Iten i Kenya, langdistanseløpernes Mekka.

ITEN - The Town of RED Dust Teaser Trailer from Erik O'Neill on Vimeo.

Siden Kip Keinos gjennombrudd i 1960-åra har Øst-afrikanere vært suverene hva gjelder menneskehetens evolusjonsmessige fortrinn; å bevege seg fort over lange avstander. Vår mest grunnleggende egenskap av de alle; å forflytte oss oppreist på to bein. Denne Øst-afrikanske suvereniteten har medført lange diskusjoner og bombastiske påstander i de norske stuer alle de gangene vi ser et langdistansefelt splittes i to, de hvite sakker akterut og de brune drar i fra. Det er nærmest humoristisk å se på.

Det virker som den gemene hop i de norske stuer faller tilbake i godstolen i god tro om at det er de genetiske egenskapene som er avgjørende. Deres kropper, muskler, hjerter og lunger er bedre tilpasset denne typen aktivitet. Ferdig med det. Eller?
Øst-afrikanernes suverenitet i langdistanseløping har vekket stor interesse i den vestlige verden. Hva er nøkkelen til denne dominansen? Kan vi finne ut av det og kopiere det? Kan vi tette luka?

Nøkkelen finnes, men dessverre har vi ikke det som skal til. Vi gidder vel ikke å lete så jæ.... godt. Dessuten så stjeler langrenn de aller fleste kondisjonstalentene her til lands. En sær liten idrett med liten internasjonal konkurranse.

Om ei uke sitter jeg på flyet til Iten i Kenya (så sant det ikke er en langvarig og hissig influensa som kom kastende på meg over natta...:-0...bad timing...)

Iten i Kenya. En liten landsby i det kenyanske høylandet, rett nord for ekvator. Som du av videoen øverst i artikkelen har sett så er det noe svært spesielt med dette området, sett med en løpers øyne. Iten ligger på et høydedrag langs den store Riftdalen (the great Rift Valley). Kalenji-stammen, ca 8% av Kenyas befolkning har i lang tid vært bosatt i dette området, og det er folk fra denne stammen som dominerer Kenyansk langdistanseløping.

Noe av bakgrunnen til at det er denne lille landsbyen i Riftdalen som har utviklet seg til et løpermekka kan en irsk misjonær ta på seg skylda for. Brother Calm O'Connell. Han kom til Iten i 1976 for å lære bort geografi ved den romersk katolske skolen St. Patricks high school. Han har utviklet skolen til en av de mest prestisjetunge idrettsinstitusjonene i verden. I friidretts-VM i Daegu 2011 tok Kenya hjem 17 gullmedaljer i distanseløp. 10 av dem hadde opphav i St. Patricks high school!

Efter sigende har plassen blitt kjent som "home of the champions", og det har utviklet seg en unik løpskultur i området. Iten rommer ca 4000 innbyggere og det er anslått at ca 1000 av disse er hardtsatsende løpere. Da er det ikke snakk om deltidsjobbende supermosjonister. Det er 1000 stykker som har viet livet sitt til løping. De jobber ikke, og får storfamilien til å sørge for kost og losji.

Jeg er dermed i ferd med å dykke ned i noe av sannheten rundt Kenyanernes løpssuksess. Det dreier seg ikke bare om fysiologiske og genetiske fordeler. Det er et komplekst samspill av fysiske, sosiale, psykiske, kulturelle og åndelige faktorer. Av alle plasser på jorda hoper suksessfaktorene seg opp i denne lille landsbyen.

"Av alle plasser på jorda

 hoper suksessfaktorene seg

 opp i denne lille landsbyen." 

Og hvilken reise kunne passet meg bedre? Jeg har løpt de siste 20 år, blitt mer og mer interessert i fenomenet løping, jeg har idrettshøgskolebakgrunn og jobber med folkehelse og fysisk aktivitet/inaktivitet. I tillegg har jeg dreiet fokuset over til et mer holistisk menneskesyn, fra Descartes kropp og sinn til en mer allostatisk tilnærming. Alt henger sammen med alt. Det er interessant å sette seg inn i kulturen i Iten, og det blir vanvittig interessant å kjenne det på kroppen. Stå opp kl halv seks og tusle ut i mørket for å forsøke å slå følge under morgenøktene. Spise ugali døgnet rundt (maismel og vann...). Og ikke minst den gode gamle klisjeen; å se skolebarna løpe barbeint flere kilometer til og fra skolen.