Land-distanseløperen

Som sagt var jeg ganske kjei ved ankomstdagen, lørdag. Vi fikk likevel klemt inn ei økt før middag kl 19.00. Jeg var ikke veldig keen på noen lang tur, ei heller en tur med nøye klokking av kilometertider. Men Arne og Geir Arild fikk meg med. Pulsen i det jeg satte på meg klokka var i høyeste laget. Jeg måtte stå rolig ei stund før den gikk under 80. Det er 25 slag over normalt før jeg legger i vei. Arne guidet oss rundt i ei kjent 11-kilometerssløyfe. Starten føltes lett, men det var nok pga nedoverbakke. Ei lita stigning, og pulsen dundret rett opp i sone 3, midt på 150-tallet. Beina var tunge som bly og pusten hørtes på 10-15 meters avstand. Det var en fantastisk runde Arne guidet oss igjennom, men jeg hadde mer enn nok med egne interne prosesser resten av runden. De fire siste kilometrene lå jeg og vaket i grenselandet mellom sone 3 og 4. Jeg og Geirbror bøyde av mot slutten og lot Arne løpe alene den siste ekstrasløyfa. Vi klokket oss inn igjen på HATC på akkurat 55 min og 10 ki...

Om ikke mange ukene sitter jeg og Geir-bror på flyet til Iten, Kenya. Langdistanseløpernes Mekka, en once in a lifetime-opplevelse for meg og Geir-bror. Ihuga løpefantaster som vi er. Ikke i prestasjon, men i hjerte og sinn. Vi er løpere, til tross for vår relativt trege toppfart over tid.  Vårt nært forestående Kenyaløpseventyr ble initiert av vår gode (og mye bedre) løpervenn Arne Mjelde Sæther i sin higen etter ytterligere forbedringer (1.06 på halvmara). Han inviterte oss med som på en av sine fire årlige høydeopphold, mest som "selskapsdamer" da han synes slike soloopphold over flere uker kan bli litt kjedelige. Men nå viser det seg at han sliter med skader, og turen hans henger i en tynn tråd. Men jeg og Geir-bror fortviler ikke. Vi får en kjempetur uansett. Og vi hadde aldri fått/tatt denne muligheten hadde det ikke vært for Arne. Som travle småbarnsforeldre var det godt å ha en som lokket og motiverte oss til å våge dette (samt få tillatelse i heimen :-) . Denn...