OMG! Nike Zoom Alphafly next% a.k.a Boing-boings.

BOING BOING BOING BOING

The shoe that broke running!?!

Såpass sterke ord bruker den sør-afrikanske treningsfysiologen Ross Tucker som driver det interessante nettstedet "The Science of sport". Jeg og Ross Tucker er enig i så mangt, også når det gjelder de siste års skoutvikling. Det beskrev jeg nærmere i mitt eget innlegg her. Et enda mer dybdegående innlegg finner du på nevnte nettside "The science of sport".  

For å gjøre en lang historie kort. 12. oktober 2019 løp Eliud Kipchoge med en prototyp av Nike Alphafly da han spratt inn på 1.59.40 under INEOS 1:59, og andre forsøket på breaking 2. Altså førstemann til å løpe under to timer på et maraton (42.195m). Men rekorden var ikke offisiell da løpet ikke på noen måte tilfredsstilte kravene (noe som var oppe og avtalt fra første stund). Skoene han brukte var et par klumper av noen nike-sko som verden aldri før hadde sett maken til. Diskusjonen om teknologisk doping kom på alle løperes lepper verden over. De tidligere versjonen av Nike vaporfly hadde skapt litt fuzz, men nå var glasset i ferd med å renne over. Det gikk rykter om såletykkelse på opp til 50 mm, tre karbonplater og luftblærer. Nærmere ei springfjær kommer man ikke. 

 World Athletics, tidligere IAAF (det internasjonale friidrettsforbundet), kom på banen, og 31. januar 2020 endte det med et oppdatert skoregelverk. De fleste så nå at det måtte bli tydelige grenser for hvor langt man kunne gå med såleutviklingen. På en eller annen finurlig måte så skjedde lanseringen av det nye skoregelverket, og lanseringen av den nye Nike alphafly (ikke prototypen) omtrent samtidig. Regelverket innførte nå en begrensning på kun en karbonplate og maksimalt 40mm såletykkelse. Samtidig må nå alle sko være tilgjengelig på markedet minst fire mnd før den kan bli tatt i bruk i konkurranser. Nike alphafly? 39,5mm såletykkelse og en full-lengde karbonplate og to luftkamre. Akkurat innenfor regelverket med andre ord. Og nå et stort fortrinn på alle andre skoleverandører.  

Som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg:

"Løpingen. Den reneste formen for fysisk aktivitet. Den enkleste av alle idretter. Den standardiserte og naturlige. Nå er også denne enkle og globale idretten, hvor alle konkurrerer på samme premisser, besudlet av kapitalismens grådige klør.

En idrett hvis rekorder og prestasjoner kan måles og sammenlignes fra hundre år tilbake i tid hvor som helst i verden.

Er det slutt?" 

Løplabbet 2. juni

Alphafly er lovlig. Eliteutøvere i stallen til Nike har hatt skoen noen måneder allerede, og den gemene hop verden over har måttet vente. Plutselig kom Løplabbet Norge ut med at de ville legge ut 300 par til salgs 2. juni. Både i butikken i Pilestredet og på nett. 

Vaporfly-horene landet over var ikke trege på avtrekkeren, meg iberegnet. 2. juni kl 10.08 hadde jeg sjekket ut av kassa på løplabbets nettbutikk 3200 kr fattigere.  (Pga litt kapasitetsproblemer på serveren ble det kluss med betalingen og kondisrabatten falt ut....noe som var uløsbart i etterkant jf løplabbet...) 

Men allerede tre dager senere kunne jeg hente ut skoene på posten (eller bensinstasjonen da riktignok). 

"The pleasure of unboxing"

Førsteinntrykket

Fire ord: Svære, klumpete, lette, fascinerende. 

Jeg var ikke sen om å smette føttene inn i de. Eller, smette er kanskje ikke det riktige uttrykket. De er ganske så trange i inngangen, så man føler litt at det røsker litt i sømmene når man bryter foten inn. Litt trang fødsel på en måte. Men med et svupp så sklir foten på plass, og da sitter den som støpt. Men fy feite for en såle! Det er himmelvid forskjell på denne skoen og treningsskoen nike zoom fly 3. Den nærmeste følelsen er vel egentlig å løpe på ei tumbling-/frittståendematte for turnere. Ute regnet det, så jeg ville ikke teste den ute. Det ble noen hundre metere på ei dårlig tredemølle, men den gav meg ikke det jeg var ute etter. Jeg måtte pent vente til regnværet ga seg før jeg fikk testet de skikkelig, altså først over helga. Jeg måtte nøye meg med å betrakte de visuelt.

Overdel i det nye Atomknit-materialet.
Tror kanskje jeg holder en knapp på Vaporweave-materialet som er i Vaporfly next%. Men atomknit skal være både lettere og luftigere. 

Ganske solid yttersåle av gummi under forfoten. Inspirert av m.gastrocnemuis. Kanskje nettopp fordi denne skoen er så spenstig at leggmusklene ikke lenger trenger å være det... 

"Flyplate" karbonplate langs hele sålen. Godt synlig i forfoten. 

Gode gamle Nike Air Zoom gassblære strategisk plassert bakerst på forfoten under karbonplata. 

ZoomX skum i hele mellomsålen. Målt til rett oppunder 40 mm tykkelse under hælen. Veldig lett, utrolig myk, og best i klassen på energiretur/bounce. Drop er oppgitt til kun 4 mm, kun halvparten av Vaporfly next%...

Første ordentlige test, og sammenligning. 

Hvordan tester man så en slik sko som alphafly? Det er jo ikke en hvilken som helst ny joggesko. Det er mer enn bare løpsfølelse som må testen. Hovedpoenget med hele prosjektet til nike er jo å lage en sko som hjelper deg til å løpe raskere (på maraton). Derav 4% og next%. Tester gjort både internt i Nike og av mer eller mindre eksterne forskere viser at skoen gir et mer økonomisk løpssteg. Det er individuelle forskjeller fra 0% og helt opp til 8-10% forbedret løpsøkonomi, noe som etter all sannsynlighet bør øke prestasjonsevnen i de lange løpene. Forbedret løpsøkonomi vil si mindre oksygenbehov på en gitt belastning (min/km). Mindre oksygenbehov vil kunne måles i lavere puls (etter såkalt vedtatte sannheter innen treningsfysiologi (som jeg til dels stiller meg litt kritisk til...nok om det)). 

Derfor måtte testøkta gjøres som en sammenligning med skokonkurrentene. Altså en klassisk konkurransesko for de halvlange løpene. Jeg har i mange år vært stor asics fan, og har slitt ut mange ds racere og ds trainere. Jeg valgte derfor å sammenligne alphaflyen med en ny asics ds racer 11. Begge i str 45. 

Økta ble planlagt som følger: 

Litt dårlig oppvarming inkludert photoshoot. 

2 km @ marathon goal pace (4.15-fart) med asics ds racer

3 min pause med skoskift

2 km @ marathon goal pace (4.15-fart) med nike alphafly

3 min pause med skoskift

2 km @ halvmaraton goal pace (4.00-fart) med asics ds racer

3 min pause med skoskift

2 km @ halvmaraton goal pace (4.00-fart) med nike alphafly. 

Intervallene gikk på lett kupert asfaltvei en km en vei, snu og en km tilbake. Vegvesenets kilometerskilt som sikkerhet for ustabile GPS-målinger.  Pulsbeltet var godt plantet på brystkassa og skulle gi meg deler av fasiten. Var alphaflyene så gode at det gav seg utslag i redusert puls langintervaller i maraton til halvmaratonfart? 

Første intervall var med klassiske asics ds racer, og gikk som forventet. Kanskje litt høyere puls enn det jeg hadde antatt, men jeg var vel litt oppglødd og spent. Jeg traff relativt greit på tempoet, men litt nedoverbakke på returen, og litt misvisende GPS-målinger gjorde at jeg løp inn til 8.16 (4.08-fart). 

Så var det alphaflyenes tur. Å I JØSKENS DAGER Å LETT DET GIKK! Dette kan da ikke være mulig, tenkte jeg da jeg bokstavelig talt spratt bortover. Etter et par hundre meter kikket jeg på klokka og så at jeg løp i rett under 4.00-fart. Hva skjer'a?!? tenkte jeg. Jeg klarer jo ikke løpe saktere... Oppover i de slake motbakkene var de ikke like spretne lenger. Jeg merket også at pusten begynte å bli mer fremtredende. Etter vending og med slake nedoverbakker kom bouncen igjen tilbake og jeg spratt meg inn på 8.11 (4.06-fart). Litt for fort, og for en følelse! 

På tredje intervall var jeg tilbake i de klassiske asicsene og jeg datt ned på asfalten igjen. På litt godt og vondt egentlig. Jeg har i alle år vært fortrolig med å ha god bakkekontakt og kontant svar fra underlaget. Nå dro jeg på litt mer, men ikke mye. Ca halvmaratonfart, altså omtrent 4.00-fart. Løp nå inn på 7.59 og traff bra på farta. 

Siste intervall, halvmaratonfart, Alphafly. Samme spretne følelse, men nå ikke så overraskende. Tenkte litt mer over hvordan bouncen fungerte, og hvilket retning krafta kom tilbake. Prøvde å løpe noe mer foroverlent, for å unngå for mye vertikalbevegelse. Fortsatt stor forskjell på å løpe oppover kontra nedover. I slake nedoverbakker kjenner du virkelig at bouncen gir effekt, særlig ved å øke frekvensen noe og ha kort kontakttid med underlaget. Løp nå inn på 7.51, og ca 3.55-fart. 

Konklusjon

Så til noen umiddelbare konklusjoner etter ei treningsøkt med alphafly. Passformen er god for min fot, ganske god plass i forfoten, og sitter godt rundt hæl og midtpartiet. Flere andre anmeldelser sier at Atomknit-materialet gir litt etter, og at lissene må etterstrammen en del den første tiden. Størrelsen er ganske "true to size". Gå heller en en halv størrelse opp, enn en halv størrelse ned. I hvertfall for maratondistansen. 

Løpsfølelsen er helt merkelig. Ulikt det meste annet. Veldig bouncy og fascinerende, men også veldig god. Det merkes godt at man løper på 4 cm med skum, litt sånn stylteaktig i starten. Ustabil ved svingløping og på ujevnt underlag. For meg kjentes det ut som at bouncen traff best når jeg prøvde å holde litt rask frekvens og lande godt frempå foten. Ved mer hæl-landing så var den veldig skånsom, men det virket som bouncen uteble pga lengre kontakttid med underlaget.  

Hvordan var det så med pulsforskjellene  mellom ds racer og alphafly? Var det slik at løpsøkonomien med alphafly ble såpass forbedret at hjertet slo saktere på disse tokilometersintervallene i maraton og halvmaratonfart? Under ser dere pulsgrafen.

 Nei, det vil jeg ikke si. Og det ble jeg litt overrasket over. Både i forhold til hvor lett steget var med alphafly, og det at det rent subjektivt kjentes lettere ut. Jeg vil nok si at jeg lå litt lavere på Borg-skalaen med Alphafly på beina. Men det kan hende at euforien av å ha de på beina gjorde noe med intensitetsfølelsen. Altså en slags placebo-effekt? 

Som man så ofte sier mot slutten av forskningsartikler... det må nok mer utprøving til før jeg kan dra mer bestemte konklusjoner. Men at skoa kan få meg til å løpe raskere, det tror jeg fortsatt. 

Men terskelen for å stille opp i en konkurranse med disse er egentlig ganske høy... De skaper jo et visst prestasjonspress...