Land-distanseløperen

Økta er egentlig hentet tilbake fra vinteren 2002/2003. Da var dette ei økt som vi kjørte jevnlig ca annenhver uke i Ekeberghallen gjennom vinteren. Mot våren ble den strippet ned til 3(7x200). Selv om det nå er sommer og midt i oppkjøringsfasen velger jeg å opprettholde mengden på 30 repetisjoner. Det er tross alt ti kilometer som nå er konkurransedistansen, ikke 1500 meter.  Jeg er av den oppfatning at jeg responderer godt på slike kortintervaller, og er vel av den såkalte "fast-twitch" typen.( Les mer om dette i denne interessante artikkelen om intervalltrening:   http://beta.active.com/running/articles/use-interval-training-to-hit-your-5k-and-10k-potentia l Farten antar jeg kommer til å ligge på ca 3000-konkurransefart. Kanskje 38 sek i snitt er litt vågalt. Jeg får kanskje starte på 40. Det er tross alt god overfart i forhold til 10km-konk. Piggskoa tas på etter første serien.  Etter endt økt:  Oioi. Det ble ei kjempeøkt! Meget fornø...

Ingenting er så artig som formfremgang. Da er alle treningsmetoder artige. Nå har baneløping også blitt artig igjen. Gamle harde intervaller med kamp mot rundetidene.  Den gode formutløsningsøkta 5x1000 med tre minutters pause ble hentet frem på papiret i løpet av en kontorlunsj. Men hva slags tempo skulle jeg begi meg ut på.... 5000 konkurransefart? Ja det tror jeg er ganske vanlig på ei slik økt. Men hva er 5000-farta mi for tiden? Forhåpentligvis ned mot 3.30 på kilometeren. Da satser jeg på det, et snitt på 3.30 vil jeg være fornøyd med. Det gir 84-runder. 42 ved passering 200.  Nå var tiden inne for å gå ned i kjelleren for å tørke støvet av piggskoa. Kanskje seks-sju år siden forrige gang jeg klemte tærne inn i de.  Og det var en digg følelse! Så lett og smooth det føltes. Jeg var riktignok litt spent på reaksjonene i leggene, men jeg tok sjansen. Jeg har jo løpt endel med ds racern siste tiden. Nå skal jeg riktignok ikke løpe noe baneløp i høst,...

Noen av Landløperne var litt bitt av vm-basillen. Det var riktignok mange likheter mellom Moskva og Land denne onsdagskvelden i august 2013: Temperatur godt over 20 grader og et startfelt på størrelse med et finaleheat på 800 meter. Kanskje det er nettopp på 800 meter at Usain Bolt og Mo Farah kommer side om side over mål. Det var knyttet spenning til denne storslagne duellen ved renseanlegget på Dokka. Duellen mellom de alltid halvtsatsende Vestrumsbrødrene. Mens storebror prøvde Bolts utpsykingstaktikk gikk lillebror for den litt mer harmløse og ikke like fryktinngytende Mobot-poseringen til Mo Farah. Det storebror kanskje glemte var at det skulle løpes 3500 meter, noe som ikke favoriserer en sprinters egenskaper. 

Sommerferiens trening har gått som forventet. At det har gått som forventet vil ikke si at det har gått som planlagt. Hmmm, det er kanskje et tegn på at planleggingen ikke har vært helt realistisk… Sommerferieøktene har ofte blitt feriepreget …(!). Det vil si litt lapskausaktig. Lite gjennomtenkte økter og lite kvalitetsøkter. Heller ikke veldig mye kilometersanking. Enkelte uker har jeg vært oppe i 70 kilometer, men andre har vært nede i 25. Snaue to ukers campingferie i telt med to unger og ”kjæring” (Beklager uttrykket Anne Mari, men det var egentlig det som passet i denne sammenhengen) gjorde også at det ble igjen lite energi til solide løpeturer. Timesvis med bilkjøring, blodsukkernivåer på berg- og dalbanetur, leting etter gode campingplasser, rigging av 16m2 stort hustelt, oppblåsing av liggeunderlag, ut med alt utstyr, handle mat, fyre opp stormkjøkken, lete etter lekeplasser og sanitæranlegg, desperate forsøk på å roe ned ungene leeenge etter ordinær sengetid, for så ved nærme...

Fy for ei gørr reklame. Pelle (eller var det proffen?) er ikke den samme lenger. Uansett... Litt mengde må til. Ferien inneholdt ikke de store treningsmengdene. Innlegg om det er i tura.... Nå er hverdagen igang igjen, og jeg ser at langturpulsen ikke helt står i stil med nivået før ferien. Det er et tegn på at jeg må skjerpe meg. I dag ble det to økter, en slags dagens dobbel. Løping til og fra jobb med andre ord. To ganger elleve kilometer. Mårråøkta går som regel rolig. Jeg bestemte meg for å holde pulsen under 140 noe som er lav sone to for meg. Det gikk greit til Lyngstrand og sånn litt over halvveis, men som vanlig overstyrer kilometertider pulsen og jeg lar meg rive med. Jeg så utover i økta at jeg kunne komme inn til et snitt på fem blank på kilometeren. Men da måtte jeg bryte 140-grensa med kanskje ti slag siste kilometeren. Selvsagt gjorde jeg det og krøp faktisk godt opp i sone 3 siste 500 meter i motbakke. Men så snittet jeg på 4.59 også da..... Hmmm er dette et godt ell...