Tallenes tale for løpssåret 2014

Her følger en kjapp tallbasert oppsummering av treningsåret 2014. Det vil si fra 1. november 2013 til 31.oktober 2014. Tallene fra fjoråret er alltid litt artige å sammenligne med, og de er skrått fremstilt i et eget blogginnlegg fra i fjor : Sesongen 2013: Til Murmansk eller Roma?

Fjoråret var jo altså et jubelår sett med mine løperøyne, med mer mengde og persing på det meste jeg deltok i over 3 km.

Tallene fra løpeloggen i fjor var: 2584 km, 246 timer, 229 økter, snittpuls 144 og snitthastighet på 10.4 km/t. Det tilsvarer et ukesnitt på 47 km,  4 timer og 42 min, 4,4 økter.

Med dette i ryggen presset jeg med ned til 37.01 på 10 km i Hytteplanmila i fjor.

Årets løpelogg forteller meg dette: 2699 km, 265 timer, 249 økter, snittpuls 136, snitthastighet 10,3 km/t
Det tilsvarer et ukesnitt på 52 km, 5 timer og 5 min, 4,8 økter.

Med dette (og fjoråret) i ryggen kom jeg i år ned på 36.51 på 10 km i Hytteplanmila.

Hytteplanmila var vel det løpet som jeg hadde minst margin på fra fjoråret. Jeg var fornøyd med å løpe to minutter raskere på Birkebeinerløpet (1.28.20). Jeg var også bortimot euforisk etter å ha løpt under 1.20 på halvmaraton på Beitostølen(1.19.54) . Både 1500 meter og 3000 meter på dårlig grusbane gikk fortere i år enn i fjor.

Utenom en liten økning i treningsmengde, så gikk nok treningen i 2014 på litt lavere intensitet. Deler av tiden fulgte jeg et opplegg beskrevet av Hadd, noe jeg har gått nærmere inn på i tre tidligere innlegg:

  1. Terskel eller snakketempo?
  2. Til vurdering: Hadds approach to distance training 
  3. Erfaringer med Hadd-trening: Er han inne på noe?
Grunnet en akillestendinose så fikk jeg ikke fulgt dette Hadd-regimet skikkelig gjennom hele vinteren, men jeg hadde med meg filosofien gjennom hele perioden. Jeg mener at dette har hjulpet meg.

Jeg tror uansett at hovedårsaken til at jeg klarte å løpe litt raskere i år, var at jeg i år startet på treningsåret med et bedre utgangspunkt enn i fjor. Jeg hadde allerede ett år med god trening (relativt sett) i ryggen.

Nå har jeg hatt to-tre uker med bortimot ingen trening. Jeg er akkurat i gang igjen med løping, men vil ikke være særlig systematisk av meg før vi kommer til desember.

Målet for 2015 vil komme i et nytt innlegg om ikke så lenge. Jeg kan uansett innrømme at treningen igjen vil være kraftig inspirert av Hadd-filosofien. Håper jeg bare forstår den rett...


Kommentarer

  1. Jørn15. november 2014 kl. 23:08

    Hei hopp!
    Liker tilnærmingen din. Hadd, Lydiard, Maffeltone og andre snakker om mye trening under aerob terskel. Hadd skriver litt også om dette så lenge som det trengs skriver han før en kan gå videre på neste nivå.

    Leste et sted tror jeg at rolig turene dine går i 4,30 - 4,45 pr Km fart...hvis dette stemmer hvorfor blir snittfarten din så lav?

    Hvordan har du trent dette året som gikk....noen harde økter hver måned...eller kun på disse to nivåene som Hadd snakker om?

    SvarSlett
    Svar
    1. Roger Vestrum a.k.a Land.distanseløperen16. november 2014 kl. 21:36

      Takk for det alltid moro å få noen kommentarer på det jeg skriver. Ja. Jeg ser det er relativ stor forskjell på det såkalte "råsnittet" og det jeg skriver som rolig langturfart. At jeg løper de rolige turene ned i 4.30-fart er nok unntaksvis, og gjelder når formen er inne. Stort sett går de rolige turene i 4.45 til 5.00-fart på flatene. Jo mer kupert, jo tregere km - snitt pr. tur. I råsnittet så ligger det jo også inne oppvarminger nedjogginger og intervaller. Stiturer i krevende terreng kan ende opp med ei snittfart på godt over 7 min/ km.

      Året som gikk ble ikke helt som tenkt ift Hadd pga akillesplager. Treningen blir nevnt i blogginnleggene fra i vår og sommer tror jeg.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Trening til ultraløp. En nybegynners erfaring.

Bilde
Her fra et særdeles godt forsøk på kretsrekorden i høyde for menn senior, Oppland. 2.01. Året var vel 2002 eller noe. Jeg legger skylda på vinden. Blåbærmyra stadion på Fagernes.  Det har gått ca fire måneder siden jeg bestemte meg for å trene meg opp til ultraløp sommeren 2015. Min løpshistorikk i korte trekk er at jeg har løpt mer eller mindre de siste 20 årene, de tidlige årene med fokus på mellom- og kort langdistanse (800m-5 km) og de siste to-tre årene mot 10 km og opp til halvmaraton. Ukemengden har variert mellom 30 og 70 km per uke. Men det er først de siste to-tre årene at jeg har ligget jevnt på 50-70 km i uka. De siste årene har det vært lite annen trening enn løping. Men tidligere år har jeg trent variert hvorav flere år har gått med til eksplosive idretter som høydehopp (med et sabla godt forsøk på 2.01) og volleyball (fra 4. div og opp til 1.div). Det er et relativt langt sprang mellom høydehopp og ultraløping opp mot 100 km. Kanskje det er å legge ...
Les den spennende fortsettelsen her.

Seiglivede myter om tredemølla

Bilde
Jeg hører på podcaster når jeg løper mine rolige turer. Podcasten "I det lange løp" av Jann Post oser av god kvalitet, med mange interessante temaer og personer. Selv om både Jann Post og Kristian Ulriksen er ganske ferske løpere, så er de godt oppdaterte på løpefronten, både sosiokulturelt og treningsfysiologisk. Samtidig sørger de for ekstra kvalitet av ypperste klasse med jevnlige innslag av intet mindre enn Sindre Buraas og Sondre Norstad Moen. Det fremkommer mye god treningsprat i den podden, av god kvalitet. Det er godt med erfaringsbasert kunnskap. Jeg kunne alltids ha diskutert mange av de treningsfaglige momentene som kommer frem, men med en ydmykhet rundt hva som er fasit. Men det er en ting som nå har kommet frem i de siste episodene av podcasten som er direkte feil, og som er en seiglivet mye innenfor løpingen. Her vil jeg driste meg til å korrigere litt. Førstemann som tok feilskjæret var Sindre Buraas. Jeg siterer fra podcastepisode 9 "Tredemølle...
Les den spennende fortsettelsen her.

Fagsnadder: Høy puls hos uerfarne løpere.

Bilde
Det er tendenser til en ny joggebølge for tiden. Mange som ikke har løpt særlig på mange år, snører for tiden på seg joggeskoa og tar fatt på kilometerlange stier og veier opptil flere ganger i uka. Løping er enkelt. Noe av den enkleste formen for trening som finnes. Kun gåing kan vel sies å være enklere. Men i disse dager så er det ikke bare løpinga i seg selv som fanger folket. Det har kommet så mye annet rundt, litt sånn spinoff-aktig. Det er barfotsko, lavdroppsko med tynn såle, lavdroppsko med tykk såle, terrengsko for alle slags terrengvariasjoner, kompresjonstights, kompresjonsstrømper, pulsklokker, GPS-klokker, høydemålere, endomondo, stravasegmenter, løpeblogger, nettbaserte løpegrupper med mer. I tillegg stilles det store krav til kunnskap (og forvirring) rundt treningsmetoder. Olympiatoppen og NTNU (Oslo vs Trondheim) har nøret opp i forvirringen rundt utholdenhetstrening. 4x4-treningen har gått som en farsott gjennom landet, fra langrennseliten via mosjonisten til hjert...
Les den spennende fortsettelsen her.