Land-distanseløperen

Sentrumsløpet og nydelig østlandsvær ble byttet ut med lapskaustrening og horisontal nedbør langs dype vestlandsdaler.  Svigerslektningers konfirmasjon bragte oss over Hardangervidda denne helga. Noe av det beste med reiser til mer eller mindre fremmede plasser er å løpe seg lokalkjent. Husedalen i Kinsarvik ble delvis forsert. Det ble litt vel drugt å ta turen helt opp på Hardangervidda denne ettermiddagen. Her fra dammen ovenfor Tveitafossen med Hardangerfjorden i bakgrunnen.  Hardangertun i Kinsarvik ble valgt som helgas overnattingssted, så googlesøket mitt etter mulige løperuter tok utgangspunkt derfra. Søket endte nesten som jeg trodde. På vestlandet har man stort sett tre muligheter: Innover fjorden, utover fjorden eller rett oppigjennom. Det gode med Kinsarvik er at elva Kinso renner langs et ikke altfor bratt og innbydende dalføre, og at noen turivrige har lagt sine sjeler i å etablere en tursti fra fjord til fjell. Hardanger Fossasti hadde utgangspunkt 50m fra Hardange

Prolog:Dette innlegget tok litt av når jeg skrev det. Det har nok blitt satt på spissen, og jeg forsøker først og fremst å belyse et tema med å skildre mine treningsdager og tanker omkring dette. Jeg bruker meg selv litt vel hardt, og jeg blir litt vel ensporet i min allostatiske tilnærming og harselerer litt med begrepet symptombehandling og forguder litt vel mye kognitive egenskaper. Samspillet mellom kropp og sinn er uansett vanskelig å gradere, men jeg mener jo at jeg er inne på noe vesentlig, ikke bare når det gjelder løping og prestasjonspress, men for veldig mye sykdom generelt. Vel. Lykke til med lesingen.  Jeg trener etter lysta. De siste åtte åra har mengden stort sett alltid vært mindre enn lysta. Sulteforing med andre ord. Det er på en måte greit. I denne fasen av livet er det mange ting som skal prioriteres og treninga må puttes inn der det er tid til overs. Uansett, to ukentlige økter mener jeg skal prioriteres på linje med mange andre gjøremål. All løping utover det må

Påska har forløpt som normalt; ti dager med ferie og stort sett normale treningsmengder. Været har vært helt fantastisk. Ferien startet med oppkastsjuken på minstejinta. Det er ikke normalt. Turen til hytta under Hallingskarvet ble dermed utsatt et par dager. Det spilte ingen stor rolle, været var like bra hele påska. Resten av gjengen unngikk å bli smittet. Flaks! Jeg fikk meg en god løpetur på formiddagen før avreise fjellet mandag formiddag. 21 kilometer med snittkilometertid på 4.45. En kjempefin runde over Flubergbrua, nordover langs vestsida, over isvegen ved Land sag og tilbake gamlevegen i Odnes og riksvegen om Svingvoll. Pulsen var farlig lav, og holdt seg store deler av tiden på 130-tallet, dette også til tross for kilometertider ned mot 4.30. Jeg trenger en del slike tomilsturer utover våren for å ha nok stayerevne til å holde trøkket oppe siste fem km på halvmaraton til sommern. På Ustaoset var det supert påskevær, men litt kaldt. Vi kom opp i 19-tiden og kastet parg