Land-distanseløperen

Jeg er i gang. Sesongen er i gang. Den monotone grunntreningsperioden i vintermørket langs nedsnødde og isete landeveier er over. Våren har kommet...og blitt borte igjen....og kommet tilbake. Hodet har vært fylt opp av tanker og psykofysiologiske teorier. Jeg brukte mesteparten av vinteren til å trene uten verken puls, gps eller stoppeklokke. Jeg forsøkte å lage mitt eget "løperens Truman Show". Akkurat det lot seg ikke gjennomføre...men jeg har lært.

Sommerens tidsmål. Jeg skal se om min tommelfingerregel viser seg å stemme: En dobling av distanse tilsvarer 10 sek økning på kilometertid. 3000m@3.20-fart ,  5km@3.30-fart  , 10km@3.40-fart     Målsettinger er skummelt. I hvertfall for meg. Jeg har sjelden nådd de "store" prestasjonsmålene jeg har satt meg. For en 15 års tid siden var jeg tett ved: 100 kilo i benkpress stoppet på 97,5. 2.00 meter i høyde stoppet på 1.98. Under 2.00 på 800 meter stoppet på 2.03. Under 10-blank på 3000 meter stoppet på 10.02.

Hare eller skilpadde, train hard win easy, hjerte eller mitokondrier, LSD eller VO2, NTNU eller OLT? Fører alle veier til Rom? For ørtende gang er jeg i et treningsfysiologisk villrede. Jeg har jevnlig noen hissige valgdebatter gående rundt omkring i mitt hode. Av og til deler de seg opp i klassiske fløyer ala 4x4 vs Olympiatoppen andre ganger som en litt mer salig blanding av meninger. Jeg har gjennom årene hatt en ganske allround tilnærming til treningslæra. Jeg har variert med rolige, moderate og harde langturer, korte og lange intervaller, terskelintervaller og VO2-maksintervaller. Jeg har derimot aldri vært tilhenger av relativt korte og rolige turer. Jeg har heller aldri hatt særlig tid til de veldig lange og rolige turene. Men de få gangene jeg har løpt over to timer så har jeg stort sett løpt rolig (noe som betyr å gli ut av sone 1 og inn i god sone 2 mot slutten av økta. Jeg har derimot hatt litt mer tro på å kjøre de fleste treningene ganske hardt, da jeg aldri h...