Forberedelser til ny sesong.

Det er lørdag morgen i midten av november. Et knippe land-distanseløpere har trommet sammen utenfor svømmebassenget på Dokka ungdomskole. Om to timer starter den offentlige badinga opp. Men land-distansegjengen er ikledd stramme tightser og fargerike overdeler. Det skal løpes, selvsagt.

Det er duket for treningsoppstarten for sesongen 2019. Fem karer, nesten alle i de nedre veteranklassene (under 50 år) er på samme nivå (ca 37 min på 10 km) og har planer om å kjøre solide kvalitetsøkter i fellesskap gjennom vinteren. Formålet er å løfte hverandre opp og frem.


Vi fem starter opp fra skolen og tripper lett ned tannlegebakken, gjennom Dokka sentrum og ut over Nordsinni. Praten går lett, kanskje litt for lett, vi er litt overivrige i praten de få gangene vi får til å møtes. Knut, eldstemann i flokken, blir bare med til Baggerudsmoen og snur der. Han skal løpe halvmaraton på Jessheim i morgen, og må spare litt på kruttet. Vi andre fortsetter litt videre og bryter av oppover mot Dæhlibygda. Runden er planlagt tilbake langs Dæhlilinna og nedat til Vest-torpvegen. En runde på ca 23 km. Tempoet er behagelig snakketempo, til tross for at vi må stige 450 meter opp i lia. Praten dreier seg i hovedsak om løpsrelaterte temaer, men sannelig kom det ikke inn et kvarter med bikkjeprat også.


Etter nøyaktig to timer var vi utenfor svømmebassenget igjen. Bading, plasking, stuping, hopping og badstu. Deretter dro vi hjem til meg for å spise og planlegge litt vintertreninga.

Konklusjonen er at vi satser på fellesøkter annenhver helg gjennom hele vinteren hvor vi alternerer mellom rolige langturer på ca mellom 20 og 30 km og mengdebaserte terskelintervaller.

Selv har jeg lagt noen langsiktige planer, og vil bruke neste sesong til å legge et godt grunnlag, og få til ei ok halvmaratontid. Jeg vil også blogge noe mer jevnlig fremover. Og på den fronten kan dere vente dere følgende temaer:


  • Flere turer med trøkk fra Land. 
  • Halvprovoserende men tankevekkende treningsfysiologi-innlegg
  • Statusoppdateringer på treningsfronten. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Seiglivede myter om tredemølla

Bilde
Jeg hører på podcaster når jeg løper mine rolige turer. Podcasten "I det lange løp" av Jann Post oser av god kvalitet, med mange interessante temaer og personer. Selv om både Jann Post og Kristian Ulriksen er ganske ferske løpere, så er de godt oppdaterte på løpefronten, både sosiokulturelt og treningsfysiologisk. Samtidig sørger de for ekstra kvalitet av ypperste klasse med jevnlige innslag av intet mindre enn Sindre Buraas og Sondre Norstad Moen. Det fremkommer mye god treningsprat i den podden, av god kvalitet. Det er godt med erfaringsbasert kunnskap. Jeg kunne alltids ha diskutert mange av de treningsfaglige momentene som kommer frem, men med en ydmykhet rundt hva som er fasit. Men det er en ting som nå har kommet frem i de siste episodene av podcasten som er direkte feil, og som er en seiglivet mye innenfor løpingen. Her vil jeg driste meg til å korrigere litt. Førstemann som tok feilskjæret var Sindre Buraas. Jeg siterer fra podcastepisode 9 "Tredemølle
Les den spennende fortsettelsen her.

Fagsnadder: Høy puls hos uerfarne løpere.

Bilde
Det er tendenser til en ny joggebølge for tiden. Mange som ikke har løpt særlig på mange år, snører for tiden på seg joggeskoa og tar fatt på kilometerlange stier og veier opptil flere ganger i uka. Løping er enkelt. Noe av den enkleste formen for trening som finnes. Kun gåing kan vel sies å være enklere. Men i disse dager så er det ikke bare løpinga i seg selv som fanger folket. Det har kommet så mye annet rundt, litt sånn spinoff-aktig. Det er barfotsko, lavdroppsko med tynn såle, lavdroppsko med tykk såle, terrengsko for alle slags terrengvariasjoner, kompresjonstights, kompresjonsstrømper, pulsklokker, GPS-klokker, høydemålere, endomondo, stravasegmenter, løpeblogger, nettbaserte løpegrupper med mer. I tillegg stilles det store krav til kunnskap (og forvirring) rundt treningsmetoder. Olympiatoppen og NTNU (Oslo vs Trondheim) har nøret opp i forvirringen rundt utholdenhetstrening. 4x4-treningen har gått som en farsott gjennom landet, fra langrennseliten via mosjonisten til hjert
Les den spennende fortsettelsen her.

Trening til ultraløp. En nybegynners erfaring.

Bilde
Her fra et særdeles godt forsøk på kretsrekorden i høyde for menn senior, Oppland. 2.01. Året var vel 2002 eller noe. Jeg legger skylda på vinden. Blåbærmyra stadion på Fagernes.  Det har gått ca fire måneder siden jeg bestemte meg for å trene meg opp til ultraløp sommeren 2015. Min løpshistorikk i korte trekk er at jeg har løpt mer eller mindre de siste 20 årene, de tidlige årene med fokus på mellom- og kort langdistanse (800m-5 km) og de siste to-tre årene mot 10 km og opp til halvmaraton. Ukemengden har variert mellom 30 og 70 km per uke. Men det er først de siste to-tre årene at jeg har ligget jevnt på 50-70 km i uka. De siste årene har det vært lite annen trening enn løping. Men tidligere år har jeg trent variert hvorav flere år har gått med til eksplosive idretter som høydehopp (med et sabla godt forsøk på 2.01) og volleyball (fra 4. div og opp til 1.div). Det er et relativt langt sprang mellom høydehopp og ultraløping opp mot 100 km. Kanskje det er å legge lista litt vel
Les den spennende fortsettelsen her.