Nye konkurransesko, Brooks T 7 racer. Noe for Hytteplanmila?

Det må være 20 år siden jeg sto og vurderte Brooks løpesko forrige gang. Det var den gang G-sport Dokka lå helt nord i Storgata på Dokka. Da var utvalget stort, og jeg kan huske jeg siklet etter toppmodellen med karbonsåle. Jeg antar Brooks trakk seg av en eller flere årsaker ut av det norske markedet, for det er ikke ofte jeg har sett særlig med Brooks-sko i de ordinære sportsbutikkene de siste par tiårene.

Nå, 20 år senere, har jeg igjen siklet etter et par Brooks sko. Den engelske nettbutikken sportsshoes.com fristet med et par Brooks konkurransesko av typen T7 til en rimelig penge. Jeg klinte til, og etter ei uke var de klare til avhenting på mitt lokale postkontor. Det er ikke så ofte jeg kliner til med skokjøp på nettet uten å ha testet skoen først, men denne gangen ble fristelsen for stor. Etter litt googling av størrelsesguide for Brooks falt valget på UK9,5, eller 44,5 i vår målestokk. Jeg bruker normalt 45 i asics, så det var med en smule nervøsitet jeg presset foten ned i de nyinnkjøpte ræserne. Dersom de er en anelse for små, så kommer min litt unormalt lange "peketå" til å få gjennomgå.



Etter noen runder på stuegulvet kjente jeg at de var relativt "taite". Eller, rettere sagt, desatt som støpt. Det er forsåvidt etter min smak. Jeg liker en overdel som holder godt rundt foten. Jeg synes en løs overdel blir for tøffelaktig, og jeg får en følelse av et litt slapt steg og tunge bein. Tåboksen i T7 passer min fot godt, men jeg kunne nok gått for en størrelse større.

Jeg har så langt løpt tre-fire turer med de, noe som har resultert i et lite gnagsår oppå ene tåa og en ny blånegl. Litt for små altså, men meget lette og meget god løpsfølelse.

Nå for tiden kommer de fleste nye lettvektere med lavere drop enn det som før var vanlig. Drop på 4-6 mm begynner nå å bli normalen blant lettvektere. Det gir litt større belastning på akilles, noe som ikke er særlig gunstig for meg om dagen. Brooks T7 derimot har en god gammeldags drop på 10 mm. Vekten er upåklagelig med sine lette 170 gram. T7 er nok ingen treningssko, den egner seg kanskje best for den litt konkurransevegrende. Yttersåla er laget av et svært lett materiale, noe som nok har gått ut over slitestyrken. Å bruke den til regelmessig trening eller hyppige konkurranser vil gjøre levetiden relativt kort. Jeg for min del vil bruke den på kortere asfaltløp opp til maks 10 km, samt en del raskere banetrening.

Jeg antar jeg vil forsøke meg med denne skoen i sesongens siste skikkelig løp, Hytteplanmila. Håper skoen kan bringe meg noen få sekunder raskere frem i løypa.


Egen treningsstatus før høstens store mål
Dokkarunden for snart en måned siden gikk en del raskere enn fjoråret, og jeg følte jeg var godt i rute til ny pers på 10 km utenfor Hønefoss den 18. oktober. Nå noen uker senere er jeg litt mer usikker. For det første fikk jeg gjennomført en skikkelig god treningsmåned i forkant av fjorårets Hytteplanmil. For det andre har ikke de siste ukene vært like optimale. Jeg har trent relativt godt, men har vært litt kjei og tung i kroppen etter mye nattevåk. Minstejenta har fått seks tenner i løpet av høsten, og dette blandet med forkjølelse og andre uromomenter har gjort at søvnen har blitt litt intervallpreget den siste måneden.

Forrige uke måtte jeg nærmest kaste håndkleet inn på treningsarenaen og loggførte kun to treningsøkter. Det måtte rett og slett til for å få tilbake overskudd. Med to uker igjen til løpet handler det nå om å bygge opp videre overskudd og kjøre noen gode, raske men ikke altfor utmattende økter.

Denne uka har bestått av to litt mer intensive økter, skissert som følger:

En synkende stige med økende fart. Første 3000 på 10 km-fart. Deretter litt og litt raskere. Pause på 3, 2 og 1 min. Hardt men lett å motivere seg til stadig kortere drag.


Ei intervalløkt inspirert av Hadd. Nemlig en 200-200m-vekselfart på bane. Den raske halvdelen skulle gå i 5000m fart, den trege 15 sekunder saktere. Tilsammen en 10 km på rett i overkant av 40 minutter.

 I helga blir det bursdagsfeiring av eldstegutten, og antagligvis lite tid til trening. Det passer forsåvidt greit, Neste uke blir det et par økter under Folkehelsekonferansen i Oslo, blant annet en siste gjennomkjøring før lørdagen.

Jeg lever i håpet


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Trening til ultraløp. En nybegynners erfaring.

Fagsnadder: Høy puls hos uerfarne løpere.

Anmeldelse: Neoprensokker i bløtt vårterreng