Innlegg

Viser innlegg med etiketten Løpsrapport

Løpsrapport: Dokkarunden 2016. 10 km gate- og terrengløp

Bilde
Forberedelser Litt på defensiven sånn treningsmessig. Treningssommeren 2016 har ikke helt klart å matche sommermånedene i 2013 og 2014. Sånn er det bare. De litt hårete ambisjonene jeg satte meg forrige høst har jeg måttet kaste til side. Helårslisens og planlagte baneløp har også gått ad undas. Den opprinnelige målsettingen om 17.30 på 5km i Landkarusellen Dokka-Odnes ble til prusting og pesing, og inn på 18.44. Ikke akkurat i perseform... Jeg må jobbe litt med meg selv for å også å stille til start selv om jeg ikke er i toppform. Jeg har gjennomført noen greie treningsøkter innimellom. Jeg har hatt noen gode intervalløkter som omtalt i forrige blogginnlegg, men det har manglet litt på stayeregenskapene. Terskeløktene og de harde langturene har ikke gått like smooth som før, og 4-blankfarten har vært litt tyngre å holde over tid. Jeg hadde imidlertid en god gjennomkjøring under et Landkarusell-løp på Land Museum. Et 20 minuttersløp, "Løp så mange runder du...

Løpsrapport: Miniton, Fjellmaraton 2016

Bilde
Endelig var dagen her. Fjellmaraton. Vårens vakreste eventyr for mange av oss fra dalstroka innafor. Dagen da alle løpende Landinger stikker til fjells. Dette løpsarrangementet har en spesiell plass i de kondisjonertes hjerter i Vest-Oppland. Særlig nå de siste årene da storebror Birken valgte å flytte sitt arrangement fra høsten og til andre helga i juni. Det finnes to store løpsarrangementer i hele Oppland fylke. Fjellmaraton og Birkebeinerløpet. Da er det passe frekt av storebror Birk og skyve lillebror Beito ut i kulda (slik som vi så med været i fjor). Uansett. Fjellmaraton består med glans, og jeg gledet meg svært til dagen, ikke bare løpet, men hele arrangementet, alle kjensfolkene og møtet med fjellet og snøen. Det rykker alltid litt i kroppen når vi svinger av oppover mot Øystre Slidre etter å ha passert Fagernes. Da kommer Fjellmaratonstemningen. I dag hadde vi full bil. Jeg og Geir Arild-bror okkuperte fremsetene, Espenbror hadde midtsetet bak med onkelungene Henrik og Hal...

Løpsrapport: Stjernesmell i Rotterdam maraton

Bilde
Foto: Pim Ras, facebboksidene til NN Marathon Rotterdam Da var det unnagjort. 42 km i Rotterdams paddeflate gater.   Det gikk til hælvete...   For å ta det fra begynnelsen:  

Løpsrapport: Ultravasan 90 km 2015

Bilde
Årets store mål er unnagjort. Mitt første ultraløp noensinne, som konkurranse vel å merke.  Omtrent et døgn etter strabasene sitter jeg nå i bilen på tur hjem fra Sverige. Jeg er knapt nok kapabel til å bære meg selv, og det å sette seg er forbundet med store smerter. Dette var en utfordring utenom det vanlige. I tiden rett etter målgang var jeg litt i tvil om det var verdt det. Jeg ble kvalm av å tenke på det jeg hadde vært i gjennom. Heldigvis endret dette seg etter å ha fått tilbake litt krefter. Jeg hadde vært igjennom litt av en dag. La meg fortelle...

Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner...

Bilde
Klørne ble aldri kvesset. De ble slipt ned...Jeg begynner å komme over nederlaget. Det var fryktelig skuffende å dra på meg en atypisk lungebetennelse tre dager før UltraBirken. Flere i slekta hadde hatt det noen uker og minstefrøkna hadde hatt noen netter med feber. I forrige blogginnlegg skrøt jeg av at mai måned var tidenes treningsmåned..... En litt sliten trebarnsfar var nok lett mottakelig for alskens virus og bakterier. Jeg ble akkurat så dårlig som menn kan bli når sykdom inntreffer og måtte ty til legevakta søndagen for to uker siden. Nå, en antibiotikakur og to uker senere begynner jeg å komme litt i siget igjen. Fortsatt lett hostende, så jeg har ikke prøvd trene særlig hardt enda. I slutten av forrige uke ble det to rolige halvtimesturer før det gikk til Helvete.

Løpsrapport: Hytteplanmila 2014

Bilde
Jeg har sjelden løpt så fort, og jeg har sjelden følt meg i dårligere form. Det er en noe uvanlig kombinasjon. Vi har øynene våre plassert på fremsiden av hodet, noe som gjør at vi har et godt syn fremover.  Jeg er altså på Hytteplanmila og løper alt jeg er kar om.  Jeg åpner hardt og perser nesten på 3000 meter ved passering 3km-flagget. Blikket er festet fremover, og jeg er oppe på høydedraget etter snaue fire km. Jeg har god oversikt videre fremover, og  ser  teten er i ferd med å passere fem km, og etter dem følger det en rekke av løpere. Herregud! Jeg har jo et hav av løpere foran meg! Her er det mye fitte folk! (for å herme etter fitnessbransjens uttrykk) Dette er ikke hverdagskost for en løper fra landet som sjelden ser andre som løper. Vel, fra dårlig spøk til blodig alvor 1 års forberedelser Noen timer tidligere startet vi opp bilen fra Land og styrte med stø kurs mot Steinsletta utenfor Hønefoss.  Det fantastisk flotte arrangementet som al...

Løpsrapport: Dokkarunden, 10 km

Bilde
Det er ikke hele tiden at oppladningen til løp blir helt fullkommen for en trebarnsfar. Det som er utfordring nummer en er kanskje å få nok timer på øuget. Denne helga var fylt opp med geburser for frøkna på fem, med alt som inngår i det. Når jeg da, kvelden før den store dagen, fant igjen gamle treningsdagbøker fra perioden 95-98, så gikk jeg på en smell. Klokka ble nesten ett før jeg kom meg i seng. Dette i kombinasjon med at 5-åringen våknet kvart over fem i påvente av å bli feiret med kaker og presanger på senga gjorde at jeg var litt tam i kroppen i timene fram mot løpsstart. Tiden min fra i fjor på 38.52 var den jeg var ute etter, men hadde bange anelser pga litt tam dagsform. Treningen de siste ukene viste at jeg hadde denne tiden innen rekkevidde. Før løpet På Dokka stadion samlet det seg mange lokale løpere med sine familier i tiden før start kl 13.00. Endel hadde kommet i mål etter å ha løpt og trimmet i den noe kortere 3-kilometeren. Etter et kjapt overblikk viste de...

Løpsrapport: Landkarusellen, 3000 meter bane

Jeg starter med en unnskyldning. Alle løpere har jo unnskyldninger. Både før og etter løp. Hvor ofte hører vi ikke løpere som klager over dårlige forberedelser eller ei litt skrantende helse? Som oftest kommer slike utsagn under oppvarmingen før konkurransen. Vi legger kanskje et litt stort press på oss selv, vi skryter på oss gode tider på treningsrunder, og intervallrekker som går til himmels. Uansett. Her er min unnskyldning denne gang: Løpebanen på Dokka stadion er ikke en vanlig løpebane. Det var en grunn til at jeg stilte i terrengsko. Underlaget er av litt ujevn grus, tidvis ganske løs, og tidvis innhyllet av ugras. Samtidig viste GPS-klokka mi at jeg hadde løpt 3130 meter når jeg kom i mål etter 7,5 runde. Og selvsagt stoler jeg fullt og helt på GPS-klokka mi i denne sammenheng... Hvorfor trenger jeg denne unnskyldningen? Jo, for jeg har jo i tidligere blogginnlegg sagt at jeg kanskje skal forsøke meg på å komme under 10.00 på 3000 meter i høst. Heldigvis har jeg ymtet frem...

Løpsrapport: 5,3 km Landeveisløp langs landeveien i Land

Bilde
  Landkarusellen har i år reklamert med Landsmesterskap i 5 km landeveisløp. Dette var satt opp som første løpet etter sommeren. Jeg har vært litt giret på å få til ei god 5 km-tid i høst, og tenkte at landkarusellens 5 km var en god anledning. Traseen er lettløpt, og går på asfaltert gangsti og lite trafikkert vei fra Dokka (Sollisvingen) til Odnes skole. Løypa er riktignok 5,3 km, så det blir ikke et ordentlig 5km-løp, men jeg får en pekepinn på hva jeg kan klare på en kontrollmålt 5 km. Før start Denne gangen var det lagt opp til sykling av samme distanse for barna. Henrik og Helene var med, så oppvarmingen ble etter deres premisser fra sykkelsetet. Det blåste litt motvind fra sør, men mindre enn fryktet. Det var få deltakere under oppstart av høstsesongen. Skolen hadde enda ikke begynt, og mange er kanskje ikke helt på nett enda. Det var et litt glissent felt av både løpere og syklister. Heldigvis var det et knippe halvgode løpere som kunne by opp til harde dueller. Kn...

Løpsrapport: Birkebeinerløpet 2014

Bilde
Egne forventninger før løpet Jeg seedet med selv i gruppe 3, med antatt sluttid på 1.32. Samme som i fjor. Jeg håpet å løpe bittelitt raskere enn i fjor, da jeg karret meg i mål på 1.30.22. Det var fristende å komme under en og en halv time. I fjor hadde jeg en knallgod løpsutvikling da jeg holdt igjen en del de første 8 km, og avluttet sterkt (relativt sett). I år tenkte jeg at jeg kunne spise inn mange sekunder frem til andre passeringspunkt ved Sjøseterveien etter ca 8 km. Jeg trodde også at jeg i år hadde evnen til å presse ganske bra hele løpet, og dermed også spise noen sekunder på den siste halvdelen. Jeg satte meg opp et offensivt tidsskjema ut fra fjorårets passeringstider, som skulle ta meg inn på 1.27. Mellomtidene ble tatovert inn på underarmen med blått blekk: 17.00 - 36.30 - 45.00 - 1.05.00 - 1.27. Selv om denne sluttiden ville plassert meg i pulje 1, så tenkte jeg at det passer bedre min psyke å starte i ei litt svakere pulje og heller ligge i teten i denne.

Løpsrapport: Halvmaraton på fjellet

Bilde
Itte si tia, itte si tia! ...ropte jeg av full hals til Knut Lium. Han sto ved 19,5 km og så på klokka i det jeg nærmet meg ham. Jeg var i kjelleren og orket ikke å høre at jeg lå på nippet til å kunne klare å bikke under et eller annet rundt tall. Jeg orket ikke noe jag mot mål. Mantraet til Arne Mjelde Sæther ljomet rundt i huet mitt: Redd stumpa! Redd stumpa! Det er kanskje ikke den mest offensive psykologiske taktikk i en konkurranse.... Nøyaktig en time og 14 minutter tidligere begynte jeg å løpe glad og fornøyd fremover i dette landskapet

Løpsrapport: 1. løp i Landkarusellen 2014.

Bilde
Æhhh! Jeg løper alt jeg er kar om. Men luka frem til andre- og tredjeplassen er for stor til at jeg klarer å tette den før målstreken passeres. Jeg hiver kraftig etter pusten, og angrer samtidig på at jeg ikke starten spurten tidligere. Jeg får aldri helt taket på denne sisterunden. Det er for mye terrengvekslinger. Plutselig er siste motbakken der og jeg er for sent ute. Til tross for tunnelsynet skimter jeg Henrik stå og heie på oppløpssiden. Han er rød i ansiktet etter sin kjappe runde i åttetallet. Dette fine og utfordrende åttetallet som jeg roser hver gang jeg snakker om det. Jeg roser det på førsterunden. På førsterunden er jeg frekk og freidig. Jeg flyr over det ujevne terrenget, subber nesten nedi med hånda i svingene og setter føttene perfekt ned i virvaret av røtter. På andrerunden er jeg litt mer likegyldig, terrengteknikken er ikke like effektiv. På tredjerunden er jeg forbannat over hver minste lille sving og ujevnhet i underlaget. På fjerderunden er jeg overrasket over h...

Løpsrapport: Viggaløpet 2014

Da er Viggaløpet fullbyrdet. Det var med de vante sommerfuglene i magen jeg sto opp i dag tidlig. Etter vanlig "ut-av-døra-kaos" 13 minutter etter skjemaet var vi på fire hjul i retning sørover mot Hadeland. Hele familien på tur, og Astraen med sprengt baksete etter å ha klint inn tre barneseter i en litt for liten bil...

Løpsrapport: Dokkarunden 10 km

Bilde
Dokkarunden 2013 er vel overstått. I bakrusen etter Oslo Maraton kunne dette lille løpet skilte med 23 stk startende i konkurranseklassa. Jeg våknet også opp i bakrus, men det av den mer bokstavelige typen. Et 40-årslag på lokalet måtte gjestes på lørdagskvelden. Ei flaske vin, et par velkomstdrinker og natterangling er god oppladning til en 10 kilometer. Barnepassere sørget for at jeg kunne sove lenge på morgenen (07.30!), så bakrusen ga ikke særlige utslag på morgenkvisten. Etter et par morgener med bortimot rim i graset, våknet vi på lørdag opp til fem-seks plussgrader og lettskyet vindstille vær. Det kom altså til å bli ypperlige løpsforhold. Løpet startet klokka 13, så det var god tid til både kaffe, flerfoldige glass vann og noen brødskiver før jeg pakket sekken og ikledde meg shorts med høy splitt, singlet og slarkete tigthts. Før start På Dokka stadion hadde det allerede stimlet sammen både arrangører og løpere halvannen time før løpsstart. Etterhvert dukket det opp flere ...

Løpsrapport: Birkebeinerløpet, en progressiv opplevelse!

Bilde
En av årets store konkurranser er gjennomført. Helt siden jeg brøt med strekkskade i fjorårets birkebeinerløp har jeg vært sugen på revansj mot leggen. Årets formoppkjøringsperiode har egentlig vært bortimot optimal, sett fra mitt perspektiv. Jeg har lagt ned nesten litt mer trening enn det jeg hadde forutsett. Spissingen av formen mot konkurransen synes jeg også har vært god med flere gode nøkkeløkter de siste ukene. Forrige uke bestod stort sett av to lette fartsøkter med moderat intensitet. Så treningsarbeidet står til laud. Men det har vært litt vel hektisk på mange andre områder i mai og juni, så totalbelastningen har ikke vært nevneverdig liten. Med start i pulje 3 var jeg relativt tidlig på plass på Birkebeineren skistadion. Jeg hadde tid til å skravle litt med kjentfolk, suge inn litt god stemning. For det var virkelig god stemning denne fine junidagen. Jeg tror mange var fornøyde med datoendringen fra september til juni. Folk lå lettere henslengt på gresset rundt omkr...

Løpsrapport: Fjellmaraton i terrenget, Fjellbukken 10 km.

Bilde
Fjellmaraton et et av de grommeste arrangementer jeg er med på. Det har lenge stått i en særstilling. Fjellmaraton på Beitostølen virker også til å stå i en særstilling blant mange andre Landinger, kanskje særlig Torpinger. Det florerer av Torpinger ved foten av Jotunheimen denne helga.   Siden jeg begynte med denne gampinga som 16 åring har fjellmaraton vært det store. Jeg minnes hissig karbohydratpakking og drikking av enorme mengder vann før halvmaraton som 18-19 åring. Jeg tror jeg har ca 15 starter der oppe de siste 18 årene. De aller fleste på miniton. En artig distanse å løpe for en som liker å løpe med stor fart.  I år er ting litt annerledes. Jeg skal jo løpe Birken, og Birken er flyttet til juni, nærmere bestemt helga etter Fjellmaraton. Miniton har i alle år gitt meg store vassblemmer pga det kjappe tempoet i nedoverbakke, det turte jeg ikke å risikere i år. Halvmaratontraseen er litt i tøffeste laget for låra kun sju dager før Birken. Dermed falt valget...