Land-distanseløperen

Jeg velger meg mars! Utsagnet over er for de fleste assosierbart til Bjørnssons velkjente "Jeg velger mig april". Bjørnson hadde egentlig intet valg. Han fikk beskjed om å skrive et dikt til en kalender som kun hadde igjen april som ledig måned. Dog passet april godt for Bjørnsson. For meg er kalenderen stort sett full, det er alltids plass til litt til, alle måneder passer meg egentlig ganske godt bare jeg velger å innta det positive sinn. Men det er lite krevende å velge meg mars. Tidlig vårløsning Endelig løsner det. Morgenlyset skinner gjennom gardinene idet klokka ringer kvart over seks på morgenene og gir seg ikke før Fantorangen har sunget nattasangen på NRK 3. Vannet er i ferd med å gjeninnta føringen i kampen mot is og snø. For første gang siden tidlig desember er det ikke en horisontal strek foran tallet på graderstokken. Til tross for mange minusgrader på morgenen tar sola skikkelig grep utover dagen og gir oss en tydelig påpekning om at sn...

Sesongens eneste skirenn nærmer seg. Om ei uke går Landåsløpet av stabelen. Jeg har begynt skippertaket. Det kan fort virke litt desperat nå som dagene til forberedelse kan telles på ei hånd. Jeg er et godt stykke unna å kalle meg en skiløper. Vel, alt er relativt, men for at jeg med trygghet og overbevisning skal kalle meg for skiløper så må det til mer enn åtte-ti skiturer i løpet av en vinter. Men det er jo en fin treningsform, og jeg synes det er fint å støtte opp om lokale arrangementer. Landåsløpet er en fin runde med start fra Bergegarda skistadion som ligger klin inntil riksveien mellom Gjøvik og Dokka. Se mer på fluberg skiklubbs nettsider. Runden som skal gåes er på ca 22 kilometer og går over Vestrumsbygda og langsetter Landåsvatnet før den går ned igjen til Hævop og Bergegarda skistadion. Løypeprofilen forteller om en ganske tøff åpning de første 7-8 kilometrene, men forholdsvis grei siste halvdel. Nytt av året er at Fluberg skiklubb har investert i ny sporsetter. En...

Treningsuka i det kenyanske høylandet er over. Det ble 115 kilometer på seks og en halv dag. Ny pers for meg og ca en firedobling av det ukesnittet jeg har hatt de siste årene (ca 30 km i uka). Tar vi med høydetillegget er det nok snakk om en fem- eller seksdobling. Men den tynne lufta gikk nok egentlig i vår disfavør. Det sies vel at man må regne 7-10 dager før man er tilpasset trening i 2400 meters høyde. Vi dro faktisk igjen akkurat da treningen kunne begynt å gi effekt. Lurt... Det var vel aldri høydetreningseffekten vi var ute etter med denne turen heller. Vi var vel begge godt klar over at ei lignende treningsuke hadde hatt større effekt i lavlandet. I lavlandet kunne vi også kjørt med større absolutt intensitet. At jeg i tillegg måtte hvile meg frisk fra en streptokokkhalsbetennelse de siste ni dagene før turen gjorde nok at treningsutbyttet ble ganske så beskjedent. Men vi var alle sagtens enige om at det hadde vært en fin tur! Treningsøktene var jo først og fremst ...