Land-distanseløperen

Jeg starter med en unnskyldning. Alle løpere har jo unnskyldninger. Både før og etter løp. Hvor ofte hører vi ikke løpere som klager over dårlige forberedelser eller ei litt skrantende helse? Som oftest kommer slike utsagn under oppvarmingen før konkurransen. Vi legger kanskje et litt stort press på oss selv, vi skryter på oss gode tider på treningsrunder, og intervallrekker som går til himmels. Uansett. Her er min unnskyldning denne gang: Løpebanen på Dokka stadion er ikke en vanlig løpebane. Det var en grunn til at jeg stilte i terrengsko. Underlaget er av litt ujevn grus, tidvis ganske løs, og tidvis innhyllet av ugras. Samtidig viste GPS-klokka mi at jeg hadde løpt 3130 meter når jeg kom i mål etter 7,5 runde. Og selvsagt stoler jeg fullt og helt på GPS-klokka mi i denne sammenheng... Hvorfor trenger jeg denne unnskyldningen? Jo, for jeg har jo i tidligere blogginnlegg sagt at jeg kanskje skal forsøke meg på å komme under 10.00 på 3000 meter i høst. Heldigvis har jeg ymtet frem

Dette er en oppdatering av en terrengskoanmeldelse i forkant av Birkebeinerløpet i juni. Jeg ser at innlegget har ganske mange treff, og jeg tenker det kan være aktuelt å bringe denne artikkelen frem nå i forkant av nordmarkstraveren, som er et løp hvor denne skoen vil være meget godt egnet etter min mening. Skoen er lett og smidig, og sitter som støpt på forskjellige varianter av skogsbunn. Skoen passer nok bedre for Nordmarkstraveren enn Birkebeinerløpet.  Innlegget er ikke på noen som helst måte sponset. Jeg synes skoen er knallgod, og ønsker bare å dele mine erfaringer med dere.  ____________________________________________________________________________________________ Erru godt skodd sa folk.... Jaaaaa sa folk. Å være dårlig skodd er ikke noe godt skussmål. Ikke i disse dager, og ihvertfall ikke i løpsmiljøet. Skofetisjistene vanker ikke lenger bare på Jimmy Choo, Berluti, Nine West og Skin Madden. Nå er det joggeshop, runningwarehouse, wiggle og løplabbet som er sko

  Landkarusellen har i år reklamert med Landsmesterskap i 5 km landeveisløp. Dette var satt opp som første løpet etter sommeren. Jeg har vært litt giret på å få til ei god 5 km-tid i høst, og tenkte at landkarusellens 5 km var en god anledning. Traseen er lettløpt, og går på asfaltert gangsti og lite trafikkert vei fra Dokka (Sollisvingen) til Odnes skole. Løypa er riktignok 5,3 km, så det blir ikke et ordentlig 5km-løp, men jeg får en pekepinn på hva jeg kan klare på en kontrollmålt 5 km. Før start Denne gangen var det lagt opp til sykling av samme distanse for barna. Henrik og Helene var med, så oppvarmingen ble etter deres premisser fra sykkelsetet. Det blåste litt motvind fra sør, men mindre enn fryktet. Det var få deltakere under oppstart av høstsesongen. Skolen hadde enda ikke begynt, og mange er kanskje ikke helt på nett enda. Det var et litt glissent felt av både løpere og syklister. Heldigvis var det et knippe halvgode løpere som kunne by opp til harde dueller. Knut s