Løpsrapport: Dokkarunden 2016. 10 km gate- og terrengløp
Forberedelser
Litt på defensiven sånn treningsmessig. Treningssommeren 2016 har ikke helt klart å matche sommermånedene i 2013 og 2014. Sånn er det bare. De litt hårete ambisjonene jeg satte meg forrige høst har jeg måttet kaste til side. Helårslisens og planlagte baneløp har også gått ad undas. Den opprinnelige målsettingen om 17.30 på 5km i Landkarusellen Dokka-Odnes ble til prusting og pesing, og inn på 18.44. Ikke akkurat i perseform...
Jeg må jobbe litt med meg selv for å også å stille til start selv om jeg ikke er i toppform. Jeg har gjennomført noen greie treningsøkter innimellom. Jeg har hatt noen gode intervalløkter som omtalt i forrige blogginnlegg, men det har manglet litt på stayeregenskapene. Terskeløktene og de harde langturene har ikke gått like smooth som før, og 4-blankfarten har vært litt tyngre å holde over tid.
Jeg hadde imidlertid en god gjennomkjøring under et Landkarusell-løp på Land Museum. Et 20 minuttersløp, "Løp så mange runder du klarer på 20 minutter". Artig variant, og fin som gjennomkjøring fire dager før Dokkarunden 10 km. På gress, grus, sti og noen krappe svinger, løp vi en runde på 380 meter. Her overrasket jeg meg selv med 5.45 km på 20 minutter og ei snittfart på 3.40 i den flate terrengløypa. Det var oppløftende fire dager før Dokkarunden.
Min PB på Dokkarunden er på 38.25, og er i fra 2014. Sammenlignet med f.eks hytteplanmila er Dokkarunden ca halvannet til to minutter tregere, avhengig av terrengløpferdigheter. Med den formen jeg har innabords så siktet jeg meg inn på den gyldne 40-minuttersgrensa.
Raceday
Nok en gang knallvær under Dokkarunden. Jeg fryktet litt at det skulle bli for varmt, med sol og skyfri himmel, men en liten bris var god å få i kroppen. Som vanlig stimlet det til med lokale og halvlokale løpere. Flere var på jakt etter vandrepokalen. Marthe Katrine Myhre taslet lett rundt, klar for å få en siste gjennomkjøring før hun skal ut og jakte NM-gull på helmaraton i Oslo neste helg. Hun innehar løyperekorden for damer på Dokkarunden, som er omtrent det samme som min pers her. Men i dag frykter jeg at hun kommer til å løpe fra meg. Helge Holthe har kommet for å kjempe om totalseieren, samt Jarle Jacobsen fra Moelv og Ulrik Måbø fra Langesund. Ingen lokale storsluggere til start i dag. Men det lå an til flere gode dueller. Den mest spennende sett med mine øyne var utvilsomt den mellom meg og Geir-bror. Han har virkelig lagt seg i sælan i sommer og er ute i samme ærend som Marthe Katrine Myhre, og få en siste skikkelige utblåsning før helmaraton i Oslo neste helg. Jeg tenker før start at Geir-bror har gode sjanser for å slå meg igjen, og gjenvinne familietronen etter tre års undertrykkelse, men jeg skal ikke gi meg uten kamp. Det er heldigvis en 10 km det er snakk om og ikke maraton, og han har snakket om å løpe kontrollert i dag (noe jeg tror han bare sier som et ledd i et psykologisk spill mellom oss).
Starten
Som for to år siden spiller starter Brunulf Larsen Russisk rulett med oss før start, og startpistolen smeller først på fjerde forsøket. Småhumrende sparker startfeltet ivrig i grusen før vi raser ut fra start. Nytt fra og med i fjor er at løpet går to runder på stadion før vi forsvinner videre. Dette for å få runden til å bli akkurat 10 km, etter små løypeendringer ute i løypa. Det lille feltet strekker seg raskt ut og det skiller seg fort ut en trio av tidligere nevnte utabygds-folk i tet. Deretter Marthe Katrine, meg, Rune Hansen og Geir-bror. Vi passerer første km på 3.45. Fin fart, og Marthe får noen meter på meg, og jeg får noen meter på Geir-bror og Rune Hansen.
1-5 km
Vi dundrer ned brattbakken til Dokka sentrum og inn på Torstu. Jeg prøver å finne god flyt og ha pusten under god kontroll. Jeg passerer 3 km på 10.40 og Marthe har fått 30-40 meter. Trioen i tet 150 meter foran henne igjen. Bak meg hører jeg av og til skrittene til Geir-bror, og jeg tror han vil sige innpå meg i motbakkene utover mot "søppelvæssia" (unnskyld uttrykket, men det kommer av en tidligere søppelfylling i området). Det gjør han ikke og relativt kontrollert kan jeg passere hengebrua, ca halvveis på rett over 19 minutter. Nå ser jeg ikke lenger på klokka da siste halvdel er betraktelig tyngre enn første. Jeg er nå ved løypas laveste punkt og det er for det meste terreng igjen av løpet.
5-8 km
Gresspartiet langs Dokka camping er veldig lang, og ethvert forsøk på rytme i steget blir forhindret av langt gress og skjulte ujevnheter i underlaget. Jeg føler farten dabber, og venter igjen på og høre Geir-brors pust i nakken. Jeg er påpasselig med å ikke løpe meg stiv og holder det overraskende nok relativt kontrollert da vi løper inn gamle torpeveien. 3 km igjen. Eneste jeg tenker på er å holde Geir-bror bak meg. Jeg hører han innimellom. Vi runder baksiden av speiderhuset og gjennom undergangen mot Gamlevegen. Krongler oss opp mot Østsinnilinna. da hører jeg skrittene nærme seg. Nå gjør han et siste forsøk tenker jeg. I den slake motbakken før vi løper inn i femkilometeren.
8-10 km
Jeg øker kanskje farten bittelitt, og han får aldri ryggen min opp den bakken. Jeg får dermed litt ekstra guts inn i femkilometeren. Et terrengparti med flere småkneiker. Jeg passerer 9 km, løper ut av skogen og inn i byggefeltet mot stadion. Jeg er fortsatt ikke sikker på trygg ledelse og pumper på med relativt tunge bein. Er glad vi ikke ligger side om side her nå. Ved nedløpinga mot stadion, 500 meter før mål, kikker jeg meg tilbake og ser at jeg har opparbeidet meg en trygg ledelse på 100-150 meter. Jeg puster lettet ut og fortsetter med litt lavere skuldre inn på stadion. 350 meter igjen. Mine tanker går nå til 40 minutters-målsettingen. Jeg kan være i nærheten, så jeg må hente inn det jeg kan av sekunder de siste hundremeterne. Jeg tramper rundt på stadion i en sky av melkesyre og deiser i mål på behagelige 39.50. 5. plass totalt.
Tida mi i år ett minutt saktere enn i 2013 og 1,5 min saktere enn persen fra 2014. Men likevel godt fornøyd ut fra dagens treningstilstand. Geir-bror hadde løpt relativt kontrollert hele veien med neste helgs helmaraton i tankene, og ønsket ikke å tappe seg helt for krefter mot slutten av løpet (Godt å ha en unnskyldning for å ikke slå lillebror, tenker nå jeg :-)
Vinneren ble Jarle Jacobsen fra Moelv på tiden 36.46, foran Helge Holte på 37.04 og deretter Ulrik Måbø på 37.16. Marthe Katrine Myhre med fjerde beste totaltid og ny løyperekord med et sekunds margin på 38.20.
Som vanlig var det flere premier enn løpere, og alle løperne kunne plukke seg ut fine deltakerpremier. Selv tok jeg et gavekort på en synstest til en verdi av 550 kr. Ha-ha. Byner å dra på åra!
Litt på defensiven sånn treningsmessig. Treningssommeren 2016 har ikke helt klart å matche sommermånedene i 2013 og 2014. Sånn er det bare. De litt hårete ambisjonene jeg satte meg forrige høst har jeg måttet kaste til side. Helårslisens og planlagte baneløp har også gått ad undas. Den opprinnelige målsettingen om 17.30 på 5km i Landkarusellen Dokka-Odnes ble til prusting og pesing, og inn på 18.44. Ikke akkurat i perseform...
Jeg må jobbe litt med meg selv for å også å stille til start selv om jeg ikke er i toppform. Jeg har gjennomført noen greie treningsøkter innimellom. Jeg har hatt noen gode intervalløkter som omtalt i forrige blogginnlegg, men det har manglet litt på stayeregenskapene. Terskeløktene og de harde langturene har ikke gått like smooth som før, og 4-blankfarten har vært litt tyngre å holde over tid.
Jeg hadde imidlertid en god gjennomkjøring under et Landkarusell-løp på Land Museum. Et 20 minuttersløp, "Løp så mange runder du klarer på 20 minutter". Artig variant, og fin som gjennomkjøring fire dager før Dokkarunden 10 km. På gress, grus, sti og noen krappe svinger, løp vi en runde på 380 meter. Her overrasket jeg meg selv med 5.45 km på 20 minutter og ei snittfart på 3.40 i den flate terrengløypa. Det var oppløftende fire dager før Dokkarunden.
Min PB på Dokkarunden er på 38.25, og er i fra 2014. Sammenlignet med f.eks hytteplanmila er Dokkarunden ca halvannet til to minutter tregere, avhengig av terrengløpferdigheter. Med den formen jeg har innabords så siktet jeg meg inn på den gyldne 40-minuttersgrensa.
Raceday
Nok en gang knallvær under Dokkarunden. Jeg fryktet litt at det skulle bli for varmt, med sol og skyfri himmel, men en liten bris var god å få i kroppen. Som vanlig stimlet det til med lokale og halvlokale løpere. Flere var på jakt etter vandrepokalen. Marthe Katrine Myhre taslet lett rundt, klar for å få en siste gjennomkjøring før hun skal ut og jakte NM-gull på helmaraton i Oslo neste helg. Hun innehar løyperekorden for damer på Dokkarunden, som er omtrent det samme som min pers her. Men i dag frykter jeg at hun kommer til å løpe fra meg. Helge Holthe har kommet for å kjempe om totalseieren, samt Jarle Jacobsen fra Moelv og Ulrik Måbø fra Langesund. Ingen lokale storsluggere til start i dag. Men det lå an til flere gode dueller. Den mest spennende sett med mine øyne var utvilsomt den mellom meg og Geir-bror. Han har virkelig lagt seg i sælan i sommer og er ute i samme ærend som Marthe Katrine Myhre, og få en siste skikkelige utblåsning før helmaraton i Oslo neste helg. Jeg tenker før start at Geir-bror har gode sjanser for å slå meg igjen, og gjenvinne familietronen etter tre års undertrykkelse, men jeg skal ikke gi meg uten kamp. Det er heldigvis en 10 km det er snakk om og ikke maraton, og han har snakket om å løpe kontrollert i dag (noe jeg tror han bare sier som et ledd i et psykologisk spill mellom oss).
Starten
Som for to år siden spiller starter Brunulf Larsen Russisk rulett med oss før start, og startpistolen smeller først på fjerde forsøket. Småhumrende sparker startfeltet ivrig i grusen før vi raser ut fra start. Nytt fra og med i fjor er at løpet går to runder på stadion før vi forsvinner videre. Dette for å få runden til å bli akkurat 10 km, etter små løypeendringer ute i løypa. Det lille feltet strekker seg raskt ut og det skiller seg fort ut en trio av tidligere nevnte utabygds-folk i tet. Deretter Marthe Katrine, meg, Rune Hansen og Geir-bror. Vi passerer første km på 3.45. Fin fart, og Marthe får noen meter på meg, og jeg får noen meter på Geir-bror og Rune Hansen.
1-5 km
Vi dundrer ned brattbakken til Dokka sentrum og inn på Torstu. Jeg prøver å finne god flyt og ha pusten under god kontroll. Jeg passerer 3 km på 10.40 og Marthe har fått 30-40 meter. Trioen i tet 150 meter foran henne igjen. Bak meg hører jeg av og til skrittene til Geir-bror, og jeg tror han vil sige innpå meg i motbakkene utover mot "søppelvæssia" (unnskyld uttrykket, men det kommer av en tidligere søppelfylling i området). Det gjør han ikke og relativt kontrollert kan jeg passere hengebrua, ca halvveis på rett over 19 minutter. Nå ser jeg ikke lenger på klokka da siste halvdel er betraktelig tyngre enn første. Jeg er nå ved løypas laveste punkt og det er for det meste terreng igjen av løpet.
5-8 km
Gresspartiet langs Dokka camping er veldig lang, og ethvert forsøk på rytme i steget blir forhindret av langt gress og skjulte ujevnheter i underlaget. Jeg føler farten dabber, og venter igjen på og høre Geir-brors pust i nakken. Jeg er påpasselig med å ikke løpe meg stiv og holder det overraskende nok relativt kontrollert da vi løper inn gamle torpeveien. 3 km igjen. Eneste jeg tenker på er å holde Geir-bror bak meg. Jeg hører han innimellom. Vi runder baksiden av speiderhuset og gjennom undergangen mot Gamlevegen. Krongler oss opp mot Østsinnilinna. da hører jeg skrittene nærme seg. Nå gjør han et siste forsøk tenker jeg. I den slake motbakken før vi løper inn i femkilometeren.
8-10 km
Jeg øker kanskje farten bittelitt, og han får aldri ryggen min opp den bakken. Jeg får dermed litt ekstra guts inn i femkilometeren. Et terrengparti med flere småkneiker. Jeg passerer 9 km, løper ut av skogen og inn i byggefeltet mot stadion. Jeg er fortsatt ikke sikker på trygg ledelse og pumper på med relativt tunge bein. Er glad vi ikke ligger side om side her nå. Ved nedløpinga mot stadion, 500 meter før mål, kikker jeg meg tilbake og ser at jeg har opparbeidet meg en trygg ledelse på 100-150 meter. Jeg puster lettet ut og fortsetter med litt lavere skuldre inn på stadion. 350 meter igjen. Mine tanker går nå til 40 minutters-målsettingen. Jeg kan være i nærheten, så jeg må hente inn det jeg kan av sekunder de siste hundremeterne. Jeg tramper rundt på stadion i en sky av melkesyre og deiser i mål på behagelige 39.50. 5. plass totalt.
 |
| Sparer ikke på kruttet på oppløpet. 40-minuttersgrensen står på spill. |
 |
| Geir-bror følger 30 sekunder bak, og virker fornøyd med løpet, eller gjør et forsøk på å avdramatisere den tapte duellen mot lillebror.... |
Tida mi i år ett minutt saktere enn i 2013 og 1,5 min saktere enn persen fra 2014. Men likevel godt fornøyd ut fra dagens treningstilstand. Geir-bror hadde løpt relativt kontrollert hele veien med neste helgs helmaraton i tankene, og ønsket ikke å tappe seg helt for krefter mot slutten av løpet (Godt å ha en unnskyldning for å ikke slå lillebror, tenker nå jeg :-)
Vinneren ble Jarle Jacobsen fra Moelv på tiden 36.46, foran Helge Holte på 37.04 og deretter Ulrik Måbø på 37.16. Marthe Katrine Myhre med fjerde beste totaltid og ny løyperekord med et sekunds margin på 38.20.
Som vanlig var det flere premier enn løpere, og alle løperne kunne plukke seg ut fine deltakerpremier. Selv tok jeg et gavekort på en synstest til en verdi av 550 kr. Ha-ha. Byner å dra på åra!
Kommentarer
Legg inn en kommentar