Selvransakelse rett før Rotterdam maraton

Jeg sitter fastklemt mellom flyseterad 18 og 19 med mine 191 cm og gjentar mitt prerace-mantra om igjen og om igjen: "Tent men ikke spent, tent men ikke spent". Magen min er ikke enig. I går tok et dusin nevrotiske sommerfugler plass rett under mellomgulvet.

Jeg sitter på flyet. Det er kun 21 timer til startskuddet går for det 36. Rotterdam Marathon. Min førstereise.

Fire måneder med vintertrening, seks maratonspesifikke uker og 13 dager tapering er i ferd med å bli fullendt. Det skal krones med 42195 meter under tre timer.

Men jeg er kanskje mer spent enn tent. Den maratonspesifikke perioden fikk noen skudd for baugen. 2. påskedag (13 dager før maratonet) var det tid for en siste lang hardøkt for å få et svar på hva jeg er i stand til å klare på et maraton., samt si noe om hilsen åpningsfart jeg skal gå ut i. 15 km rolig (5.05) +15 km racepace (4.15).

Vi var fire stk som var klare for denne harde økta to ganger Øyomsrunden. Jeg og Geir-bror hadde hansket inn to gode harer, de to formsterke torpingene Knut Lium og Arne Mjelde Sæther. De første 15 gikk lett og fint i 5.05-tempo. Vi kom inn til runding og jeg var lett og fin i beina. Vi økte farten og la oss opp på 4.15-fart og jeg var lett og fin i både steg og puls. Jeg dro vårt lille tog ut på Vestsida og gledet meg til den raske andrerunden. Men så merket jeg det. Synet. Noe stemte ikke. Jeg blunket noen ganger, men nei. Bortfall av synsfelt. Blinkende tagger. Nei pokker. Migreneanfall. Nå?!? Nei. Midt i årets viktigste treningsøkt?!? Idiotisk å løpe videre. Det er bare ei treningsøkt. Jeg sier det til de andre, og kaster inn håndkleet. Jeg snur og tasser tilbake de to kilometrene til bilen. Hiver innpå no triptaner og legger ned seteryggen. Farin sturte! Jeg trøster meg litt med at jeg aldri har løpt en lettere tomilstur.

Jeg sitter derfor fastklemt mellom seterad 18 og 19 uten de svarene som jeg skulle hatt. Derfor er sommerfuglene mer nevrotiske enn normalt.

To ukers tapering har gått bra, og beina er freshe og fine. Jeg ser ingen grunn til å ikke gjøre et realt forsøk på sub tre timer. Å legge opp til et løp på 3.10 er bare tull.

Her skal det åpnes i 4.10-fart. Det skal gå lett. Det skal holde inn.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fagsnadder: Høy puls hos uerfarne løpere.

Seiglivede myter om tredemølla

Tro kan flytte fjell. Vi blir ikke bedre hvis vi ikke har trua.