Land-distanseløperen

Noen uker har gått siden jeg lot meg begeistre av Hadds tilnærming til løping . Jeg har fulgt hans prisnipper på de fleste av øktene de siste ukene. Det vil si at jeg har basert meg på to forskjellige økter. Den ene er rolige langturer på mellom 60 og 120 minutter med puls på mellom 125-135 (OLT's Sone 1-isj). Det er meget rolige økter til meg å være. Den andre økta er litt raskere, men fortsatt relativt moderat intensitet; 45-90 minutter med puls på 145-150 (OLT's sone 2-isj). Dette ligger mer i min sedvanlige langturintensitet. Kun to ganger har jeg falt for fristelsen å løpe med høyere intensitet (pga knapp tid). Og det var to raske 10km på mølle. Begge på rundt 39.30 min, oppvarming inkludert. Pulsen var da oppe i 164-168 de siste km. Hadds filosofi er at man skal løpe rolige til moderate langturer på stabil puls, altså uten såkalt cardiac drift, hvor pulsen øker til tross for stabil fart. Dette er da et tegn på for dårlig aerob kapasitet i muskelfibrene. Å løpe langture...

Innledningen til dette innlegget ble skrevet i forrige innlegg. Jeg anbefaler å lese det først, før du går i gang med dette innlegget. Jeg anbefaler deg også å lese gjennom denne utredningen gjort av "Hadd" da jeg ikke skal bruke mye spalteplass på å gjenta hans møysommelige dog interessante tilnærming. "Hadd" har altså et treningsfysiologisk utgangspunkt i perifere utholdenhetsfaktorer som muskelfibersammensetning, mitokondrietetthet, kapillærtetthet, muskelfiber-fatigue og laktatopphopning. Han begrunner også treningstilnærmingen sin fra et nevrofysiologisk ståsted gjennom rekrutteringshierarki av muskelfibre (motoriske enheter). Han mener at mange av dagens løpere jevnt over løper med for høy intensitet. I overført betydning mener han at dagens løpere stort sett trykker på toppen av tannkremtuba for å få ut tannkrem. Man får god respons en periode, men potensialet er så mye større dersom man begynner lengre ned. Hadd anbefaler derfor alle voksne på e...

Hare eller skilpadde, train hard win easy, hjerte eller mitokondrier, LSD eller VO2, NTNU eller OLT? Fører alle veier til Rom? For ørtende gang er jeg i et treningsfysiologisk villrede. Jeg har jevnlig noen hissige valgdebatter gående rundt omkring i mitt hode. Av og til deler de seg opp i klassiske fløyer ala 4x4 vs Olympiatoppen andre ganger som en litt mer salig blanding av meninger. Jeg har gjennom årene hatt en ganske allround tilnærming til treningslæra. Jeg har variert med rolige, moderate og harde langturer, korte og lange intervaller, terskelintervaller og VO2-maksintervaller. Jeg har derimot aldri vært tilhenger av relativt korte og rolige turer. Jeg har heller aldri hatt særlig tid til de veldig lange og rolige turene. Men de få gangene jeg har løpt over to timer så har jeg stort sett løpt rolig (noe som betyr å gli ut av sone 1 og inn i god sone 2 mot slutten av økta. Jeg har derimot hatt litt mer tro på å kjøre de fleste treningene ganske hardt, da jeg aldri h...

Løping gir meg så mangt. Det er en måte å holde kroppen i form på. Det er en måte å få ut frustrasjon og psykisk stress (kan alltids lure på om det er et slags bokstavelig forsøk på å løpe fra noe riktignok...). Det er et mentalt pusterom hvor jeg er en time eller to helt i min egen tankeverden med en taktfast pusterytme som et meditativt mantra. Løping er sosialt., også når jeg løper alene. Flere av oss Land-distanseløpere er på en måte løftet opp i en høyere felles sfære hvor vi hele tiden er oppdatert på hvordan vi ligger an sånn treningsmessig. Vi vet vi tenker på hverandre der vi er ute og sluker kilometer etter kilometer i de stummende mørke høstkveldene. Vi må ha noen ukesmengder, kilometertider, og intervaller å fortelle om de gangene vi møtes til fellesøkter. Løpinga gir også en solid porsjon mestringsfølelse. Det føles godt å ha tilbakelagt 15 kilometer på ei tid som føles bra i forhold til opplevd anstrengelsesgrad. Det gir mestringsfølelse å klare å bryte seg ut p...

Løpssesongen 2013 er historie. Tiden er inne for litt oppsummering. Et løpsår løper (!) for meg fra november til oktober. Når jeg er i det seriøse hjørnet er november en avslutning/oppstartsmåned. Satsingen justeres noe ned og øktene blir litt tilfeldige. Det er ikke nå fokuset skal være på topp. Jeg er ivrig bruker av ei Garmin 310xt GPS-klokke og logger jevnlig treninga på garmins nettbaserte treningsdagbok. Det vil si at jeg har god oversikt over løpte kilometre og timeforbruk, samt hvor jeg har løpt de forskjellige turene. Et kjapp summering av de 12 foregående månedene gir meg disse statistiske opplysningene: Så å si alle treningsøkter som er loggført her er på beina. I tillegg kommer det en del styrkeøkter, i hovedsak på overkropp som ikke er med i denne statistikken. Skråvinklet statistikk.  Det er interessant å se hvor lang distanse jeg har tilbakelagt. Det er 2584 kilometer. Et par kjappe google maps-søk gir meg disse svarene:

Glade løpere fra Land. Fra venstre Morten, Geir Arild-bror, meg og Liumsbrødrene Oddgeir og Knut.  JAAAAAA! Trening lønner seg. Strevet tilbakebetales med renter. Hytteplanmila er mitt nye favorittløp.  Perfekt fra boller til burritos, fra topp til tå, fra begynnelse til slutt, fra start til mål. Jeg hadde et mål om å komme under 37.30. Og hva viste klokka mi da jeg kom i mål??? Jeg må riktignok korrigere dette litt. Det ble en liten skuffelse når de offisielle tidene ble slått opp. Offisiell tid var 37.01 . Pytt. Dette må ikke vippe meg av pinnen. Jeg klinte til og løp 29 sekunder bedre enn målsettingen. Vel, for en skikkelig gjennomgang av opplevelsen kan det være lurt å gå et par dager tilbake:

Hytteplanmila nærmer seg. Vi er inne i den siste uka med forberedelser. En godt gjennomført Dokkarunde ga meg god motivasjon til fire gode treningsuker før Hytteplanmila. Nå har tre uker gått. De to første ukene var gode uker med henholdsvis 60 og 70 km løping, minimalt med rolige turer. Jeg fikk skviset inne mange økter til tross for høstferie, familieweekend i Oslo, hyttetur på fjellet og folkehelsekonferanse på sashotellet.  Det var fint å løpe i gamle trakter i Oslo. Det ble ei økt opp gjennom Bislett, sagene, Torshov og Akerselva. Ei økt rundt Bygdøy og tilbake den gamle intervallene langs Frognerkilen, og ei lett mårråøkt i Frognerparken (sammen med sikkert ti PT'er som svingte pisken bak pesende smågrupper. ) Forrige uke ble litt mer hektisk, og ukas treningsplan ble såkalt omkalfatret.  Jeg fikk hentet meg litt inn helga. Det ble tre økter hvorav ei hard 500-metersøkt langs riksvegen i bekmørtna.  10x500 med 45 sek pause ble snittet på 1.39. Det var jeg fornøyd...

Det er tendenser til en ny joggebølge for tiden. Mange som ikke har løpt særlig på mange år, snører for tiden på seg joggeskoa og tar fatt på kilometerlange stier og veier opptil flere ganger i uka. Løping er enkelt. Noe av den enkleste formen for trening som finnes. Kun gåing kan vel sies å være enklere. Men i disse dager så er det ikke bare løpinga i seg selv som fanger folket. Det har kommet så mye annet rundt, litt sånn spinoff-aktig. Det er barfotsko, lavdroppsko med tynn såle, lavdroppsko med tykk såle, terrengsko for alle slags terrengvariasjoner, kompresjonstights, kompresjonsstrømper, pulsklokker, GPS-klokker, høydemålere, endomondo, stravasegmenter, løpeblogger, nettbaserte løpegrupper med mer. I tillegg stilles det store krav til kunnskap (og forvirring) rundt treningsmetoder. Olympiatoppen og NTNU (Oslo vs Trondheim) har nøret opp i forvirringen rundt utholdenhetstrening. 4x4-treningen har gått som en farsott gjennom landet, fra langrennseliten via mosjonisten til hjert...

Dokkarunden 2013 er vel overstått. I bakrusen etter Oslo Maraton kunne dette lille løpet skilte med 23 stk startende i konkurranseklassa. Jeg våknet også opp i bakrus, men det av den mer bokstavelige typen. Et 40-årslag på lokalet måtte gjestes på lørdagskvelden. Ei flaske vin, et par velkomstdrinker og natterangling er god oppladning til en 10 kilometer. Barnepassere sørget for at jeg kunne sove lenge på morgenen (07.30!), så bakrusen ga ikke særlige utslag på morgenkvisten. Etter et par morgener med bortimot rim i graset, våknet vi på lørdag opp til fem-seks plussgrader og lettskyet vindstille vær. Det kom altså til å bli ypperlige løpsforhold. Løpet startet klokka 13, så det var god tid til både kaffe, flerfoldige glass vann og noen brødskiver før jeg pakket sekken og ikledde meg shorts med høy splitt, singlet og slarkete tigthts. Før start På Dokka stadion hadde det allerede stimlet sammen både arrangører og løpere halvannen time før løpsstart. Etterhvert dukket det opp flere ...

Førstkommende søndag (22.sept) går årets Dokkarunde av stabelen med start og mål på Dokka stadion. Et godt gjemt perle av et arrangement. Løpet har et premiebord av uante dimensjoner. Jeg tror faktisk det har vært flere premier enn deltagere. Det takket være Bjørn Bjørnengs mangeårige innsats mot handelstanden på Dokka. Selve løpet går i fine omgivelser med variert underlag og passe krevende kupert. At løypa er akkurat 10 kilometer er også fint, selv om det ikke er noen direkte perseløype. Til det er medbakkene litt i bratteste laget og stipartiene mot slutten litt for hastighetsbegrensende.

I går, søndag, skulle Drammen legges under mine føtter (og mange andres føtter). Jeg har gjennom hele sommeren sett frem til noen raske 10 kilometere. Nå var tiden inne for å komprimere sesongens 2500 løpte kilometre til 10 kilometre i flate Drammensgater. Etter to druge timer i bil ankom jeg elvebyen i god tid før start. Jeg rakk å kjøre gjennom store deler av løypa med bil før jeg hentet startnummeret på Joggen Sport. Der ble jeg også nesten påtvingt et par adidas adios 2, men fikk vridd meg unna. Ikke det at jeg har noe imot skoa. De satt som skudd da jeg prøvde de. Men jeg liker ikke å gjøre spontankjøp. Kanskje jeg kjøper den etter noen ukers betenkningstid. I dag skulle jeg uansett løpe med mine særdeles gode asics gel tarther. Været var knall. Tilnærmet vindstille og sol fra en ørlite sløret himmel. Graderstokken dro seg opp mot 20 grader ved løpsstart. Løpere snublet inn fra alle kanter av Bragernes torg.  Men hvor var starten? Jo start og mål var godt gjemt 50 meter in...

Det drar seg mot konkurranse. Til helga er det 10 kilometer i Drammen som gjelder. Jeg håper og tror at den er ganske lettløpt, slik at jeg har muligheter for ei god tid. August ble en god treningsmåned med 280 kilometer fordelt på 20 økter. Mange gode kvalitetsøkter. Denne uka blir en liten formspissingsuke mot søndagen i Drammen. På søndag samlet jeg en liten gjeng for en komfortabel rolig langtur på 20 kilometer i nydelig høstvær. Espen Ringoms begrep ”gratiskilometer” kunne ikke vært mer passende.  I går gjennomførte jeg den første av ukas to hardøkter. Skulle kanskje kun kjørt ei hardøkt før helgens konkurranse, men jeg synes jeg må ha ei intervall-økt og ei vanlig gjennomkjøring for å få ei god treningsuke. Helgas konkurranse er tross alt bare et delmål mot Hytteplanmila.   I går planla jeg som skissert på post-itlappen (ja det må vel være slik det skal skrives. Vi er vel ikke for orddeling, er vi vel?). Pyramideintervall på bane med andre ord. D...

Økta er egentlig hentet tilbake fra vinteren 2002/2003. Da var dette ei økt som vi kjørte jevnlig ca annenhver uke i Ekeberghallen gjennom vinteren. Mot våren ble den strippet ned til 3(7x200). Selv om det nå er sommer og midt i oppkjøringsfasen velger jeg å opprettholde mengden på 30 repetisjoner. Det er tross alt ti kilometer som nå er konkurransedistansen, ikke 1500 meter.  Jeg er av den oppfatning at jeg responderer godt på slike kortintervaller, og er vel av den såkalte "fast-twitch" typen.( Les mer om dette i denne interessante artikkelen om intervalltrening:   http://beta.active.com/running/articles/use-interval-training-to-hit-your-5k-and-10k-potentia l Farten antar jeg kommer til å ligge på ca 3000-konkurransefart. Kanskje 38 sek i snitt er litt vågalt. Jeg får kanskje starte på 40. Det er tross alt god overfart i forhold til 10km-konk. Piggskoa tas på etter første serien.  Etter endt økt:  Oioi. Det ble ei kjempeøkt! Meget fornø...

Ingenting er så artig som formfremgang. Da er alle treningsmetoder artige. Nå har baneløping også blitt artig igjen. Gamle harde intervaller med kamp mot rundetidene.  Den gode formutløsningsøkta 5x1000 med tre minutters pause ble hentet frem på papiret i løpet av en kontorlunsj. Men hva slags tempo skulle jeg begi meg ut på.... 5000 konkurransefart? Ja det tror jeg er ganske vanlig på ei slik økt. Men hva er 5000-farta mi for tiden? Forhåpentligvis ned mot 3.30 på kilometeren. Da satser jeg på det, et snitt på 3.30 vil jeg være fornøyd med. Det gir 84-runder. 42 ved passering 200.  Nå var tiden inne for å gå ned i kjelleren for å tørke støvet av piggskoa. Kanskje seks-sju år siden forrige gang jeg klemte tærne inn i de.  Og det var en digg følelse! Så lett og smooth det føltes. Jeg var riktignok litt spent på reaksjonene i leggene, men jeg tok sjansen. Jeg har jo løpt endel med ds racern siste tiden. Nå skal jeg riktignok ikke løpe noe baneløp i høst,...

Noen av Landløperne var litt bitt av vm-basillen. Det var riktignok mange likheter mellom Moskva og Land denne onsdagskvelden i august 2013: Temperatur godt over 20 grader og et startfelt på størrelse med et finaleheat på 800 meter. Kanskje det er nettopp på 800 meter at Usain Bolt og Mo Farah kommer side om side over mål. Det var knyttet spenning til denne storslagne duellen ved renseanlegget på Dokka. Duellen mellom de alltid halvtsatsende Vestrumsbrødrene. Mens storebror prøvde Bolts utpsykingstaktikk gikk lillebror for den litt mer harmløse og ikke like fryktinngytende Mobot-poseringen til Mo Farah. Det storebror kanskje glemte var at det skulle løpes 3500 meter, noe som ikke favoriserer en sprinters egenskaper. 

Sommerferiens trening har gått som forventet. At det har gått som forventet vil ikke si at det har gått som planlagt. Hmmm, det er kanskje et tegn på at planleggingen ikke har vært helt realistisk… Sommerferieøktene har ofte blitt feriepreget …(!). Det vil si litt lapskausaktig. Lite gjennomtenkte økter og lite kvalitetsøkter. Heller ikke veldig mye kilometersanking. Enkelte uker har jeg vært oppe i 70 kilometer, men andre har vært nede i 25. Snaue to ukers campingferie i telt med to unger og ”kjæring” (Beklager uttrykket Anne Mari, men det var egentlig det som passet i denne sammenhengen) gjorde også at det ble igjen lite energi til solide løpeturer. Timesvis med bilkjøring, blodsukkernivåer på berg- og dalbanetur, leting etter gode campingplasser, rigging av 16m2 stort hustelt, oppblåsing av liggeunderlag, ut med alt utstyr, handle mat, fyre opp stormkjøkken, lete etter lekeplasser og sanitæranlegg, desperate forsøk på å roe ned ungene leeenge etter ordinær sengetid, for så ved nærme...

Fy for ei gørr reklame. Pelle (eller var det proffen?) er ikke den samme lenger. Uansett... Litt mengde må til. Ferien inneholdt ikke de store treningsmengdene. Innlegg om det er i tura.... Nå er hverdagen igang igjen, og jeg ser at langturpulsen ikke helt står i stil med nivået før ferien. Det er et tegn på at jeg må skjerpe meg. I dag ble det to økter, en slags dagens dobbel. Løping til og fra jobb med andre ord. To ganger elleve kilometer. Mårråøkta går som regel rolig. Jeg bestemte meg for å holde pulsen under 140 noe som er lav sone to for meg. Det gikk greit til Lyngstrand og sånn litt over halvveis, men som vanlig overstyrer kilometertider pulsen og jeg lar meg rive med. Jeg så utover i økta at jeg kunne komme inn til et snitt på fem blank på kilometeren. Men da måtte jeg bryte 140-grensa med kanskje ti slag siste kilometeren. Selvsagt gjorde jeg det og krøp faktisk godt opp i sone 3 siste 500 meter i motbakke. Men så snittet jeg på 4.59 også da..... Hmmm er dette et godt ell...

Ja, uten tvil med Asics-sko. Det merket har fulgt meg jevnt i femten år, med noen skuffende unntak. Den lesten passer meg meget godt. Men nå er det ikke snakk om sko, men om standardiserte løpeprogrammer. Det er visst litt "in" for tiden det å kjøpe eller melde seg på et 8-12 ukers opplegg fra en eller annen, et eller annet. Det være seg maratonprogrammet til Marius Bakken, tilpassede programmer på jogg.se, løplabbet.no, garmin.no og sikkert et hundretalls andre. Jeg dumpet mer eller mindre tilfeldig over Asics sitt opplegg (sikkert gjennom reklamemodulen på kondis.no) Jeg har mer enn nok kunnskaper til å skreddersy et program til meg selv, men tenkte det kunne være en fin inspirasjon til nye økter, samt se om jeg klarer farten de foreslår på hardøktene. Jeg har selv plottet inn målet mitt på 10 km i oktober. Jeg følger ikke programmet slavisk, jeg bruker det jeg har lyst til. Dessuten så er programmet veldig forsiktig i de første ukene. Nesten som om jeg aldri har...

Kall det gjerne en kontaktannonse. Jeg ønsker jo tross alt å komme i kontakt med andre gjennom dette innlegget. Begynner jeg å bli desperat, er det en krise som siger innpå eller er det bare en følge av naturlig samfunnsutvikling...? Jeg søker løpsfolk med erfaringer, tips eller råd fra utenlandske løpsarrangementer vel verdt å besøke.

2013 er året  for å stokke om litt på årstidene. Jeg hadde trening i sommervær i vinterferien (Kenya), og har nå vintertrening i sommerferien.  Juli er for friidrettsfolket en måned som fører oss tilbake til grunntreninga, ofte omtalt som vintertrening. "En formtopp kan ikkje vara evig veit du.." Det skal igjen sankes kilometer noen uker før man begynner å spisse formen igjen mot slutten av august og frem til oktober. For min egen del så har jeg blinket meg ut noen raske 10 km i løpet av høsten så treninga blir etterhvert styrt i den retningen. En 10 kilometer i Drammen , Furumomila og Hytteplanmila er de som står på lista enn så lenge, i tillegg til det lokale løpet Dokkarunden som er en fin 10 kilometer i variert og lettkupert terreng.  De siste ukene har blitt preget av litt mindre strukturert løping. Mye lapskaustrening vil kanskje noen hevde. Men etter det jeg har plukket opp av skriblerier rundt det etter hvert så berømte Marius Bakken-programmet, så kan også ...

En av årets store konkurranser er gjennomført. Helt siden jeg brøt med strekkskade i fjorårets birkebeinerløp har jeg vært sugen på revansj mot leggen. Årets formoppkjøringsperiode har egentlig vært bortimot optimal, sett fra mitt perspektiv. Jeg har lagt ned nesten litt mer trening enn det jeg hadde forutsett. Spissingen av formen mot konkurransen synes jeg også har vært god med flere gode nøkkeløkter de siste ukene. Forrige uke bestod stort sett av to lette fartsøkter med moderat intensitet. Så treningsarbeidet står til laud. Men det har vært litt vel hektisk på mange andre områder i mai og juni, så totalbelastningen har ikke vært nevneverdig liten. Med start i pulje 3 var jeg relativt tidlig på plass på Birkebeineren skistadion. Jeg hadde tid til å skravle litt med kjentfolk, suge inn litt god stemning. For det var virkelig god stemning denne fine junidagen. Jeg tror mange var fornøyde med datoendringen fra september til juni. Folk lå lettere henslengt på gresset rundt omkr...

Fjellmaraton et et av de grommeste arrangementer jeg er med på. Det har lenge stått i en særstilling. Fjellmaraton på Beitostølen virker også til å stå i en særstilling blant mange andre Landinger, kanskje særlig Torpinger. Det florerer av Torpinger ved foten av Jotunheimen denne helga.   Siden jeg begynte med denne gampinga som 16 åring har fjellmaraton vært det store. Jeg minnes hissig karbohydratpakking og drikking av enorme mengder vann før halvmaraton som 18-19 åring. Jeg tror jeg har ca 15 starter der oppe de siste 18 årene. De aller fleste på miniton. En artig distanse å løpe for en som liker å løpe med stor fart.  I år er ting litt annerledes. Jeg skal jo løpe Birken, og Birken er flyttet til juni, nærmere bestemt helga etter Fjellmaraton. Miniton har i alle år gitt meg store vassblemmer pga det kjappe tempoet i nedoverbakke, det turte jeg ikke å risikere i år. Halvmaratontraseen er litt i tøffeste laget for låra kun sju dager før Birken. Dermed falt valget...

På tirsdag var det dags for å teste den nye løpesekken, samt teste om beina er kapable til å bære meg de siste kilometrene under Birkebeinerløpet. Det er ikke ofte jeg har gjennomkjøringer som er lengre enn konkurransedistansen, men nå ville jeg prøve meg på det. Men det var iallefall ei gjennomkjøring i god tid før konkurransedagen. Imellom dette løpet og Birken så blir det ei kortere gjennomkjøring med Fjellbukken på Beitostølen nå til helga. Etter en dag som testveileder ved Frisklivssentralen på Totenbadet ladet jeg nysekken med løst og fast og klargjorde meg for langtur hemmat. Langturen har fått forhåndsomtale i det forrige blogginnlegget , og gikk fra Raufoss til Fluberg. En distanse på 29 kilometer langs skogsbilvei, stier og mye bløut myr. Sekken som skulle testes ble også omtalt i et tidligere blogginnlegg, nemlig Salomon XA 10+3 EXP. Turen starter med motbakke fra Totenbadet, langs skogsbilvei og blåmerket sti opp til Eikvelta. På bildet over var første  d...

Jeg bedriver halvparten av mitt yrkesaktive virke på Raufoss, oghar hatt mange ublide møter med "tælahiven" over Trevatn. Det er et godt stykke fra Fluberg til Raufoss over Trevatn, faktisk 41 km og dermed seks km lengre enn over Vardalsåsen. Men det høres liksom så kort og greit ut å kjøre "beinste" over Trevatn istedenfor å kjøre omvegen over Vardalsåsen og nedom Hunndalen. En kort kikk på kartet gir en grei forklaring. Veien over Trevatn går jo i en gedigen bue sørover før den dreier nordover tilbake mot Raufoss etter å ha passert Trevatna. Ved å ta en nærmere kikk på kartet så finner man endel snarveier mellom Fluberg og Raufoss, men ikke veier egnet for bil. Åsløypas venner med god bistand fra både DNT Gjøvik og omegn turlag, Søndre Land, Vestre Toten og Gjøvik kommune  har ryddet og skiltet et fantastisk stisystem over det meste av Vardalsåsen mellom Raufoss, Trevatn og Lausgarda (Eller egentlig til Berntevegen). Blåmerkede DNT-stier. Åsløypas venner er en v...

Jeg har vurdert ny sekk en god stund, jeg vurderer ting stort sett ganske godt før jeg kaster meg ut i det. Perioden fra tanke til handling er den fineste perioden når det gjelder slike ting.  Jeg har derfor vurdert flere sekker ganske nøye. Jeg har saumfart (er det slik det skrives?) nettet og sett etter tester og lignende. Jeg synes det er fint å høre/lese andres beskrivelser av utstyr som jeg vurderer å kjøpe. Derfor noen ord om dette kjøpet. Det er ikke så ofte jeg løper med sekk. Det er de gangene jeg løper til og fra jobb, noe som kanskje skjer en gang i måneden. I tillegg har jeg sekk de gangene jeg legger ut på de laaange turene hvor jeg må ha med meg drikke og noe biteti. Den sekken jeg har brukt de siste årene kjøpte jeg i Montenegro sommeren 2004, og begynner å synge på siste verset. En O'Neill sekk som ikke er noe spesifikk løpssekk, bare en lett og liten ryggsekk uten drikkesystem og løpsvennlig plasserte lommer. Dessuten så har begge reimene foran blitt ødelagt, så ...

Store og små strømmet til Lyngstrand camping denne varme onsdagskvelden i mai. Riktignok vil jeg tro at SRM (Sognsvann rundt medsols, som går hver onsdag) samlet flere, men det har vel noe med befolkningstettheten å gjøre...  Den småkuperte og delvis teknisk krevende løypa sto klar for de noenogtredve løperne med startnummer på brystet. De minste barne startet først og skulle stort sett løpe en runde i åttetallet, noe som tilsvarte en snau kilometer. Barna er klare til dyst og venter på at starteren skal fyre de i gang. 

Det finnes ikke flust av løp med stor deltakelse i Landdistriktet. Faktisk så finnes det ikke et skikkelig løpsarrangement i hele Gjøvikregionen. Vi må gå enda bredere ut og se på hele Oppland fylke før vi finner noen arrangementer som trekker folk langveisfra, nemlig Fjellmaraton på Beitostølen og Birkebeinerløpet på Lillehammer. PÅ Hadeland er de i ferd med å få til noe med Viggaløpet, men jeg må jo si at det ikke er heldig at det faller på samme helga som Sentrumsløpet i Oslo. Kanskje det hadde vært lurt å arrangere Viggaløpet helga før? Den lettløpte 9 kilometeren mellom Gran og Brandbu er jo en ypperlig gjennomkjøring til Sentrumsløpet.  Men det var ikke store arrangementer dette blogginnlegget skulle handle om. Dette innlegget skal handle om Landkarusellen, eller Land løpskarusell for ikke å forvirre barna totalt. (Lokke de med karuseller og lure de med på slitsom løping...noo så dumt!) Landkarusellen har holdt det gående i mange år, på et relativt beskjedent nivå. M...

Sentrumsløpet og nydelig østlandsvær ble byttet ut med lapskaustrening og horisontal nedbør langs dype vestlandsdaler.  Svigerslektningers konfirmasjon bragte oss over Hardangervidda denne helga. Noe av det beste med reiser til mer eller mindre fremmede plasser er å løpe seg lokalkjent. Husedalen i Kinsarvik ble delvis forsert. Det ble litt vel drugt å ta turen helt opp på Hardangervidda denne ettermiddagen. Her fra dammen ovenfor Tveitafossen med Hardangerfjorden i bakgrunnen.  Hardangertun i Kinsarvik ble valgt som helgas overnattingssted, så googlesøket mitt etter mulige løperuter tok utgangspunkt derfra. Søket endte nesten som jeg trodde. På vestlandet har man stort sett tre muligheter: Innover fjorden, utover fjorden eller rett oppigjennom. Det gode med Kinsarvik er at elva Kinso renner langs et ikke altfor bratt og innbydende dalføre, og at noen turivrige har lagt sine sjeler i å etablere en tursti fra fjord til fjell. Hardanger Fossasti hadde utgangspunkt 50m fra...

Prolog:Dette innlegget tok litt av når jeg skrev det. Det har nok blitt satt på spissen, og jeg forsøker først og fremst å belyse et tema med å skildre mine treningsdager og tanker omkring dette. Jeg bruker meg selv litt vel hardt, og jeg blir litt vel ensporet i min allostatiske tilnærming og harselerer litt med begrepet symptombehandling og forguder litt vel mye kognitive egenskaper. Samspillet mellom kropp og sinn er uansett vanskelig å gradere, men jeg mener jo at jeg er inne på noe vesentlig, ikke bare når det gjelder løping og prestasjonspress, men for veldig mye sykdom generelt. Vel. Lykke til med lesingen.  Jeg trener etter lysta. De siste åtte åra har mengden stort sett alltid vært mindre enn lysta. Sulteforing med andre ord. Det er på en måte greit. I denne fasen av livet er det mange ting som skal prioriteres og treninga må puttes inn der det er tid til overs. Uansett, to ukentlige økter mener jeg skal prioriteres på linje med mange andre gjøremål. All løping utov...

Påska har forløpt som normalt; ti dager med ferie og stort sett normale treningsmengder. Været har vært helt fantastisk. Ferien startet med oppkastsjuken på minstejinta. Det er ikke normalt. Turen til hytta under Hallingskarvet ble dermed utsatt et par dager. Det spilte ingen stor rolle, været var like bra hele påska. Resten av gjengen unngikk å bli smittet. Flaks! Jeg fikk meg en god løpetur på formiddagen før avreise fjellet mandag formiddag. 21 kilometer med snittkilometertid på 4.45. En kjempefin runde over Flubergbrua, nordover langs vestsida, over isvegen ved Land sag og tilbake gamlevegen i Odnes og riksvegen om Svingvoll. Pulsen var farlig lav, og holdt seg store deler av tiden på 130-tallet, dette også til tross for kilometertider ned mot 4.30. Jeg trenger en del slike tomilsturer utover våren for å ha nok stayerevne til å holde trøkket oppe siste fem km på halvmaraton til sommern. På Ustaoset var det supert påskevær, men litt kaldt. Vi kom opp i 19-tiden og kastet parg...