Laktatmålinger er i vinden som aldri før. Ingebrigtsens hengivenhet til denne måleren har økt interessen for laktatstyrt trening for supermosjonistene. I det siste har vi fått mer innsikt i "The Norwegian model" med Marius Bakkens erfaringer, kunnskap og "fingerspitzgefühl". Laktatmålere selges raskt unna og stravafeeden fylles opp med laktatnivåer stort sett mellom 1,7 og 2,1 på morgenintervallene og 2,5-3,2 på kveldsintervallene. Bilde 1: I begynnelsen blir ofte mosjonister overrasket over hvor høy laktat man måler på "kontrollerte terskelintervaller". Kan "the norwegian model" virkelig være rett vei til salighet? Har vi etter hundre år med moderne idrettsvitenskap (siden A.V. Hill og Max Margaria) endelig funnet den optimale oppskriften på suveren utholdenhetsprestasjon? Nei, så enkelt er det nok ikke, men det kan være et fremskritt, men spørsmålet er om det er i feil trapp. For mang en gang kan også veien til helvete være brolagt med gode...
Samme her - nok sagt ;-)
SvarSlettDet var synd! Det var en fin dag i løypen, om ikke de beste forholdene, så i hvert fall godt vær og godt humør. Det var en del snø og sørpe enkelte partier, men jeg syns det var fullt levelig. Så hadde jeg heller ikke de store tidsmålene.
SvarSlettDet er bare til å frem mot neste utfordring! Ultravasan?
Hei. Så bra at du hadde en flott dag under UltraBirken. Jeg har egentlig ikke orket å tenkt så mye på verken det løpet eller løping generelt de siste ukene. Tanken på løping har bydd meg litt imot under sykdomsperioden. Med lungemos i brystet og en kropp fullstendig utslått så fristet det ikke med noe løpsrelatert verken kroppslig eller visuelt.
SlettNå begynner jeg å komme i gjenge igjen, og begynner å bli motivert for løpinga igjen. OG det er rett som du spør, det er Ultravasan som er neste hovedutfordring. Jeg krysser fingra for at den siste rest av hoste gir seg snart og at jeg igjen adapterer treningen godt slik at juli kan bli en fin treningsmåned.