Land-distanseløperen

November var måneden da jeg startet opp med treninger som skal legge grunnlaget for neste sesongs prestasjoner. Dersom jeg klarer å grafse til meg 300 km-måneder gjennom hele vinteren så står nok mange PB'er for fall. God kok i november.  November var bra. Det endte til slutt opp på 310 km. De fleste av kilometrene var også av ganske ok kvalitet. Jeg har for det meste gjort treningen enkel og grei. Enten halvrolige eller halvhurtig kontinuerlige turer mellom åtte og 25 km. Kun helt sporadisk har det vært veldig rolige turer eller harde intervaller. Jeg har prøvd å kjøre de rolige turene litt raskere enn før, og de raske har ikke vært all-out økter. Mange er kanskje kritiske til at dette blir mye lapskaustrening, da de rolige langturene går i 4.45-fart og de hurtige øktene i 4.15-fart. Jeg er dermed lite i sone 1 og nesten aldri i sone 4 og fem. Det meste foregår i sone 2 og 3. Men jeg mener selv at dette kan være lurt. Mye handler om fokus og opplevd anstrengelse. Jeg prøv...

Det er lørdag morgen i midten av november. Et knippe land-distanseløpere har trommet sammen utenfor svømmebassenget på Dokka ungdomskole. Om to timer starter den offentlige badinga opp. Men land-distansegjengen er ikledd stramme tightser og fargerike overdeler. Det skal løpes, selvsagt. Det er duket for treningsoppstarten for sesongen 2019. Fem karer, nesten alle i de nedre veteranklassene (under 50 år) er på samme nivå (ca 37 min på 10 km) og har planer om å kjøre solide kvalitetsøkter i fellesskap gjennom vinteren. Formålet er å løfte hverandre opp og frem. Vi fem starter opp fra skolen og tripper lett ned tannlegebakken, gjennom Dokka sentrum og ut over Nordsinni. Praten går lett, kanskje litt for lett, vi er litt overivrige i praten de få gangene vi får til å møtes. Knut, eldstemann i flokken, blir bare med til Baggerudsmoen og snur der. Han skal løpe halvmaraton på Jessheim i morgen, og må spare litt på kruttet. Vi andre fortsetter litt videre og bryter av oppover mot Dæhl...

Sondre Nordstad Moen klinket til med halv og helmaratontider helt i den ypperste verdenstoppen i siste halvdel av 2017. Han er i ferd med å vise verden at østafrikanske løpere ikke er uslåelige på langdistanse. Gjennom sin nye (og verdenskjente) trener Renato Canova har potensialet til Sondre slått ut i full blomst. Gjennom det akk så omdiskuterte forumet på letsrun.com så har vi fått et innblikk i hvordan Sondres treningsopplegg har vært. Det anonyme Letsrun-forumet har på en eller annen merkelig måte hatt en stor tiltrekningskraft på flere trenere av ypperste klasse. Forumet har mange meget interessante tråder med omhyggelige diskusjoner fra Canova, Hadd, Kellogg og flere. Ulempen (eller fordelen) er at forumet er anonymt og det hersker en del usikkerhet om hvem de ulike debattantene egentlig er, og at det fort blir et veldig frittalende forum. På godt og vondt. Renato Canova er en flittig bruker av forumet, noe han har vært i mange år. Etter Sondres gjenn...

Fartslek har kommet inn som en bølge i min treningslogg de siste månedene. I loggen popper det opp "fartslek" i hytt og pine. Lapskausturer som plutselig farer opp i sone 5 og 6, for så å dette ned i gange og rolig jogg. Lange drag i konkurransefart. Bakkedrag.  Utprøving av nye løperuter. Løping på nye plasser. Løping i kryss og tvers. Hva skjedde med systematikken, og overfokuseringen på rigide treningsøkter, strikte pulssoner og standardiserte økter på mest mulig flatt underlag? Har jeg gjort alvor av "mind over matter"-galskapen jeg snuste på for et år siden?

Etter en litt laber høstsesong er jeg giret på å komme i gang med ny grunntreningsperiode. De to siste ukene har vært avkobling, men nå begynner løperdemonene å overta styringen i topplokket. Jeg gleder meg til å planlegge de neste månedene og se på hvordan jeg kan putte inn flest mulig kilometer på den mest smidige måten, mellom jobb, familie, hus og hjem. Jeg har et håp om å få til tett oppunder 70 km i uka, men det fordrer enda bedre logistikk i heimen. Først og fremst i form av løping til og fra jobb uten at det fører til ansvarsfraskrivelse fra "morgenlogistikken" mellom 06.15 og  07.45. Løping til og fra jobb to dager i uka gir i seg selv 46 km. En kveldstur på ukedagene og ei solid økt i helga, samt tre-fire frisklivstreninger som fyllmasse til grunnmuren. Det blir 70 km løping pluss tre-fire timer alternativ rolig trening. Det er neppe en tilfeldighet at jeg blir 40 i november....

Løpssesongen 2017 er over for min del. Høstsesongen har ikke vært all verdens. Jeg fikk karret meg opp til en ok form til å delta på Dokkarunden 10 km og noen lokale karuselløp. Det har rett og slett vært for hektisk til å få presset inn de nødvendige kilometrene som skal til for å oppnå habil form. Jeg har tidvis fått til gode mengder, men kontinuiteten har manglet.  Syrefest på oppløpet av Dokkarunden. Men vårsesongen var bra! Pers og andreplass totalt på miniton, en 3000 m få sekunder unna 9-tallet, samt pers og 9. plass totalt på motbakkeløpet "Fra fjord til Helvete".   Miniton 2017: Far litt mer sliten enn sønnen... litt trangere i skjæret også... høye skuldre... Over middagshøyden?   3000 m på Gjøvik stadion. I mål på 10.06 hvor jeg løp uten noen form for sekundering. Nesten målinnfrielse.

Vårløpene 2017      200 meter etter start. Baktroppen er i ferd med å etablere seg... :-)  KM Terrengløp Konkurransesesongen ble åpnet med KM terrengløp for Hedmark og Oppland 1. mai. Jeg stilte i den sylkvasse veteranklassa MV40-44, men på startstreken så sto alle fra 18 år og oppover. Fire ganske kuperte og tøffe runder på snuat 800 m på gresset til Mjøsen golfpark var i vente. Det var noen halvgode løpere på startstreken med blant andre Vegard Ølstad og Even Brøndbo Dahl.   Oppvarmingen min ble litt lett løping med Henrik og Helene som gjorde solide løp i henholdsvis klasse J-8 og G-12, før jeg fikk et kvarters tid for meg selv. Selve løpet gikk sånn tålig greit. Vanskelig å vurdere prestasjonen da jeg aldri har løpt der før, og det er ei kupert løype på gress. Men jeg syntes ikke jeg var så skremmende langt bak Bjørn Egil Nordseth og Odd Arnvid Bollingmo. Sistnevnte ble kretsmester i MV 40-44, jeg fulgte opp med sølvmedalje. Løpet fu...

Jeg er i gang. Sesongen er i gang. Den monotone grunntreningsperioden i vintermørket langs nedsnødde og isete landeveier er over. Våren har kommet...og blitt borte igjen....og kommet tilbake. Hodet har vært fylt opp av tanker og psykofysiologiske teorier. Jeg brukte mesteparten av vinteren til å trene uten verken puls, gps eller stoppeklokke. Jeg forsøkte å lage mitt eget "løperens Truman Show". Akkurat det lot seg ikke gjennomføre...men jeg har lært.

Nok et treningsår er over. Vi er igjen i november. Omstillingsmåneden. Erfaringer fra sesongen evalueres og vi kikker frem mot en lang og mørk treningsvinter som skal sørge for at vi stiller hakket sterkere til neste års konkurranser. Som tidligere år så vil jeg gjøre en liten evaluering av forrige sesong i dette blogginnlegget. Neste innlegg vil omhandle hva slags planer jeg har for neste sesong. 5 års treningsoppsummering "Running with Kenyans" på Kamenari stadion, Iten. Bra fall i kroppen på kenyanerne.... Kort oppsummert fra de fem siste årene, så trappet jeg opp treningen noe etter vårt lille opphold i Iten, Kenya i februar 2013 . Det oppholdet startet denne bloggen, og gjorde at jeg økte treningsdosene og målsettingen med løpinga noe. Siden da har mengden vært ganske jevn rundt 2500km/år. Dette er ikke spesielt mye, men alt er relativt. Det er et ukesnitt på rett under 50 km.

Rett og slett en lekkerbisken! Vi stiftet bekjentskap på xxl's nettsider, der den poppet frem fra et tilbudsvindu. Mizuno wave ekiden 9. En frakk og passe hissig lettvekter, eller den er kanskje i kategorien lett fluevekt.

Forberedelser Litt på defensiven sånn treningsmessig. Treningssommeren 2016 har ikke helt klart å matche sommermånedene i 2013 og 2014. Sånn er det bare. De litt hårete ambisjonene jeg satte meg forrige høst har jeg måttet kaste til side. Helårslisens og planlagte baneløp har også gått ad undas. Den opprinnelige målsettingen om 17.30 på 5km i Landkarusellen Dokka-Odnes ble til prusting og pesing, og inn på 18.44. Ikke akkurat i perseform... Jeg må jobbe litt med meg selv for å også å stille til start selv om jeg ikke er i toppform. Jeg har gjennomført noen greie treningsøkter innimellom. Jeg har hatt noen gode intervalløkter som omtalt i forrige blogginnlegg, men det har manglet litt på stayeregenskapene. Terskeløktene og de harde langturene har ikke gått like smooth som før, og 4-blankfarten har vært litt tyngre å holde over tid. Jeg hadde imidlertid en god gjennomkjøring under et Landkarusell-løp på Land Museum. Et 20 minuttersløp, "Løp så mange runder du...

Det flotteste idrettsanlegget i hele Søndre Land må uten tvil være Søndre Land idrettspark. En sårt tiltrengt kunstgressbane og tartanbane kom på plass sommeren 2014. Det har ikke vært et gram tartan i verken Nordre- eller Søndre Land siden tidenes morgen. Det voksende friidrettsmiljøet i Søndre Land med Sæmund Moshagen i spissen, var nok ivrig med i planleggingen og sørget for at det samtidig ble laget et friidrettsanlegg rundt kunstgressbanen.  Det var vanskelig å drive rekruttering til friidretten da fasilitetene var omtrent på samme nivå som jordene som omkranset anlegget.

Foto: SLIL's nettsider ( Bjørn H Stuedal) Folkehavet slo i mot meg, jubelbrus, et helvetes spetakkel, selv om det fortsatt var langt til Helvete. Det var taktfast klapping, samstemt roping og tenåringsaktig skriking. Det kokte langs traseen. Jeg kunne ikke annet enn å øke farten. Det var nesten så jeg  sammenlignet meg med Kuppern på jakt etter nye verdensrekorder, eller Haile Gebresselassie løpende 62-runder på Bislett. Tilskuerne i Søndre Land er nesten like høylytte som et fullsatt Bislett stadion. Det gikk til Helvete. For andre gang.

Lørdag 18. juni arrangerer SLIL Ski og SLIL Friidrett motbakkeløpet "Fra Fjord til Helvete". Jeg kan bare understreke at det er et hælvetes motbakkeløp, med et yrende folkeliv gjennom Hov Sentrum og oppover hele åssida.   Du kan lese blogginnlegget fra fjorårets løpsopplevelse her   Informasjon og forhåndspåmelding finner du her

Endelig var dagen her. Fjellmaraton. Vårens vakreste eventyr for mange av oss fra dalstroka innafor. Dagen da alle løpende Landinger stikker til fjells. Dette løpsarrangementet har en spesiell plass i de kondisjonertes hjerter i Vest-Oppland. Særlig nå de siste årene da storebror Birken valgte å flytte sitt arrangement fra høsten og til andre helga i juni. Det finnes to store løpsarrangementer i hele Oppland fylke. Fjellmaraton og Birkebeinerløpet. Da er det passe frekt av storebror Birk og skyve lillebror Beito ut i kulda (slik som vi så med været i fjor). Uansett. Fjellmaraton består med glans, og jeg gledet meg svært til dagen, ikke bare løpet, men hele arrangementet, alle kjensfolkene og møtet med fjellet og snøen. Det rykker alltid litt i kroppen når vi svinger av oppover mot Øystre Slidre etter å ha passert Fagernes. Da kommer Fjellmaratonstemningen. I dag hadde vi full bil. Jeg og Geir Arild-bror okkuperte fremsetene, Espenbror hadde midtsetet bak med onkelungene Henrik og Hal...