Reisebrev fra Kenya: Mzungos can't run, Kenyans can

Kenyaeventyret fortsetter. Det føles som vi har vært her en evighet. Inntrykkene er så mange, og så store at tidsregningen blir en helt annen. Vi har faktisk kun vært her i fire døgn. Vi har klart å fortsette med to løpeøkter om dagen. Jeg har hele tiden vurdert alternativ trening, men gitt etter for gruppepresset. Beina går seg til etter  10-15 minutters løping. Vi har kjørt samme type økter alle sju gangene. Moderate til hurtige langturer på mellom 10 og 13 km.

I går tidlig skulle jeg og Geir Arild løpe 7-8 kilometer før vi skulle plukke opp kamerasekken og løpe videre ned til Kamenari stadion. Den tidligere nevnte friidrettsbanen med jord. Vi ville få med oss at de lokale kjørte” speedwork and intervals”. Mårråøkta var den verste til nå, sånn smertemessig. Både lår og kneskåler krangler. Vonde bein kan føre til litt tyngre steg…og ikke minst, Mzungos can't run... På tur fra HATC og mot Kamenari stadion måtte vi ned en liten ulendt sti, og jeg klarte å spenne atti ei rot og gikk på trynet så lang jeg var så jorda sprutet. Jeg var selvfølgelig kjapt oppe igjen, men måtte dessverre konstantere blod rennende fra både legg, hofte og underarm. Alt var selvfølgelig innklint i rød jord.  Jeg måtte opp igjen og gjøre noe med dette. Veldig behagelig å gå i dusjen og skrubbe de nylagde skrubbsårene i vann…. Tusen takk til Anne Mari som sørget for at jeg hadde med både pyrisept, gasbind og plaster!! Heldigvis var det bare overfladiske skrubbsår, og blødningen ga seg ganske raskt etter rensinga.

Deretter trasket jeg ned igjen på Kamenari stadion, hvor Geir Arild allerde var godt plassert med kameraet blant de over hundre som løp sine intervaller. Vi fikk tatt en del gode bilder, og det var en utrolig heftig opplevelse å se horder med løpere dunke på med 10-15 tusenmetere ned mot 2.45-fart, og det i 2400 meters høyde! Den timen vi var der rullet det inn med nye løpere. Grupper på opp mot 40 løpere toget rundt banen. Vi erfarte nå med våre egne øyner mottoet til kenyanske løpere ”Train hard-win easy”. Dette var ikke pusletrening!

Nedenfor følger noen bilder av Itens løpere

Kamenari stadium en helt vanlig tirsdag morgen. Den raskeste friidrettsbanen i verden, med tanke på gjennomsnittlige rundetider... 

Jeg og bror hadde hatt vår mårråøkt, så nå kunne vi bare være mzungo photographers

Klare til ny 1000meters-intervall på 2.45.

En fordel å være fremst i klynga når hordene spinner seg gjennom svingen. 

For noen ble tempoet for høyt, eller støvskya for tett. 

Resten av dagen gikk med til å synes synd på meg selv, og la skrubbsårene gro ei lita hinne på seg. Da blir ting litt lettere. Jeg kviknet til litt i løpet av dagen, og begynte å leke med tanken på å prøve ei litt mer kvalitetsøkt. Kanskje ikke så mye hardere enn de forrige øktene (jeg har jo tross alt ligget i sone 3 på alle øktene til nå), men litt mer strukturert. Jeg og Geir Arild bestemte oss for å kjøre 4x10 min med to min pause. Puls i grensa mellom sone tre og fire (terskel). Økta gikk for så vidt greit. Men vi måtte kaste hankle etter den tredje intervallen. Da hadde vi opplevd å bli ledd av av tenåringsjenter oppover en motbakke, og vi ble nesten fraløpt av ei lita jente som løp i grøfta ved siden av oss på deler av den tredje intervallen. Vel hjemme (jeg måtte gå litt siste motbakkene tilbake til HATC) kunne vi faktisk konstantere at snittfarten på dragene var på 4.30 og at pulsen nesten ikke gikk opp i sone 4. Det er faktisk oppløftende.

I dag har jeg faktisk gjort alvor av tankene mine og tatt en løpsfri dag. Det er sviende vondt å dusje, og lår og kneskåler tåler snart ikke mer. Jeg og Geir Arild bestilte oss bil og sjåfør. Vi reiste ned i bunnen av Riftdalen og videre til  Lake Baringo. Det er ikke av den heftigste parkene i Kenya, men du kan se både krokodiller, flodhester, bavianer, litt villsvin, flamingoer og andre fugler, og er du veldig heldig, elefanter. Samtidig er reisa gjennom Riftdalen en opplevelse i seg selv. Det er 1400 høydemeter ned og et helt annet klima. Varmt og tørt. 

Vi får se om det blir noen bilder der fra også etterhvert.