Turer med trøkk: Luftig langs Rostberget



Luftig langs Rostberget!

Liker man å løpe langt, vil man over noen år rekke over mye terreng. Uansett hvor man bor vil man kunne oppleve flotte områder og fine rundturer med oppstart fra hjemmet. Jeg tror de aller fleste løpere har slike favorittrunder de har løpt i mange år. Runder de trives i, og kjenner hver eneste flekk og hump. De har hundrevis av passeringstider i hodet, og bruker ofte løypene som kontrolløkter for å kjenne etter hvordan det står til med formen.

Nå har jeg bodd i Fluberg i 10 år, og begynner etterhvert å få slike runder her også. Noen runder er av den litt mer heftige sorten, med forholdsvis god lengde, mye høydemeter, tungt terreng og luftige "traverser". Jeg kaller disse turene for "turer med trøkk", lett inspirert av Lars Monsen. Alle turene starter i området Fluberg -Dokka. Flere av de starter rett ved Fluberg kirke, men kan fint startes fra andre steder, eller kortes ned til lengder som er mer overkommelig for den gemene hop.

Første runden jeg skal presentere er av det mest luftige slaget du kan få i Søndre Land.

Luftig langs Rostberget

Rostberget er det berget man ser på vestsiden av Flubergsundet i Randsfjorden. Kjører du over Flubergbrua til Vestsida får du Rostberget mitt i mot. Det har et toppunkt på 600 meter, og dermed en høydeforskjell på 460 meter fra Flubergbrua. Denne høyden taes over to-tre kilometer til dels utenfor sti, så det må påregnes en del gåing og noe kliving.

Utsikt over Rostberget sett øst for Fluberg bro. Turen som her beskrives går på asfalten de første sju kilometrene før klatringen begynner helt til høyre i bildet, og følger kanten det meste av veien. 

Turen min starter fra Fluberg Kirke og går sørover langs riksveien og så ned og over Fluberg bru. Her får jeg et godt overblikk over runden jeg har foran meg, og badet i morgensol er berget ganske så majestetisk til herover å være.  Når jeg kommer opp til Vestsiavegen, ved hjortefarmen på Setton og slakteriet, så dreier jeg nordover langs riksvegen i retning Dokka. Her må jeg løpe i tre kilometer før jeg kommer meg på grusvei. Jeg har nå gjort unna det litt kjedelige transportstrekket på sju kilometer.

Det kjedelige asfaltstrekket er unnagjort, sju kilometer etter starten ved Fluberg kirke. Nå starter klatringen, først oppover mot Hanserud. Veien avbildet går opp mellom Viker og Vælt-Røen

Nå bærer det oppover på grusvei mot Hanserud  på grensa mellom Nordre og Søndre Land. Denne grusveien går faktisk videre på skrå oppover hele lia, og helt inn til Åvellmyra før den dreier sørvestover og tilbake mot Brattlitjern.

Så langt oppover denne veien skal ikke jeg nå. Jeg løper og går de bratte bakkene forbi noen hus, helt til jeg kommer opp til det øverste lille småbruket. Ved en veaplass tar jeg av til venstre og oppover stien til Vikerkampen. Vikerkampen har vært et hyppig innslag i Fluberg Helselags helsetrim, så mange har gått denne stien fra Hanserud til Vikerkampen på 1,5 km. Vikerkampen byr ikke lenger på noen panoramautsikt. Mulig det er grunnen til at det ikke er noe helsetrimpost lenger. Det har vokst igjen med furu, så sikten er temmelig redusert. Stien opp hit har vært tydelig. Men herfra og videre oppover er det marginalt med sti.

Stien fra Hanserud til Vikerkampen er relativt tydelig, men har også vokst noe igjen etter at Helsetrimmen ikke har hatt post oppå her de siste årene. Her fra det bratteste partiet litt over halvveis til Vikerkampen. 

Nei, det er ikke en biceps-pose...men et forsøkt på å vise hvor jeg er på vei. Jeg ser imidlertid noe skeptisk ut...

 Det har nok vært en sti opp og over Rostberget tidligere, men den er nok heller labert brukt de siste tiårene. Jeg holder med langs kanten av berget oppover, og nyter flott utsikt hele veien. Men det er bratt og ulendt, med lyng opp til knærne og en del vindfall, så dette er er parti for litt mer spesielt interesserte.

Fra Vikerkampen og videre så ble det slutt på stien, og det ble løåping og gåing i lyng og over tuer og vindfall. Her fra et hyggelig parti rett innenfor Vikerkampen. 

Nok en selfie, her med knall utsikt sørover fra Fluberg mot Hov. Husodden midt i bildet. 

Når jeg nærmer meg toppen så blir utsikten formidabel, både mot nordover mot Dokka, østover mot Fluberg og sørover mot Hov. På et sted er det et rotvelt av ei furu, som står rett ut fra berget og ut i de frie luftmasser. Jeg drister meg ut på den for en litt halvkul selfie. Den virker til å stå støtt, men jeg anbefaler ingen andre å klatre ut på den. Det er jo over 100 meter rett ned.

Første test av den utstående furua...o Jeg er litt utrygg, men furua var trygg å gå på. På tredje forsøket var mibilkameratimeren og jeg samkjørt. 

Kort etter den liggende furua når jeg høyeste punkt av Rostberget og det blir mer lettløpt terreng med mindre lyng og glissen furuskog. Jeg dreier etterhvert vestover og innover åsen på let etter åsvegen som går fra Rostberget og ned til Kaldingen. Jeg roter litt over noen myrer og høydedrag før jeg kommer inn på veien. Jeg tror faktisk jeg helt uten viten og vilje løper rundt et vann og krysser mitt spor igjen. Fra Rosttjernsveien er resten av turen grei skuring sånn orienteringsmessig.

Etter litt dårlig orienteringsevne kommer jeg etterhvert inn på Rosttjernsveien. Her er Rosttjern i bakgrunnen. Herfra er det løping på grusvei og sti resten av turen. 

Når nedstigningen fra Rostberget er ferdig tar jeg av på en kjerrevei til venstre litt før utløpet av Kaldingen. Jeg passerer noen hytter før stien blir ukjørbar med vanlige kjøretøyer. For gående og løpende er den veldig fin, og leder rett frem til Vammen seter på pynten av Veståsen.

Fin gammel setervei.

Vammen seter som tilhører Setton gård rett nord for Fluberg bru. Stedet og stiene hit har blitt rehabilitert de siste årene. Fra den lille haugen bildet er tatt på, ligger en av postene i årets helsetrim. 

Fra Vammen går det en setervei videre nedover lia, som har blitt ryddet klar igjen for noen år siden.
Langs denne stien er det gjort flere uthogninger i stein, som er interessante å få med seg. Uten å være helt skråsikker, så er disse uthogningene gjort av tidligere gardbrukere ved Setton, som også gjorde andre utsmykninger rundt omkring. Både formelle og uformelle oppdrag. Det står også skrevet en kort tekst ved disse kunstverkene.

Et av kunstverkene som du finner en snau kilometer opp i lia. 

Stien fører meg ned igjen til riksveien på Vestsida, ved hjortefarmen på Setton gard. Det er kun noen hundre meter fra krysset til Fluberg bru, og jeg er da tilbake på traseen som jeg løp ut.

 Det er nå fire kilometer tilbake til Fluberg kirke over Fluberg bru, samme veien som jeg startet to og en halv time tidligere.

I følge min GPS-klokke er turen på 23 kilometer, og jeg brukte 2 timer og 50 minutter. Turen kan kortes ned ved å ha startpunkt på Vestsida et sted. Da blir runden med ett bare 15-16 km. Er dere flere i følge, og har flere biler, kan dere korte ned turen ytterligere ved å kjøre ut og parkere en bil ved hjortefarmen på Setton, og kjøre opp til Hanserud og starte derfra. Da blir det ikke noen kjedelige asfaltstrekk, og turen blir da på ca 11 kilometer.

Kartutsnitt fra turen med GPS-tracking av hvor jeg løp. Som du ser gjorde jeg en liten utilsiktet runde rundt et lite tjern på Rostberget. Hvordan jeg fikk til det er jeg fortsatt usikker på.