Dilemmas.... Bygge opp eller bygge ned?

Dette var bildet jeg blogget noen dager etter at akillesen gikk fra murring til smerter for litt over to mnd siden.

Flytebrygger de luxe ble innkjøpt. Godt fall fra hæl til tå, mjuk og god polstring i mellomsåla og pronasjonskile på innsiden. Bedre kunne vel ikke den ømme akillesen min ha det. Med disse skulle jeg etterhvert begynne å lure tilbake kilometre i beina.



Jeg har de siste to tiårene løpt med vanlige joggesko, spesielt mye med Asics sine DS  trainer og nimbus-sko. Til konkurranser har det blitt forskjellige racingvarianter fra asics, puma og adidas.

Det siste året trappet jeg opp løpinga noe, med ukemengde på mellom 40 og 80 km (bortimot en dobling av treningsmengdene), løp flere lengre turer (opp mot 20 km), og brukte jevnt over lettere sko, intervallsko av typen ds trainer, ds racer, sky speed eller tarther.

I høst kom akillesplagene snikende, og på nyåret blomstret den. En kjapp recall førte til at jeg la skylda på økte treningsmengder med lette skotyper. Behandlingen ble da deretter, mindre treningsmengder og mer oppbygde sko, samt mer alternativ trening.

Born to run?
Så var det jeg gjorde et enten lurt eller dumt grep. Jeg begynte å høre på lydboka "Born to run" av Christopher McDougall i bilen på vei til og fra jobb. Nå har jeg hørt den ferdig, og har dermed fått et dilemma:

Bør jeg behandle akilles-skaden med oppbyggende og støttende tiltak mot foten, eller skal den behandles med barfot-tilnærmingen....

Oppbygging og støtte vil kanskje føre til at jeg raskere kan begynne å løpe igjen, men at jeg må være forsiktig med belastningen på akilles. Det vil si lite fartstrening og ikke for mye mengde. Jeg må også antageligvis basere meg på en fremtidig skopark av diverse flytebrygger.

Minimalist-tilnærmingen vil medføre en møysommelig tilnærming med en gradvis tilpasning til minimalistiske sko og la foten få jobbe seg helt ned til scratch, og begynne forsiktige fremskritt derfra. Dette kan ta tid, men vil kanskje føre til et bedre sluttresultat hvor jeg får en mer robust fot som også vil fungere bedre sånn rent løpsteknisk.

Falsk overpronasjon
Men etter å ha lest meg enda litt mer frem på dette, så blir jeg enda mer ambivalent. Økt kunnskap gir ikke akkurat økt trygghet. Det fører stort sett til at man får en økt forståelse av kompleksiteten. Jeg var på nippet til å forkaste flytebryggene (kayanoene), og heller forsiktig tilnærme meg løping med mindre støtte og oppbygging (minimalist-tilnærmingen). Da kom jeg over denne artikkelen på runblogger.com. Som du ser av bildet under så har blogginnehaveren av runblogger.com tatt bilde av fotisettet med tre (to) typer fottøy. Til venstre løper han helt barfot. I midten med en oppbygd sko med pronasjonskile og til høyre med en nøytral lettvektsko (adidas adios). Det forunderlige her er at han har normalpronasjon med barfotløping og med pronasjonskile, men overpronerer kraftig i de nøytrale adiosene...

Det vil si at de såkalte nøytrale skoene skaper langt mer pronasjon enn normalt fordi mellomsålet gir etter i innerkant som følge av vanlig pronasjonsutvikling i steget.En sånn overpronasjon er ikke heldig for min akilles om dagen.

Bilde hentet fra løpebloggen www.runblogger.com 
Så det som nå kommer best ut etter det jeg besitter av kunnskap er enten barfotløping eller løpe med en relativt lite dempet sko med en såle som hindrer overpronasjon. Finnes det forresten en lite dempet sko med pronasjonskile? Asics ds trainer?

Opptreningsstatus
Uansett... skaden min har blitt bedre, jeg har begynt å løpe igjen, og gjennomfører nå et par ti-kilometers løpeturer i uka uten å få noe særlig ettervirkninger. På søndag hadde jeg 11 km på asfalt og tre timer senere et 10 km maksløp på langrenn (klubbmesterskap). Det fungerte fint. Jeg har løpt noen mølleøkter og dristet meg opp i 3.45-fart, men da kjenner jeg litt "stikking" i akilles og må justere ned farten igjen. Formen virker til å være ganske bra!

Det virker som akilles faktisk er bedre dagen etter jeg har løpt enn de dagene jeg driver alternativ trening som langrenn, ellipse og spinning. Det må da være et godt tegn.

Kjører fortsatt tunge eksentriske tåhev 1-2 ganger per dag. Nå med ca 60 kg belastning på skuldre.

Så nå må jeg bruke ukene fremover til å bli enig med meg selv hvilke skotilnærming som fungerer best og som jeg har mest tro på.

Kommentarer

  1. Godt å høre at det går bedre. Og jeg ler.. kjenner meg så godt igjen i at mer kunnskap fører til mer usikkerhet! Mine akilleser har det også bedre om dagen, om enn ikke heeeelt bra, så tror jeg tåhev fungerer. Lykke til med konkurranseforberedelser :)

    Mvh Pia W

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Trening til ultraløp. En nybegynners erfaring.

Fagsnadder: Høy puls hos uerfarne løpere.

Anmeldelse: Neoprensokker i bløtt vårterreng