Land-distanseløperen

Toppidretten er i en unik posisjon når det kommer til påvirkningskraft, påvirkningskraft i forhold til folkehelse. De setter standarden og er toppen av kransekaka i norsk idrett. Her finner vi kremen av ungdom. Toppidretten er det ypperste av idretten servert på sølvfat rett inn i de norske stuer og førstesidestoff i aviser. Toppidretten er idrettens kommunikasjonssjef. Samtidig er toppidrett, idrettens underholdningsavdeling, det er sirkus og levende reklameplakater. Idretten har et viktig samfunnsansvar. Det medfører følgelig noen vanskelige problemstillinger å forholde seg til når det gjelder folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller.  Barneidretten hadde hatt det så innmari mye bedre uten toppidretten. Dagens næringsliv har skjønt at vi er midt inne i en treningsbølge, og at trening, treningsmetoder og treningsutstyr er sosialt rangerbart. DN Aktiv drar ut meter på meter med spalter om treningsfarsotter, superbirkebeinere, Norseman-finisher-intervjuer, lunsjløping... ...

Mitt forrige og litt "fritt etter hukommelsen"-innlegg har økt min interesse for temaet trening og opphold i tynn luft. Min tidligere nevnte, og like løpsinteresserte bror, gjorde meg oppmerksom på hva jeg egentlig hadde skrevet. Har virkelig ikke høydetrening noe særlig effekt, rent fysiologisk? Jeg har igjen satt meg inn i min McArdle, Katch and Katch-bibel på intet mindre enn 1153 sider. De gjør minsanten en solid konklusjon avslutningsvis i kapittelet "Exercise at medium and high altitude". Jeg siterer: "Training at altitude provides no more benefit to sea-level performance than equivalent training at sea-level" De redegjør også for noen faktorer som må være tilstede for at det i det hele tatt skal være en mulighet for å ha positivt utbytte av det: Oppholdet må være i en høyde som er høy nok til å øke EPO-konsentrasjonen så mye at de røde blodlegemene igjen øker så mye at VO2-maksverdien øker  Utøveren må respondere positivt på høyden me...