Reisebrev fra Kenya: Mzungos can't run, Kenyans can
Kenyaeventyret fortsetter. Det føles som vi har vært her en
evighet. Inntrykkene er så mange, og så store at tidsregningen blir en helt
annen. Vi har faktisk kun vært her i fire døgn. Vi har klart å fortsette med to
løpeøkter om dagen. Jeg har hele tiden vurdert alternativ trening, men gitt
etter for gruppepresset. Beina går seg til etter 10-15 minutters løping. Vi har kjørt samme
type økter alle sju gangene. Moderate til hurtige langturer på mellom 10 og 13
km.
I går tidlig skulle jeg og Geir Arild løpe 7-8 kilometer før
vi skulle plukke opp kamerasekken og løpe videre ned til Kamenari stadion. Den
tidligere nevnte friidrettsbanen med jord. Vi ville få med oss at de lokale
kjørte” speedwork and intervals”. Mårråøkta var den verste til nå, sånn
smertemessig. Både lår og kneskåler krangler. Vonde bein kan føre til litt
tyngre steg…og ikke minst, Mzungos can't run... På tur fra HATC og mot Kamenari stadion måtte vi ned en liten
ulendt sti, og jeg klarte å spenne atti ei rot og gikk på trynet så lang jeg
var så jorda sprutet. Jeg var selvfølgelig kjapt oppe igjen, men måtte
dessverre konstantere blod rennende fra både legg, hofte og underarm. Alt var
selvfølgelig innklint i rød jord. Jeg
måtte opp igjen og gjøre noe med dette. Veldig behagelig å gå i dusjen og
skrubbe de nylagde skrubbsårene i vann…. Tusen takk til Anne Mari som sørget
for at jeg hadde med både pyrisept, gasbind og plaster!! Heldigvis var det bare
overfladiske skrubbsår, og blødningen ga seg ganske raskt etter rensinga.
Deretter trasket jeg ned igjen på Kamenari stadion, hvor
Geir Arild allerde var godt plassert med kameraet blant de over hundre som løp
sine intervaller. Vi fikk tatt en del gode bilder, og det var en utrolig heftig
opplevelse å se horder med løpere dunke på med 10-15 tusenmetere ned mot
2.45-fart, og det i 2400 meters høyde! Den timen vi var der rullet det inn med
nye løpere. Grupper på opp mot 40 løpere toget rundt banen. Vi erfarte nå med
våre egne øyner mottoet til kenyanske løpere ”Train hard-win easy”. Dette var
ikke pusletrening!
Nedenfor følger noen bilder av Itens løpere
Kamenari stadium en helt vanlig tirsdag morgen. Den raskeste friidrettsbanen i verden, med tanke på gjennomsnittlige rundetider... |
Jeg og bror hadde hatt vår mårråøkt, så nå kunne vi bare være mzungo photographers |
Klare til ny 1000meters-intervall på 2.45. |
En fordel å være fremst i klynga når hordene spinner seg gjennom svingen. |
For noen ble tempoet for høyt, eller støvskya for tett. |
Resten av dagen gikk med til å synes synd på meg selv, og la
skrubbsårene gro ei lita hinne på seg. Da blir ting litt lettere. Jeg kviknet
til litt i løpet av dagen, og begynte å leke med tanken på å prøve ei litt mer
kvalitetsøkt. Kanskje ikke så mye hardere enn de forrige øktene (jeg har jo
tross alt ligget i sone 3 på alle øktene til nå), men litt mer strukturert. Jeg
og Geir Arild bestemte oss for å kjøre 4x10 min med to min pause. Puls i grensa
mellom sone tre og fire (terskel). Økta gikk for så vidt greit. Men vi måtte
kaste hankle etter den tredje intervallen. Da hadde vi opplevd å bli ledd av av
tenåringsjenter oppover en motbakke, og vi ble nesten fraløpt av ei lita jente
som løp i grøfta ved siden av oss på deler av den tredje intervallen. Vel
hjemme (jeg måtte gå litt siste motbakkene tilbake til HATC) kunne vi faktisk
konstantere at snittfarten på dragene var på 4.30 og at pulsen nesten ikke gikk
opp i sone 4. Det er faktisk oppløftende.
I dag har jeg faktisk gjort alvor av tankene mine og tatt en løpsfri dag. Det er
sviende vondt å dusje, og lår og kneskåler tåler snart ikke mer. Jeg og Geir
Arild bestilte oss bil og sjåfør. Vi reiste ned i bunnen av Riftdalen og videre til Lake Baringo. Det er ikke av den heftigste parkene i Kenya, men du
kan se både krokodiller, flodhester, bavianer, litt villsvin, flamingoer og andre fugler, og er du veldig
heldig, elefanter. Samtidig er reisa gjennom Riftdalen en
opplevelse i seg selv. Det er 1400 høydemeter ned og et helt annet klima. Varmt
og tørt.
Vi får se om det blir noen bilder der fra også etterhvert.
Kommentarer
Legg inn en kommentar