Land-distanseløperen

Tidlig vår, isløsning og snøsmelting har gitt terrengløperen i meg noen utfordringer tidligere år. Utfordringer bruker jeg ofte og skygge unna, jeg lider jo av både konfliktskyhet, prestasjonsangst og konkurransevegring :-). Våren har for meg stort sett bestått av lengselsfull løping på tørr og fin asfalt og ulike dekker på friidrettsbaner rundt omkring. Men nå spørs det om ikke også Landdistanseløperen blir å finne løpende i ei bløut og vårkald myr midt inni skaugen i Land. Det er jo ultra-trail som står på menyen dette året, og da må man ut i skaugen så fort det er farbart med joggesko.

Samling på kulen. Tisleifjorden er tappet ned over 10 meter, noe som gav litt variasjon i skigåinga for oss som skulle teste fiskelykken. Fiskelykke hadde vi, først og fremst takket være Geir Arild-bror (mot normalt meg :-))  Hytta ble brukt som base de fleste dagene, og med det flotte været ble mesteparten av dagene tilbrakt ute i og omkring hytta.  Ferietider. Den ellers så ganske strukturerte tilværelsen blir revet vekk. Det er fri flyt av tid og rom. Den selvstendige dynamikken råder dagene igjennom. Ti dager til rådighet. Ti dager med familie, nær og fjern. For Landistanseløperen er ikke ferier så veldig tilfredsstillende, men for familiefaren byr ferier på veldig mye ålreit. For familiefaren har påskeferien vært helt super. Fire dager på Golsfjellet, nærmere bestemt Langestølen ved Tisleifjorden. Her ble det feriert i solrikt landskap med pilking, skileik, aking og moro, bålkos og småturer med pulk. Aktivitetsnivået var høyt, men lite løpsspesifikt. Det som kan