi hadde jo avtalt det på forhånd. Langturen satte seg ikke særlig i verken kropp eller bein dagen etter, det tar jeg også som et godt tegn.
Med kun 11 dager igjen tør jeg ikke ha noen flere skikkelige lange turer. Nå må jeg lade opp og få litt overskudd i både hode og bein. Dersom hverdagen tillater det skal jeg ha ei dobbeløkt en dag med tilsammen 30-35 kilometer. Ellers blir det lette halvlange turer i terrenget og noen moderate fartsleker etter lyst og følelse.
Jeg er også spent på hvordan føreforholdene blir. Ifølge birkebeiner.no og webkameraer så ligger det igjen bra med snø i fjellet. Arrangørene har sagt at de skal harve opp snøen langs traseen, men jeg må uansett si jeg er litt spent på hva vi har i møte. Seks mil i sørpe kan by på litt ekstra utfordringer... Jeg får ta det som en utfordring!
Tidsestimat
Når det gjelder tidsperspektivet så sier jeg som Grønnskollingen i Pulverheksa-bøkene; "ingen aaaning".
Jeg har sett litt på de siste års slutt-tider og mellomtidspasseringer. Slik det ser ut så går det omtrent like lang tid fra start og til Pellestova, som fra Pellestova til Mesnasaga. Fra Mesnasaga og til mål går det omtrent en time, dersom ikke kreftene har tatt helt slutt.
Jeg regner med at jeg havner en plass mellom 5,5 og 7,5 timer. Det er riktignok et stort tidsspenn. Men jeg er uerfaren med å konkurrere i ultraløp. Det er jo tross alt forskjell på å løpe en ultradistanse på trening og i konkurranse. Jeg har aldri før vært i det området vi skal løpe (med unntak av siste 13 kilometrene), så jeg klarer ikke å danne meg et presist bilde av hverken makro- eller mikroterreng. Terrengunderlaget vil jo styre farten i stor grad. I tillegg tenker jeg jo å bruke UltraBirken som en slags test før UltraVasan i august. Jeg er derfor avhengig av å ikke gå på en skikkelig smell mot slutten. Det vil drepe mye av motivasjonen til UltraVasan.
Med dette har jeg begynt å kvesse formen inn de siste 11 dagene. Jeg regner med at det kommer en liten oppdatering en av de siste dagene før løpet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar