Påskefeiring og treningsoppdatering

Samling på kulen. Tisleifjorden er tappet ned over 10 meter, noe som gav litt variasjon i skigåinga for oss som skulle teste fiskelykken. Fiskelykke hadde vi, først og fremst takket være Geir Arild-bror (mot normalt meg :-)) 

Hytta ble brukt som base de fleste dagene, og med det flotte været ble
mesteparten av dagene tilbrakt ute i og omkring hytta. 

Ferietider. Den ellers så ganske strukturerte tilværelsen blir revet vekk. Det er fri flyt av tid og rom. Den selvstendige dynamikken råder dagene igjennom. Ti dager til rådighet. Ti dager med familie, nær og fjern. For Landistanseløperen er ikke ferier så veldig tilfredsstillende, men for familiefaren byr ferier på veldig mye ålreit. For familiefaren har påskeferien vært helt super. Fire dager på Golsfjellet, nærmere bestemt Langestølen ved Tisleifjorden. Her ble det feriert i solrikt landskap med pilking, skileik, aking og moro, bålkos og småturer med pulk. Aktivitetsnivået var høyt, men lite løpsspesifikt. Det som kan gå under trening var vel en kjapp trekilometer på ski, og noen kilometer med draing av opptil fem unger i og på rekke bak pulken.

Litt sniktrening må til. Her er det fem unger på slep, til deres og min store fornøyelse

Løping i påska
Påskeferien har de siste årene bestått av ei fellesøkt med flere andre land-løpere. I år fikk vi til en tur palmesøndag. Magnus ble lånt bort fra Gjerpen, så Geir Arild-bror og jeg avtalte å møte ham ved Bergfossenteret på Dokka for en rolig runde om Øiomsbrua. Jeg la på litt til etterpå og fikk meg en tur på akkurat 25 kilometer med en snittfart på akkurat 5.00. Jeg merker at det har blitt noen lengre turer i vinter, da en slik runde ikke koster meg særlig mye. Ihvertfall ikke når vi er flere.

Etter dagene på fjellet har jeg fått meg to gode økter til. På påskeaften tok jeg meg en raskere 13 kilometer, såkalt subterskel, tidvis litt over, i en kjent løype jeg ofte løper; Fluberg kirke-Fiskestugubygda-Nøden-Bjørnen-Nøden-Svingvoll-Fluberg forsamlingshus-Fluberg kirke. Overraskende nok løp jeg denne fortere enn noen gang tidligere.

Selfiestanga på plass, og sveisen tilsier at dette er tidlig i økta. 

Neste økt var på påskedagen, og jeg ville teste ut hvordan forholdene var i en annen relativt kjent trase. Nemlig Fluberg kirke-Nøden-opp Vestrumsbygda-over til Øvre Raaum-Bergegarda skole-Korea-Svingvoll-Nøden-Fluberg kirke. Dette er en runde på 20 kilometer, og med en stigning på ca 300 meter opp Vestrumsbygda. Jeg dro med meg sekk, og puttet oppi ei selfiestang og litt forskjellig "snacks" jeg hadde liggende. "Snacksen" bestod av en halv energibar fra Maxim med lakrissmak, en halv nutrilett-bar (!) Og en babysmoothie med blåbærsmak. Jeg kan vel ganske så trygt si at smootien smakte klart best. Jeg hadde vel egentlig ikke særlig bruk for denne energien på en såpass kort tur, men det er viktig å teste ut og tilvenne magen til å spise fast føde mens jeg løper. Dette var en rolig tur, stort sett i høy sone 1. 

Opp Vestrumsbygda testet jeg ut den halve Maximbaren med lakrissmak. Veldig tung å tygge ved 0 grader. Men så er det jo også en restitusjonsbar til å spise inne i varmen etter økta... 

Fra toppen ovenfor Øvre Raaum er det 8-9 kilometer med nedoverbakkeløping helt til Nøden. Jeg ville her dra på litt ekstra for å gi låra litt juling, og lå jevnt i 3.45-3.55-fart nedigjennom uten at pulsen steg for mye inn i sone 2. Låra holdt seg fint og jeg roet ned de siste tre kilometrene hjem igjen.

Selfiestanga ble brukt jevnlig, ihvertfall helt til jeg kom øverst i Vestrumsbygda. Teleskopstanga er litt seig å dra ut, og jeg kom til å rive hele greia i filler i ren desperasjon for å få den ut i full lengde. Narcissisten i meg tok overhånd, og jeg blir nesten litt flau av det når jeg nå har fått det på litt avstand.

Selfie fra Øvre Raaum i Bergegarda med utsikt over nordenden av Randsfjorden. Her var det bare å lange ut de mange kilometrene ned igjen. 

Det trommes sammen en siste felletur for Land-løperne 2. Påskedag. Ryktene skal ha det til at det blir ei atterstingsøkt oppover Østsinni. 3 min opp og 1 min ned x 10. Det kan hende jeg får til dette, men det er mulig at Landistanseløperen må vike for familenfaren.  Atterstingsøkter har stått på programmet jevnlig over mange år, men hadde sin glansperiode rett etter tusenårsskiftet, da oftest gjennomført fra Sinsen til Grefsenkollen.

Status
Suma sumarum er jeg i god treningsmodus, formen er god, men jeg mangler fortsatt flere av de lange langturene. Dette er kanskje det viktigste av alt som jeg bør gjøre for å få til gode ultraløp. Men det er vanskelig å få inn slike halvdagsturer i familiekalenderen. Det er kanskje ikke noen krise enda. Det er fortsatt god tid igjen før Ultravasan 22. August. Men Ultrabirken med start 13. Juni begynner å nærme seg med stormskritt. Jeg bør i hvert fall ha tre-fire ultraspesifikke langturer før vi blar over til juni på kalenderen.